Hva gjør en respirator?

Det er mye snakk om lungesvikt og bruk av respiratorer. Men hva er akutt lungesviktsyndrom? Og hvordan virker en respirator?

foto fra intensivenhet. Tre helsearbeidere i fullt smittevernutstyr og en pasient.

Det kan være mange årsaker til at lungene svikter. COVID-19 sykdom er en av dem. Foto: Marcus Yam/Polaris/NTB.

Mons er 45 år og ganske frisk fra før. Han er innlagt på intensiv med alvorlig oksygenmangel, men det skyldes ikke COVID-19. Han har akkurat vært gjennom en ganske rutinemessig operasjon for fjerning av galleblæren. I løpet av noen få dager etter operasjonen blir han voldsomt syk med blodforgiftning. Legene opererer ham på nytt og finner at den første operasjonen har laget et lite hull på tarmen. I løpet av de neste dagene svikter flere organer og han ligger på intensiv i «kunstig koma» på respirator. Gradvis trenger han høy konsentrasjon av oksygen på respiratoren og legene på intensiv er bekymret for at de ikke får nok luft i ham.

Når lungene svikter

Mons i historien utvikler akutt lungesviktsyndrom (ARDS – acute respiratory distress syndrom) i forbindelse med at han gjennomgår en alvorlig blodforgiftning. Pasienter som er COVID-19-syke kan også utvikle det samme syndromet.

Det er trolig ikke samme prosessen som driver frem lungesvikten, men symptomene fra og behandlingen av lungesvikten kan være ganske lik. Normalt er det en rekke mekanismer i kroppen som skal holde luftblærene i lungene (alveolene) fri for væske og fulle av luft. Ved ARDS svikter disse mekanismene.

Tegnet illutrasjon av lunger med friske luftfylte alveoler og syke værskefylte alveoler.
I friske lunger er luftblærene fylt med luft, slik at kroppen kan ta opp oksygen. Dette skjer langs veggene i luftblærene, der oksygenet i luften kommer i nærkontakt med blodårer. Fylles luftblærene med væske blir en mindre del av veggen tilgjengelig for oksygenopptak.
Karbondioksyd som skal ut av kroppen går over de samme veggene, men motsatt vei. Illutrasjon: Colourbox

I overgangen mellom blodårene og alveolene er det en barriere som hindrer væske i å lekke inn i alveolene – denne barrieren kan ødelegges. Normalt finnes det også noen proteiner i cellene som fungerer som lensepumper, slik at væske som kommer inn i alveolene pumpes tilbake i blodårene. Disse lensepumpene kan også ødelegges. 

Hva er en respirator?

Respiratoren er en maskin som kan gjøre pustearbeidet for deg ved å tilføre oksygen til alveolene og lufte ut karbondioksid.

Den baserer seg i dag på prinsippet om overtrykksventilasjon. Ved normal innånding øker kroppen størrelsen på brysthulen og det genereres av den grunn et lite undertrykk som gjør at luften suges ned i lungene. Respiratoren derimot, presser luft ned i lungene ved overtrykk.

Respiratoren kan brukes med ansiktsmaske eller med et plastikkrør ned i pusterøret. Respiratoren kan stilles inn til å støtte pasientens egne innåndinger eller til å ta helt kontroll på når en innånding skal foregå.

Vi bruker respiratoren hos pasienter for mange tilstander med svikt i oksygenopptaket eller problemer med pustearbeidet, men vi bruker den også på operasjonsstua når pasienten er i narkose.

Det er flere komplikasjoner som kan oppstå ved respiratorbehandling. Derfor ønsker vi at behandlingen skal vare så kort som mulig og at pasienten skal gjøre mest mulig arbeid selv: mange utvikler lungebetennelse på respirator fordi man ikke får hostet som normalt, normal pustemuskulatur svekkes på grunn av manglende bruk og respiratoren kan skade lungevevet.

Moderne respiratorer overvåker nøye hvordan luften beveger seg inn og ut av pasienten, og vi kan stille inn blant annet hvor store volum med luft pasienten skal ha.

