Bjarne Bogen tildelt Kong Olav Vs kreftforskningspris

Det var full enighet i juryen da Bjarne Bogen ble kåret til årets prisvinner. I vårt intervju benytter han anledningen til å gi råd til yngre forskere og å se fremover.

Portrettfoto av Bjarne Bogen. Bogen i mørkeblåskjorte foran en mur.

Professor Bjarne Bogen får Kong Olav Vs kreftforskningspris 2020. Foto: Jorunn Valle Nilsen, Kreftforeningen.

Bjarne Bogen får prisen for «det fremragende arbeidet han har gjort til nå, men også fordi utvalget tror han vil levere utmerkede forskningsresultater i fremtiden», skriver Kreftforeningen på sine nettsider.

Rektor gratulerer Bjarne Bogen med den prestisjetunge prisen

UiOs Rektor Svein Stølen sier i en uttalelse:

Portrettbilde av rektor Svein Stølen. Foto: UiO
Rektor Svein Stølen. Foto: UiO.

– Jeg gratulerer Bjarne Bogen med den prestisjetunge Kong Olav Vs kreftforskningspris. Prisen viser viktigheten av langsiktig grunnleggende forskning.

Det er imponerende og inspirerende å se hvordan Bogen evner å se og arbeide med forskning og innovasjon integrert og helhetlig.

Resulatene av arbeidet gir kunnskap av stor verdi for samfunnet og betyr mye for enkeltmennesker rammet av sykdom.

I tillegg til å være forsker har mange av oss i den siste tiden blitt kjent med Bogens arbeid som med-gründer i det fremadstormende selskapet Vaccibody hvor han i dag er leder av det vitenskapelige panelet. Et selskap som i dag regnes som et av landets mest verdifulle biotekselskaper. Vaccibody teknologien ble utviklet i hans laboratorium.

Et opphold i Sveits la grunnlaget for dagens kreftvaksine

Bogens karriere startet imidlertid på 80-tallet. Han legger spesielt vekt på det å søke ut og besøke gode forskningsmiljøer. 

– Jeg tror det er viktig å oppsøke gode forskningsmiljøer tidlig i forskerkarrieren.

Etter at jeg hadde avlagt doktorgraden i ved Universitetet i Tromsø dro jeg til Basel Institute for Immunology, som var datidens mekka innen immunologi. Her møtte jeg mange dyktige internasjonale forskere og lærte masse, forklarer Bogen.

Senere hadde han lengre forskningsopphold ved Stanford University, Dana Farber Cancer Institute/Harvard University, Mount Sinai i New York og Scripps i San Diego. Han legger spesielt vekt på oppholdet ved Basel. Det var der han gjorde oppdagelsene som la grunnlaget for dagens kreftvaksine.

– Hva jeg fikk utført ved dette sveitsiske forskningsinstituttet, og de kontakter jeg fikk, har betydd svært mye for min senere forskerkarriere, forklarer han. Disse forskningsoppholdene har gitt meg viktige impulser og har hatt betydning for hvilken retning min forskning har tatt. 

Oppfordrer unge forskere til å besøke gode forskningsmiljøer

Bogen oppfordrer unge forskere til å oppsøke gode forskningsmiljøer, både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig påpeker han at slike miljøer kan både inspirere deg og hjelpe deg videre i karrieren.

– Du må forfølge interessene dine! Forskning må være moro! Samtidig er det jo fint om du velger et forskningsfelt som andre også synes er interessant. Og at resultatene kan bli til nytte for mennesker, sier Bogen engasjert.

Dekanen fremhever Bjarne Bogen som en fremsynt innovatør

Portrettbilde av dekan Ivar Prydz Gladhaug
Dekan Ivar Prydz Gladhaug. Foto: Øystein Horgmo, UiO.

Dekan Ivar Prydz Gladhaug gratulerer Bjarne Bogen hjerteligst og sier at MED er umåtelig stolte over at en av fakultetets mest profilerte forskere får denne høyhengende utmerkelsen.

