Er det mulig å drive medisinsk forskning i konfliktområder?

For å gi best mulig medisinsk behandling må vi kunne forske. Dette gjelder også i krig- og konfliktområder, selv om det er krevende. Hvordan foregår dette arbeidet, og hva oppnår vi?

Morten Rostrup i arbeid for Leger Uten Grenser

Morten Rostrup i arbeid for Leger Uten Grenser. Foto: HARALD HENDEN, VG.

Jeg har de siste 25 årene i Leger Uten Grenser arbeidet i en rekke krig- og konfliktområder rundt om i verden. De medisinske utfordringene er svært store, men for å gi best mulig behandling til våre pasienter i felt trengs det forskning også her.

I Syria møtte jeg en pasient på 25 år. Han hadde en livstruende infeksjon og var på vei inn i et septisk sjokk. Kort tid før hadde han blitt operert på en liten provisorisk klinikk i en kjeller like ved frontlinjen. Klinikken hadde blitt overfylt av skadde, og den hygieniske standarden var langt under det akseptable.

Min pasient hadde nå fått en sekundærinfeksjon etter den første livreddende operasjonen ved fronten. Han måtte opereres på nytt og etter flere dagers intens behandling overlevde han.

Han var ikke den eneste med dette problemet. Livstruende infeksjoner var hyppige, og alvorlig antibiotikaresistens gjorde behandlingen utfordrende.

I tillegg ble vi vitne til bevisste angrep på sykehus og klinikker, vaksinasjonsprogrammer som stoppet opp med blant annet opp bluss av polio, mangel på insulin til diabetespasienter, og unge pasienter som får lunger fulle av væske på grunn av manglende dialyse.

Dette er ikke unikt for Syria

Krig og konflikt har svært mange helsekonsekvenser utover de direkte skadene man kan få i selve krigshandlingene.

Hvordan kan vi yte best mulig helsehjelp i slike situasjoner? Kan vi i det hele tatt foreta en pålitelig kartlegging av behov under slike forhold? Kan vi drive forskning? Kan vi teste ut nye behandlingsprinsipper?

Kan vi gjøre behandlingen bedre?

Vårt primære utgangspunkt i konfliktområder vil alltid være å redde liv ved å basere oss på vel anerkjente medisinske behandlingsprinsipper. Likevel må vi ha et kritisk blikk på det vi gjør, og vi må spørre oss: Kan vi gjøre dette bedre? Det er utgangspunktet for vår operasjonelle forskning. Det er likevel et sett av problemer ved å drive kartlegging og forskning i et konfliktområde.

Noe av det viktigste er å systematisk kartlegge de medisinske behovene. Hva slags sykdommer ser vi? Hva slags typer skader forekommer? På denne måten kan vi tilpasse vår behandling bedre, og vi kan samtidig dokumentere helsemessige konsekvenser av konflikten.

Det å integrere forskning med å gi helsehjelp i et konfliktområde byr på mange utfordringer:

  • Sikkerhet for pasienter, helsearbeidere og forskere vil alltid være en utfordring i aktive konfliktsoner.
  • Det er også viktige spørsmål rundt mulighetene for informert samtykke hos pasienter, etiske vurderinger og ikke minst tillit mellom helsearbeidere og pasientene.
  • Som akuttmedisinsk lege er min fremste oppgave å redde livet til pasienten min, ofte under svært krevende forhold og noen ganger med begrensede ressurser og tid. Det ikke helt uvanlig at man som lege opplever at forskere kan komme i veien, og at det kan være vanskelig å se behovet for forskning i en travel hverdag.
  • I mange tilfeller er det svært vanskelig å få tall og statistikk som er til å stole på fra andre aktører.
  • Det er ikke alltid partene i en konflikt er så interessert i å kartlegge sykdom og skader.
  • Forholdene i et konfliktområde kan endre seg raskt, og det man har dokumentert på ett sted på ett tidspunkt, kan kort tid senere ikke gjelde lenger.

Leger Uten Grenser har etablert flere satsinger

På tross av utfordringer driver Leger Uten Grenser medisinsk kartlegging og samler inn data i alle prosjektene våre.

Ved hjelp av pengene fra Nobels fredspris etablerte vi DNDi – Drugs for neglected diseases initative. Formålet er å forske og utvikle medisiner og vaksiner spesifikt rettet mot pasientgrupper som blir rammet av neglisjerte sykdommer. Dette er pasienter som ikke blir prioritert av den profitterende farmasøytiske industrien.

I tillegg har vi også et eget forskningssenter, Epicentre, hvor vi også samarbeider med andre aktører.

Det er mange forskningsprosjekter som fortjener å vises frem, her beskriver jeg noen av dem.

Vi utvikler medisiner for pasienter som ellers ikke prioriteres 

Sovesyke, som er en dødelig parasittsykdom, rammer spesielt befolkningen i deler av Den demokratiske republikken Kongo. Landet har vært rammet av kronisk konflikt gjennom årtier.

