Jeg står i akuttmottaket og alarmen går. Ambulansen er på vei inn med en pasient som fremstår kritisk syk. Det er en 50 år gammel kvinne, frisk fra før. Hun har følt seg litt sjaber de siste dagene, hostet med slim og hatt vondt i hodet og kroppen. I morges var hun så utmattet at hun ikke kom seg ikke opp av sengen. Utover formiddagen ble det vanskeligere å få kontakt med henne, og familien ringte 113. Nå er hun på vei til akuttmottaket med sirener og blålys. Kan det være sepsis?
Hva er sepsis?
Sepsis er en livstruende sykdomstilstand der en infeksjon utløser en så kraftig reaksjon fra kroppens immunforsvar at organene svikter og pasienten kan dø uten rask og riktig behandling. Før i tiden ble det gjerne kalt blodforgiftning, men det begrepet har vi i helsevesenet lagt litt bak oss, fordi det ikke nødvendigvis behøver å være bakterier i blodet for å utløse denne farlige tilstanden.
Immunforsvaret kan drepe oss
Det virker kanskje litt rart at immunforsvaret skal være farlig for oss? Vi mennesker eksponeres hele tiden for bakterier og virus som kan gjøre oss syke, men et svært effektivt immunforsvar oppdager og bekjemper fortløpende de invaderende mikrobene.
Det kan være nyttig å tenke på immunforsvaret som Forsvaret. Immunforsvaret består av celler som er godt trente soldater med et arsenal av kraftige våpen de kan bruke mot mikrobene. De samme våpnene kan også skade våre egne celler og organer, og derfor har immunforsvaret en rekke innebygde stoppsignaler for å gi immuncellene beskjed om at faren er over og at de kan legge ned våpnene for denne gang.
Hvis du vil lære mer om immunsystemet kan du lese blogginnleggene Immunologi for dummies, som gir deg en introduksjon til immunsystemet, og Når immunsystemet feiler som omhandler noen av immunforsvarets feilskjær.
Immunforsvaret er egentlig fininnstilt for å reagere akkurat passe kraftig på en infeksjon, men noen ganger går det helt galt, og immuncellene fyrer løs, uten å få med seg stoppsignalene. Dette kan være en så stor belastning for kroppens organer at de ikke greier å gjøre jobben sin. Hjertet pumper svakere og blodårene blir slappe, slik at blodtrykket faller. Lungene puster ikke nok. Nyrene slutter å rense blodet for avfallsstoffer. Dette er tilstanden vi betegner sepsis, og selv med god og rask behandling vil en av fem pasienter som får sepsis dø av det.
Hvordan behandler vi sepsis i dag?
Pasienten min trilles inn på en akuttstue, og vi i behandlingsteamet forsøker raskt å avklare hvor alvorlig syk hun er. Trolig er det lungebetennelse, og hun har tegn til flere sviktende organer, som tilsier at infeksjonen har utløst sepsis.
Hjørnesteinen i behandlingen av sepsis er tidlig intravenøs antibiotika, for å drepe de sykdomsfremkallende bakteriene i lungene og gjøre det lettere for immunforsvaret å rydde opp uten å gjøre ytterligere skade på pasienten selv. I tillegg kan vi gi omfattende organstøttende behandling på intensivavdelingen, blant annet pustehjelp med respirator, medisiner for å støtte hjertet og stramme opp blodårene, og dialyse som renser blodet så lenge nyrene fungerer dårlig.
– Men...!? – Hva med immunforsvaret? Kan vi ikke be immuncellene om å roe seg litt ned?
Jo, trolig kan vi det. Vi har nemlig mange ulike medisiner som demper aktiviteten i forskjellige deler av immunforsvaret. Disse medisinene brukes i dag for å behandle såkalte autoimmune sykdommer, hvor immunforsvaret angriper pasientens egen kropp.
– Kan vi ikke bare gi disse immundempende medisiner til pasienter med sepsis, da?
Sepsispasienter trenger persontilpasset immundempende behandling
Nå kommer vi inn på det jeg og mine kolleger forsker på her på Ullevål sykehus.
Immunforsvaret består av utrolig mange forskjellige immunceller som i sin iver etter å drepe mikrober kan skade oss. Vi har derfor flere immundempende medisiner å velge blant. Utfordringen ligger i å finne riktig medisin til riktig pasient, en tilnærming som gjerne kalles persontilpasset medisin, eller presisjonsmedisin.
Per i dag har vi ikke en blodprøve eller annen test som kan fortelle oss hvilken medisin pasienten vi har foran oss trenger. Vi vil heller ikke dempe for mange deler av immunforsvaret samtidig, fordi da kan infeksjonen som startet det hele komme ut av kontroll, eller pasienten kan raskt bli syk med en ny bakterie eller et nytt virus.
Moderne stordatametoder kan hjelpe oss å tilpasse medisinbruken.
Vi på forskningsprosjektet SEPSOMICS ønsker å utvikle en slik test. For å komme nærmere har vi de siste par årene tatt en ekstra blodprøve av nesten to tusen pasienter som legges inn i akuttmottaket her på Oslo Universitetssykehus med mulig sepsis.
Normalt måles det kanskje 20-30 stoffer i blodet til akutt syke pasienter, mange av de samme som du får målt hos fastlegen iblant. De ekstra blodprøvene vi har tatt blir imidlertid undersøkt mye grundigere enn det.
Med moderne laboratoriemetoder skal vi studere titusenvis av gener og sjekke om immuncellene har tatt dem i bruk. Er de skrudd av eller på? I tillegg vil vi se på tusenvis av proteiner og andre små molekyler i blodprøvene.
Til sammen gir dette oss et svært detaljert bilde av hva som foregår i immunforsvaret til pasientene med sepsis.
For å finne mønstre i så store datamengder trenger vi hjelp fra datamaskiner. Vi bruker maskinlæringsalgoritmer, altså en type kunstig intelligens, for å dele pasientene inn i grupper. Inndelingen baserer seg på hvilken del av immunforsvaret som ser ut til å måtte dempes.
I neste omgang håper vi å utføre behandlingsstudier for å vise at det hjelper å gi nøye utvalgt immundempende medisin til de forskjellige gruppene vi finner blant sepsispasientene.
