Medisinbloggen

Hva er greia med fastlegeordningen?

Det har vært snakk om fastlegekrise i mange år. Men angår det deg? Kanskje. En stabil fastlege kan forhindre sykehusinnleggelser og tidlig død.

En jente som holder en teddybjørn og legen hennes.

Mellom fastlege og pasient kan det bygges tillit. Foto: Colourbox.

Et gulgrønt værelse, fylt med snufsing, host og sveip på mobiltelefonen. Lave stemmer mellom kjente og ukjente, gamle og unge. Lukten av noe ubestemmelig. Er det parfyme eller vaskemiddel? Er det lukten av ukjent sykdom? Langs veggene står gråblå stoler, besatt av kropper i ulike fasonger og med varierende grad av bekymrede miner.

De litt slitne ukebladene er kommet tilbake etter pandemien. I et hjørne står en lekekrok, med små tremøbler, noen klosser i en kurv, kanskje et knottepuslespill og et tegneseriehefte som har vært rundet mange ganger. Med ujevne mellomrom ropes det etter Nilsen og Nguyen, Jakolski eller Johnsen. Kan du kjenne deg igjen?

Så ofte går vi til fastlegen

Venteværelset hos fastlegen er et rom flere tilbringer noe tid. Hvem er de som sitter der?

Det er de fleste av oss.

I gjennomsnitt går vi til fastlegen tre ganger i året (1). Nesten 16,5 millioner konsultasjoner i 2021. Kvinner litt oftere enn menn. Tre av fire kvinner er innom fastlegen minst en gang i løpet av året. For menn er tallet to av tre. På legevakten havner heldigvis bare hver sjette av oss i løpet av et år. Det er ganske vanlig å gå til fastlege, men stadig flere mister muligheten til dette. Det har vært skrevet og sagt mye om fastlegeordningen i media de siste årene. Ord som fastlegekrise og pasientkrise har vært hyppig brukt.

Angår dette deg? Det hadde vært fint å kunne si nei, men for stadig flere er dette et problem.

Det mangler fastleger over hele Norge

Mangel på fastleger er ikke lengre noe som bare skjer i distrikts-Norge. Bergen (2), Stavanger (3) og Trondheim (4) har lenge hatt manglende kapasitet i fastlegeordningen. Nærmere Oslo opplever både byer som Fredrikstad (5) og Drammen (6) det samme. Lister uten fastlege er blitt Norges vanligste fastlege (7).

Minst 215.000 innbyggere mangler fastlege (8). De får ikke bygget et tillitsforhold til én, fast lege. I stedet må de møte opp på en legevakt som ikke er planlagt for fastlegekontoroppgaver og der de møter stadig nye leger. Eller de kan bruke det private tilbudet utenfor den offentlige helsetjenesten. Dersom de har råd til det eller bor sentralt nok.

Derfor går folk til fastlegen: psykisk sykdom, vondter og snørr

Etter hvert blir det din tur. Du reiser deg og går inn etter å ha hørt Nilsen og Nguyen bli ropt opp før deg. Med deg har du en lapp der dagens problemstillinger er skrevet ned. Eller har du det klart for deg? Det vet du jo best selv.

Men hva er det egentlig som får alle andre til å oppsøke fastlegen?

Den vanligste grunnen er psykisk sykdom, med nesten 1,9 millioner konsultasjoner hos fastlege i 2021.
Vondter følger som nummer to med snaut 1,3 millioner konsultasjoner.
Snufsing og hosting teller omtrent like mange i et normalår.
Hjertesykdom er kontaktårsak i 2,5% av tilfellene, eller drøyt 410.000 konsultasjoner.
Nesten like mange som de som kommer for sukkersyke.
Kvinnehelse? 5% av fastlegenes konsultasjoner dreier seg om svangerskap og fødsel, eller underlivsplager.

Tillit er gudestoffet

Inne hos legen legger du frem plagene dine. Du opplever at noen problemer, eller gleder, er lettere å ta opp med legen enn med andre.

Mange gravide kommer gladelig for å bekrefte sitt svangerskap og lage svangerskapsjournal. En vond albue etter overdreven skriving på tastatur, eller tre døgn med øreverk, trenger du ikke en fastlege for å diagnostisere. Men du trenger kanskje å problemene bekreftet av en lege? Og nytten ved å møte en fast lege ved alle disse møtene er å bygge tillit.

–Tillit er gudestoffet som holder pasienten og legen sammen. Per Fugelli.

Per Fugelli beskrev viktigheten av et personlig forhold mellom lege og pasient. Han omtalte tilliten som «gudestoffet som holder pasienten og legen sammen» (9). Særlig viktig er tilliten når du blir syk og kroppen ikke lenger gjør som du ønsker. Det er viktig at du møter legen "i tillitens rom", ikke i "angstens rom".