DNDi ønsket likevel å teste ut en ny behandling i landet. Hvis behandlingen var effektiv, ville den være en «game changer» i bekjempelsen av denne sykdommen og bane veien for å utrydde sovesyke helt.

Etter omfattende planlegging, oppbygning av lokale forskningsnettverk, lot det seg gjøre å gjennomføre en komplett fase III studie i Kongo. Medisinen er nå endelig godkjent og redder liv hver dag.

I samarbeid med legemiddelselskapet Sanofi er dette den første medisinen som er utviklet av DNDi fra start til slutt. Prosjektet ble støttet av land som Norge, Frankrike, Tyskland, Nederland, Spania, Sveits og Storbritannia, samt private givere.

I tillegg til å utvikle selve medisinen, har prosjektet også demonstrert en alternativ modell for forskning og utvikling av medisiner.

Antibiotikaresistens blant krigsskadde

Antibiotikaresistens er et økende og alvorlig problem som vi også ser i konfliktområder.

Krigsskader er assosiert både med mikrobiell forurensing (bakterier og annen forurensning i sår) og skade av overliggende bløtvev. Risikoen for alvorlige infeksjoner er meget høy. Det er derfor viktig å få en god oversikt over de viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismene ved krigsskader.

Det har vist seg svært vanskelig å få kartlagt disse infeksjonene på en god måte. Det skyldes vanskelig tilgang til pasienter, begrenset tilgang til avanserte analyselaboratorier og omfattende bruk av antibiotika.

Leger Uten Grenser arbeider med et stort prosjekt med krigsskadde pasienter fra Jemen, Irak og Syria som er henvist rekonstruktiv kirurgi i Amman i Jordan. I denne studien tas det sikte på oppfølging av pasienter over 1 år. Betydningen av multiresistente bakterier blir spesielt kartlagt.

Ebola: Konflikt er bare én av utfordringene

Jeg har selv arbeidet med ebola-utbruddet i Vest-Afrika i 2014-2016. Sykdommen er svært brutal med høy dødelighet.

Da jeg arbeidet i Liberia, fantes det verken medisiner eller vaksine. Det var hjerteskjærende å se så mange unge pasienter dø uten å ha noen effektiv behandling å gi dem. Det rådet ekstremt mye frykt og skepsis. 

Da Øst-Kongo ble rammet av ebola i 2018-2020 var det første gang et utbrudd fant sted i et aktiv konfliktområde. På grunn av erfaringene fra Liberia hadde vi en langt større forståelse av sykdommen.

I tillegg fantes det en vaksine og medisiner under utvikling. Leger Uten Grenser var involvert i studier knyttet til både medisiner og vaksinebruk.  

Til tross for at vi hadde mer erfaring, har vi i etterkant kalt den overordnede responsen en katastrofe. Det tok to år å stanse utbruddet, og dødeligheten var høy. Mye skyldtes nok en for ensidig oppmerksomhet rundt selve ebolautbruddet, mens annen helseomsorg for lokalbefolkningen ble satt på vent eller neglisjert. Dette førte til svært liten tillit i lokalbefolkningen.

Tross disse faktorene, ble det gjennomført videre forskning rundt både spesifikk behandling og vaksinebruk.

Det nytter! Derfor må vi også fortsette med forskning

Det er mange utfordringer ved å drive medisinsk forskning i krigs- og konfliktområder. Mye av forskningen er mer kartlegging av sykdommene og skadene.

Å teste ut nye behandlingsprinsipper er også mulig, men byr som vi har sett på omfattende problemer. En del forskning på krigsrelaterte sykdommer kan derfor lettere gjøres på pasientgrupper som er evakuert fra de aktive konfliktområdene.

Selv om vi ser utfordringer, er det viktig å stadig søke ny kunnskap om de helsemessige konsekvensene av krig og konflikt, og hvordan vi best kan møte dem.

På den måten kan vi hele tiden sørge for å stå bedre rustet i å gi helsehjelp til de millionene av menneskene som lever i konfliktrammede områder rundt om i verden. 

Forskning i konfliktområder - seminar under Forskningsdagene 2021

Hvordan - og hvorfor - forsker man i krig og under pågående konflikter?

Leger Uten Grenser (som har 50-årsjubileum i år!) og Det medisinske fakultet inviterer  deg med inn i dette krevende, uforutsigbare og viktige landskapet.

Kom og hør feltarbeidere og forskere på Kulturhuset i Oslo 30. september eller se direkte strømming. Arrangementet er gratis, men krever påmelding. Klikk her for å se program og melde deg på.

 

Abonner på varsling av nye blogginnlegg

Emneord: krigsskader, anibiotikaresistens, ebola, epidemiologi Av Morten Rostrup
Publisert 24. sep. 2021 13:00 - Sist endret 1. okt. 2021 14:50
Lege undersøker et barns tunge

Medisinbloggen

En fagblogg fra Det medisinske fakultet, UiO.

Har du tips til temaer på bloggen? Send e-post til medisinbloggen@medisin.uio.no

Ønsker du beskjed når det kommer nye innlegg?
Abonner på oppdatering her