Årets forskningstildeling fra Kreftforeningen

Sandra Lopez-Aviles (NCMM), Marit Veierød (IMB), Kjersti Flatmark (Klinmed), Emily Burger (Helsam) og Anthony Mathelier (NCMM) fikk alle støtte for sine prosjekter ved Kreftforeningens tildeling 2018.

Emily Burger, Anthony Mathelier, Sandra Lopez Aviles og Marit Veierød

Fire fornøyde forskere ved fakultetet som fikk tildelt forskningsmidler fra Kreftforeningen i høstens åpne utlysning. F.v. Emily Burger, Anthony Mathelier, Sandra Lopez Aviles og Marit Veierød. Foto: UiO

Kreftforeningen delte ut 160 millioner til forskning i årets åpne utlysning. Rundt tretti ulike prosjekter fikk støtte. Fem av disse prosjektene er fra Det medisinske fakultet. I tillegg har en av våre forskere i dobbeltstilling valgt å søke om midler med Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus som vertsinstitusjoner. Flere tilknyttede forskere fra våre forskningsmiljøer SFF CanCell og K.G. Jebsen-senter for B-cellekreft har også fått støtte.

⇒ Denne saken ble oppdatert 24. januar i forbindelse med at Kjersti Flatmarks prosjekt ble flyttet til UiO.

Fem prosjekter fra MED-fakultetet

Marit Veierød (IMB) og Emily Burger (Helsam) ble tildelt midler under Kreftforeningens satsning på at "Flere skal unngå kreft: Mange krefttilfeller kan forebygges". Kjersti Flatmark (Klinmed) og Anthony Mathelier (NCMM) vant frem i kategorien for "Bedre behandling: Effektiv behandling gir bedre overlevelse". Prosjektet til Sandra Lopez Aviles (NCMM) fikk midler innen kategorien "Mer kunnskap om kreft". Dette er prosjektene:

Forsker fra MED med søknad fra Universitetssykehusene

  • Torbjørn Omland: Forebygging av hjerteskade ved tilleggsbehandling under brystkreftbehandling. 
    Tildeling Ahus: 5 300 000

Støtte til prosjekter fra forskningsmiljøer ved fakultetet 

K.G. Jebsen-senter for B-cellekreft

  • Anders Tveita: Immunterapi mot solide kreftformer. Utvikling av ny type cellulær immunterapi med effekt mot solide svulster.
    Tildeling OUS: 7 878 000

CanCell – Senter for kreftcelle-reprogrammering

  • Leonardo Meza Zepada: Genetiske forandringer i kreftsvulster. Kartlegging av endringer i kreftsvulster over tid kan gi bedre behandling av GIST-pasienter.
    Tildeling OUS: 5 675 000
  • Jørgen Wesche: Utvikling av målrettet medisin. Hvordan kan presisjonsmedisin tilbys som behandlingsform til flere pasienter?
    Tildeling OUS: 5 455 000 kroner.
  • Camilla Raiborg: Cellens blærers betydning for spredning. Hvordan hindre at kontakt mellom blærer i celler fører til utvikling og spredning av kreft?
    Tildeling OUS: 7 700 000 kroner.
  • Kaisa Haglund: Bananfluer og kreftceller – hva har de til felles? Og kan det hjelpe oss å oppdage kreft tidligere?
    Tildeling OUS: 4 957 000

Andre UiO-prosjekter som fikk støtte

  • Cinzia Anita Maria Progida: Betydningen av cellens gjenvinningsstasjon. Hvordan påvirker cellens gjenvinningsstasjon kreftutvikling og -behandling?
    Tildeling MN-fakultetet: 4 420 000 kroner. 

Bilde fra tildelingen 2018. Instituttleder ved IMB, Lene Frost Andersen, representerte UiO og tok imot plakett på vegne av UiO. Foto: Kreftforeningen

MED-prosjektene som fikk forskningsmidler

Er genet skrudd på?

– Hvordan kontrollerer muterte gener hvilke gener som er «skrudd på»?

