English version of this page

Slik lykkes du med ITN-søknaden

Fikk tilslag: Hesso Farhan (IMB) er koordinator for et ITN-konsortium og med-koordinator i et annet. Hartmut Luecke (NCMM) og Tom Eirik Mollnes (Klinmed) er partnere i hvert sitt konsortium. Alle fikk de tilslag på søknaden i 2019. Nå kan du planlegge din ITN-søknad for 2020.

Bildet kan inneholde: tavle, design, rom.

Hesso Farhan er koordinator for ITN-konsortiet SAND og med-koordinator for ITN-konsortiet SECRET. 

Foto: Silje Kile Rosseland, UiO

ITN står for "Innovative Training Networks" og et Marie S. Curie ITN-konsortium er et nettverk for forskerutdanning, kunnskapsdeling og kompetansebygging. Kandidatene måles på vitenskapelig kvalitet, nyskapende måter å utdanne phd-studenter til en fremtidig karriere i og utenfor akademia, og evne til å gjennomføre hoved- og delprosjekter på beste måte innenfor de gitte rammene.

Du trenger et bredt nettverk

For å kunne søke må du ha etablert samarbeidspartnere ved andre universiteter og forskningsinstitusjoner samt industripartnere på forhånd. Det er en bragd i seg selv å få satt sammen et slikt nettverk, slik professor Hesso Farhan har fått til med god støtte fra sin med-koordinator Anne Simonsen. Hun har allerede nådd fram med sin søknad som koordinator for et nettverk tidligere.

Jevnlig kontakt og erfaringsdeling i ITN-nettverket

Slik foregår det: Koordinatoren i nettverket fordeler stipendiater til partnerne i konsortiet. Industripartnerne har ikke egne stipendiater, men stipendiatene får komme på utveksling og bruke deres avanserte utstyr. Stipendiatene får også jobbe på bedriftens lab sammen med de ansatte for å utveksle erfaringer og metoder. Noen ganger rekrutterer firmaene nye ansatte fra nettverket, så dette er en vinn-vinn situasjon for alle parter.

Farhans ITN-konsortium, SAND, skal møtes en gang i året. I tillegg vil stipendiatene hospitere, gjøre "secondments", i perioder hos de ulike partnerne, delta på seminarer og ta kurs som settes opp for deltakerne i SAND.

Professor Farhan ved sitt nye supermikroskop som står til disposisjon for de nye ITN-stipendiatene.
Foto: Silje Kile Rosseland, UiO

Som koordinator for SAND har Hesso Farhan fordelt stipendiatstillingene likt mellom samarbeidspartnerne, én stilling til hver. I konsortiet SECRET, hvor han er med-koordinator, har han fått to stipendiater. Til sammen får han altså tre stipendiatstillinger over fire år.

Hvordan få tilslag?

Dersom man ikke når opp i konkurransen i første omgang, gir evalueringen av søknadene  tydelige tilbakemeldinger på hva man bør forbedre. Du kan også delta på et søknadskurs i regi av Forskningsrådet og UiO. De fleste som vinner frem har sendt den samme søknaden inn i flere runder først.

Fakultetets EU-rådgivere kan også støtte i søknadsarbeidet og lese igjennom den hvis du kommer med den i god tid. Professor Farhan tok kritikken av fjorårets søknad på alvor. Blant annet gjorde han om et kort kurs til en hel uke i samarbeid med firmaet Thermofisher. Det nye kurset gir deltakerne i konsortiumet viktig og ny kunnskap, og tilførte søknaden den siste prikken over i'en som løftet søknaden fra 87 % til fantastiske 97 % og helt til topps i konkurransen om midlene.

UiO supplerer lønnen til Marie S-Curie-stipendiatene. Søknadene må derfor alltid støttes av instituttledelsen på forhånd.

Fem milliarder kroner i potten for 2020

ITN er delt opp i European Training Networks (ETN), European Industrial Doctorates (EID - nærings-phd) og European Joint Doctorates (EJD - fellesgrad). Det er ingen begrensninger på fagfelt, og ingen forhåndsdefinerte tema. Søknadsfristen er 14. januar 2020. Mer enn fem milliarder kroner ligger i potten når det for siste gang i Horisont 2020 utlyses midler til Marie Sklodowska-Curie actions populære forskerutdanningsnettverk.