KOPF er en forkortelse som står for Kontinuerlig, Omfattende, Personlig og Forpliktende (10). Dette har vært et ideologisk grunnlag for norsk allmennmedisin siden 1970-tallet. Verdiene det uttrykker bidrar til å bygge tillit i lege pasient forholdet.

– I Tillitens rom vil pasienten legge fram sitt egentlige ærend, også når dette er følsomt og pinlig. Angstens rom er fullt av masker og koder, skrev Fugelli også.

Det er vanskelig å snakke om skambelagte tema som rusmisbruk eller vold i nære forhold, om du ikke stoler på den du snakker med. Av og til trengs det noen møter for å bygge den tilliten som skal til. Det vet fastlegen.

Symptomer – skal jeg bry meg?

Og nå sitter du hos fastlegen. Hen spør om symptomer og hvordan disse påvirker hverdagen. Symptomer på sykdom er ganske vanlige blant folk. De fleste trenger ikke oppfølging av lege. Men denne gangen er du her.

En forsker som het White så på hvor mange voksne som opplever helseproblemer og bruker de forskjellige helsetjenestene. Han gjorde undersøkelsen sin på starten av sekstitallet (11), men den er senere gjentatt og den holder seg godt. Han så at tre fjerdedeler av voksne mennesker opplever et eller annet helseproblem i løpet av en måned. En fjerdedel av befolkningen trenger lege, men bare en liten del trenger spesialisthelsetjeneste eller sykehus.

Diagram som viser andelen mennesker som faller i kategoriene nevnt i figurteksten. — I løpet av en måned vil 750 av tusen voksne oppleve små eller store helseproblemer. 250 av tusen vil oppsøke lege, mens ni av tusen sendes videre til spesialist eller sykehus. Figur: adaptert fra The Ecology of Medical Care, New England Journal of Medicine.

Heldigvis, de fleste plager går over av seg selv. Men som pasient med plagsomme symptomer kan det være krevende å bare skulle se det an. Det blir ikke enklere om du blir møtt av en ukjent lege, som fort kan framstå som uinteressert og likegyldig når dette er tiltaket (12). Forklart på en god måte, derimot, kan det å se an være god oppfølging av deg.

Fugelli beskrev også dette i det personlige lege-pasient forholdet. I Tillitens rom «...er pasientens slå-seg-til-ro-med terskel lav, uten høye krav til teknologi. I Angstens rom skapes falsk trygghet gjennom unødvendige prøver og sofistikerte henvisninger.» I sistnevnte rom er det god anledning til å gjøre ukloke valg til unytte for symptomets eier.

Magne Nylenna beskrev dette fenomenet som DUST: diskontinuerlig, uforpliktende, snevert og teknologisk for drøyt 20 år siden (10). Høres det forlokkende ut?

I Tillitens rom er legen til stede som en helbredende kraft gjennom tillit, tro og håp. Som et tillegg til øvelser, egentrening og medisiner. Eller henvisning til noen som er flinkere til deler av medisinen enn fastlegen selv

Fastlegeordningen beskytter deg

Fastlegeordningen ble innført i 2001, og gir deg rett til fastlege. Denne retten er lovfestet (13). Kommunen du er i har en plikt til å tilby deg fastlege (14).

Hva skjer så for de minst 215.000 som er uten fastlege? De lider.

Martin Harbitz ved Nasjonalt Senter for Distriktsmedisin presenterte nylig sin doktorgrad på pasientsikkerhet i distrikt (15). Fastleger i distrikt har 23 ganger større risiko for en klagesak enn leger på sykehus. Stor arbeidsbelastning for fastlegene, lang reisevei til sykehus og jevnlige vikarbytter er mulige årsaker til flere pasientklager i distriktene. Ikke fordi legene ikke kan, men fordi oppfølgingen ikke blir kontinuerlig. Og fordi informasjon glipper i legebyttene.

Hogne Sandvik viste at folk som har hatt samme fastlege i mer enn 15 år, har 25% mindre dødelighet og nesten 30% mindre bruk av legevakt og akutte innleggelser (16).

Det er bra for vanlige folk. Og for samfunnsøkonomien. Derfor er det viktig med en stabilisering av fastlegeordningen.

Og på sitt beste er fastlegeordningen dette:

Tekstalternativ for video: Dette er fastlegen.

Dette er fastlegen
Jeg husker første gang jeg møtte deg. Du var så flink. Selv om du gråt masse.
Jeg husker den første fotballkampen din. Hvor mange mål du scoret.
Du har delt med meg det du ikke ville dele med noen andre. Og det du ikke kunne vente med å dele
med alle.
Vi har hatt noen tunge stunder sammen. Vi har følt oss maktesløse. Og uovervinnelige.
Livet er fullt av sorger og gleder. Men du står aldri alene