Prosjektleder: Sandra Lopez Aviles, Universitetet i Oslo
Støttes med: 3 000 000 kroner fra forskningstildelingen 2018    

Dette prosjektet skal studere hvordan hyppig muterte gener i brystkreft kontrollerer hvilke gener som er «skrudd av eller på» – det vil si om de virker som de skal, eller ikke. Bare når den riktige beskjeden (næringsstoffer, hormoner) kommer, aktiveres et bestemt gen og blir til et protein med en bestemt funksjon i en celle. Da blir genet skrudd på. Prosjektet skal også studere hvordan brystkreftceller unnslipper mangelen på næring som finnes i en svulst. 

Bedre forebygging og optimal risikokategorisering etter føflekkreft

– Vil finne ut om fysisk aktive er en spesielt utsatt gruppe for føflekkreft.

Prosjektleder: Marit Veierød, Universitetet i Oslo
Støttes med: 2 600 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Føflekkreft er krefttypen med sterkest økning i Norge, vi har høyest dødelighet i Europa, og internasjonalt er Norge topp fem i forekomst, tapte friske leveår og dødelighet.

Nylig fant en stor studie at fysisk aktive er en utsatt gruppe for føflekkreft. Dette er lite studert og prosjektgruppen vil undersøke UV-eksponeringen blant fysisk aktive og inaktive, og avklare sammenhengen mellom fysisk aktivitet og føflekkreft.

Hvordan forebygge livmorhalskreft i en tid med HPV-vaksine?

– Prosjektet vil tette kunnskapshullene i hvordan Norge forebygger livmorhalskreft på best mulig måte.

Prosjektleder: Emily Burger, Universitetet i Oslo
Støttes med: 5 000 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

I Norge rammes omlag 350 kvinner av livmorhalskreft hvert år og rundt 80 kvinner dør av kreftformen. De som overlever sliter ofte med seneffekter og redusert livskvalitet i mange år etter behandling. I dag har Norge flere metoder for å forebygge livmorhalskreft, som HPV-screening og HPV-vaksine, men det utpeker seg noen kunnskapshull i bruken av disse metodene.

Prosjektets mål er å finne optimale strategier som forebygger livmorhalskreft og reduserer sykdomsbyrden for alle sosiale grupper, samtidig som man sikrer at ressursene brukes effektivt. Prosjektgruppen vil gjennomføre en rekke analyser, samarbeide tett med kliniske eksperter og beslutningstakere, og ha sterkt fokus på implementering og kommunikasjon av resultatene.

Digitalisering for bedre, persontilpasset behandling

– Prosjektet vil utvikle et dataprogram for undersøkelse av DNA som gir bedre kreftbehandling.

Prosjektleder: Anthony Mathelier, Universitetet i Oslo 
Støttes med: 4 614 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Persontilpasset behandling er av mange betegnet som fremtidens kreftbehandling. Men for å kunne tilby dette, må behandlende lege ha detaljert kunnskap om den enkelte pasients DNA. Dette prosjektet har som mål å utvikle et dataprogram som kan tolke og prioritere personlige variasjoner i DNA-et som på sikt vil hjelpe legene til å stille riktig diagnose og gi riktig behandling til hver enkelt pasient.

Genanalyser av kreftspredning til bukhinnen

– Hvorfor er spredningssvulster til bukhinnen så aggressive og lite reaktive på behandling?

Prosjektleder: Kjersti Flatmark, Oslo universitetssykehus
Støttes med: 6 582 234 kroner fra forskningstildelingen 2018

Kreftspredning til bukhinnen oppstår når kreftceller løsner fra svulsten og kommer direkte ut i bukhulen. Slik spredning er vanlig ved tykk- og endetarmskreft, og har svært dårlig prognose hvis ikke all kreft kan fjernes ved en operasjon.

I prosjektet vil vi foreta genanalyser av spredningssvulster fra bukhinnen hos pasienter med tykk- og endetarmskreft for å forstå hvorfor de er så aggressive og hvorfor de ikke reagerer på behandling. Det langsiktige målet med prosjektet er å kunne tilby ny behandling til denne sårbare pasientgruppen.

Av Silje M. Kile Rosseland
Publisert 8. nov. 2018 14:58 - Sist endret 7. mars 2019 14:45