Det tar tid å få på plass et nettverk, så tiden er inne for å forberede søknaden nå. Få med deg infomøtet 18. september.

Man må beregne å prøve igjen et par ganger for å få tilslag. Det vil komme tilsvarende utlysninger i nytt rammeprogram som man kan forsøke seg på om ITN 2020-søknaden ikke får tilslag.

Dette er de fire nye konsortiene der fakultetet deltar:

1. SAND – Secretion, Autophagy and their role in Neurodegeneration

Sykdommer der hjernecellene ødelegges blir vanligere og vanligere jo eldre befolkningen blir. I de fleste av disse sykdommene er det en ubalanse mellom syntese, sortering og degradering av proteiner. Nettverket Farhan koordinerer skal trene en ny generasjon forskere i de fundamentale intracellulære prosessene som styrer nivået av proteiner i cellene.

Koordinator:  Hesso Farhan, UiO. Med-koordinator: Anne Simonsen, UiO

  1. Christian Behrends, Ludwig Maximilians University, Munich, Germany
  2. Sabine Liebscher, Ludwig Maximilians University, Munich,
  3. Germany Christoph Kaether, Leibniz Institute on Ageing, Jena, Germany
  4. Catherine Rabouille, Hubrecht Institute, Netherlands
  5. Georg Haase, INSERM, France
  6. Per Nilsson, Karolinska Institute, Sweden
  7. David Rubinsztein, Cambridge Institute for Medical Research, UK
  8. Thomas Vaccari, University of Milan, Italy
  9. Siddharthan Chandra, University of Edinburgh, UK
  10. Hilal Lashuel, EPFL, Switzerland
  11. Afshin Samali, CellStressDiscoveries, Ireland
  12. Erik Christensen, PreDiagnostics, Oslo
  13. Gianpiero Lazzari, DarwinMicrofluidics, France  

Partnere:

  • Koret Hirschberg and Roded Sharan from the University of Tel-Aviv, Israel
  • Laurence Bindoff, University of Bergen, Norway
  • Følgende industriselskaper er involvert: GenoSplice, Thermo Fisher, BioTalentum

2. SECRET – Exploitation of the SECRETory pathway for cancer therapy to address European research

Koordinator: Angelika Hausser, University of Stuttgart. Med-koordinator: Hesso Farhan, UiO.

Det er mange ting som endrer seg hos kreftceller når de utvikler seg og blir mer aggressive. En av driverne i denne utviklingen er økt utskillelse fra cellene. Prosjektets forskere skal se på den gjensidige påvirkningen mellom kreftcellenes utvikling og cellulære mekanismer for sekresjon.

3. CORVOS 

Tom Eirik Mollnes er partner "CORVOS – COmplement Regulation and Variations in Opportunistic infectionS".

Noen patogener utnytter at noen personer har svekket immunforsvar. De forårsaker det vi kaller opportunistiske infeksjoner, som kan være vanskelige å behandle. Da er immunsystemet avhengig av en serie proteiner kalt komplementsystemet. Prosjektets forskere skal tette huller i kunnskapen om hvordan komplementsystemet stopper slike opportunistiske infeksjoner. De skal også se på hvordan komplementsystemet kan brukes i behandling.

4. PROTON

Hartmut Luecke fra NCMM er partner i prosjektet "PROTON – Proton transport and proton-coupled transport".

Vi behandler mange sykdommer med medisiner, men hvordan virker de på molekylært nivå? Hvordan påvirkes cellene? Her trenger vi mer kunnskap. En ting av interesse er hvordan celler benytter hydrogenioner (protoner) for å transportere ting over membraner. Her er det mye upløyd mark, og det er her prosjektets forskere skal gjøre en innsats.

 

Av Silje M. Kile Rosseland
Publisert 3. sep. 2019 14:23 - Sist endret 10. sep. 2019 15:41