– Bogen har gjennom mange år bidratt med fremragende forsking og vært en sentral aktør i fakultetets tunge immunologiske forskningsmiljø, i tillegg til at han også har vært en fremsynt innovatør i vaksinefeltet.

Dekanen av slutter med å si at prisen er meget velfortjent og viser betydningen av langsiktig og konsentrert forskningsinnsats.

Bjarne Bogens oppskrift på en vellykket forskerkarriere

Det holder imidlertid ikke bare med gode idéer, og på spørsmål på hva som skal til, kommer han med en ganske så konkret oppskrift:

  • 20% interesse og nysgjerrighet
  • 20% hardt arbeid
  • 20% intelligens (jeg hater å si det, men det spiller nok en rolle)
  • 10% stahet
  • 10% fleksibilitet (det nytter ikke å være sta når du faktisk har kjørt deg inn i en blindgate - du må snu)
  • 10% teft
  • 10% flaks

– I tillegg er det viktig å ha et liv utenfor jobben. Det er fint å ha en livsledsager som aksepterer at du bruker mye tid på din forskning. Og fint med familie, venner og fritidsaktiviteter.

Bildet kan inneholde: mikroskop, vitenskapelig instrument, laboratorium, undersøkelser, maskin.
Professor Bjarne Bogen har en oppskrift til de som ønsker seg en forskerkarriere. Foto: Jorun Valle Nilsen, Kreftforeningen.

Fakta om Kong Olav Vs kreftforskningspris 

Prisen deles ut hvert år ut til en kreftforsker eller en forskergruppe som har bidratt til å fremme den norske kreftforskningens kvalitet og omfang. Innstillingsutvalget vurderer kandidatene opp mot følgende kriterier:

  • Kandidatens forskning skal ha klar kreftrelevans.
  • Hovedvekten av forskningen skal ha funnet sted ved en norsk forskningsinstitusjon og bidratt til styrking av det norske forskningsmiljøet.
  • Forskeren skal ha oppnådd internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid, bidratt til ny innsikt og kunnskap innenfor forskningsfeltet, og til bred formidling av sine resultater.

Foretrekker å forske med en hypotese som utgangspunkt

Bjarne Bogen er blitt 69 år, men han har ingen planer om å hvile på laurbærene av den grunn. Bogen ser fremover.

I det siste har forskningen hans blitt brukt til å styrke kroppens immunforsvar mot influensa og andre infeksjonssykdommer.

Forskere i hans laboratorium har engasjert seg i utvikling av en Covid-19 vaksine basert på Vaccibodies.

Selv om Bogen fortsatt tenker fremtidsrettet, er ikke tendensen i dagens forskning noe som fenger ham.

Immunologisk forskning blir mer og mer teknologisk drevet med generering av store mengder data som forskeren så må dissekere, med hjelp av stor datakraft, for å finne sammenhenger. 

– Dette er ikke forskning etter min smak, jeg synes den lett blir kjedelig. Men bevares, man får mye viktige data ved en slik tilnærming og det er heldigvis mange forskere som er slik skrudd sammen at de liker det. Dette er selvsagt nyttig, men altså ikke helt min stil. 

– Selv er jeg litt gammeldags. Jeg liker hypotesedrevet forskning hvor jeg stiller et spørsmål, designer et eksperiment og får et klart svar. 

Tror immunologisk forskning blir enda mer relevant i tiden som kommer

Bogen peker til slutt på en tendens at immunologisk forskning blir mer fokusert på mennesker enn på mus. Dette er fordi man nå har fått mye bedre teknikker for å studerere immunsystemet hos mennesker. 

– Dette gjør jo selvsagt immunologisk forskning mer medisinsk relevant, og det er jo bra. Innen mitt spesiale, kreftimmunologi, har man de siste årene gjort kvantesprang. Det spørs om man ikke etter hvert "stanger i taket", men jeg tror nok at vi fremdeles vil se betydelige framskritt, avslutter Bjarne Bogen.

Av Thomas Olafsen
Publisert 7. jan. 2021 09:12 - Sist endret 26. jan. 2021 11:26