Hvordan bruke respiratoren på syke lunger?

Når vi bruker respiratoren på friske lunger i noen timer i forbindelse med en narkose er det liten risiko for at pasienten blir skadet av den. Vi må derimot være spesielt oppmerksomme på hvordan respiratoren brukes hos pasienter som har behov for respiratoren over tid og hos pasienter som er kritisk syke.

Det som ser ut til å skade lungene mest er det strekket man kan få i noen deler av lungene hvis man må bruke høye lufttrykk på respiratoren for å gi pasienten nok luft. Flere studier har vist at det kan være gunstig for pasienten at man begrenser størrelsen på innpustene – selv om dette kan gjøre at nivået av karbondioksid i blodet stiger over normale verdier.

Det er livsnødvendig å kunne hjelpe pasientene med respirator når de utvikler ARDS – om det er COVID-19 sykdom, blodforgiftning eller en annen sykdom som driver frem lungesvikt. Men vi kan også gjøre skade med respiratoren. Det er derfor avgjørende at man behandler grunntilstanden godt slik at man unngår sykdomsutvikling i lungene – hvis det finnes en slik behandling – og at man bruker respiratoren skånsomt og så kort som det er nødvendig.

Akutt lungesviktsyndrom – en sykdom med mange årsaker

Viktige prinsipper for behandling

I 1967-tallet beskrev David Ashbaugh for første gang et syndrom med akutt lungesvikt hos pasienter som var innlagt av forskjellige årsaker. Han og kollegaene forklarte i detalj hvordan lungene sviktet hos 12 pasienter med annen alvorlig sykdom – blant annet etter alvorlige ulykker, bukspyttkjertelbetennelse og lungebetennelse. De trengte økende mengde oksygen og fikk diffuse endringer i begge lunger på røntgenbilder – og dødeligheten var høy.

Han foreslo at disse pasientene trengte hjelp på respirator med et mottrykk ved utpust for å holde lungene åpne og han mente at man burde unngå å gi disse pasientene mye intravenøs væske. Disse prinsippene er fortsatt viktige i behandlingen av akutt lungesviktsyndrom (ARDS) – uansett årsak til at ARDS oppstår.

Moderne behandling

Har man klart å komme noe videre siden David Ashbaugh? ARDS er fortsatt en fryktet komplikasjon – med høy dødelighet - til annen akutt sykdom og man har fortsatt ikke klart å finne en medisin som kan behandle tilstanden.

En av grunnene til at man ikke klarer å finne en medisin som virker mot ARDS er at ulike prosesser trolig driver frem ARDS hos forskjellige pasienter. Vi klarer ikke å identifisere hvilke pasienter som eventuelt kunne ha glede av ulike medisiner. Dermed blir en eventuell effekt av en medisin utvannet og vanskelig å påvise når man gjør studier.

Fokuset på intensivavdelingen er derfor å behandle sykdommen som forårsaker lungesvikten på en så effektiv måte som mulig og å prøve å unngå å skade pasientene med blant annet overvæsking og uhensiktsmessig bruk av respiratoren – egentlig mye av det samme som Ashbaugh konkluderte med.

Det har også vist seg at det kan være gunstig for disse pasientene å ligge i mageleie under respiratorbehandlingen og at man kan hindre skader på lungene ved å gi medisiner som gir lammelse i hele kroppen (dette hindrer pasientene å jobbe mot respiratoren).

Det at man har et utrettelig fokus på å skåne lungene gjennom disse tiltakene bidrar trolig at dødeligheten av ARDS har sunket betraktelig siden Ashbaughs tid - selv om man ikke har funnet en medisin mot syndromet.

Abonner på varsling av nye blogginnlegg

Av Sven Olav Løstegaard
Publisert 30. apr. 2020 10:22 - Sist endret 30. apr. 2020 15:01
Lege undersøker et barns tunge

Medisinbloggen

En fagblogg fra Det medisinske fakultet, UiO.

Har du tips til temaer på bloggen? Send e-post til medisinbloggen@medisin.uio.no

Ønsker du beskjed når det kommer nye innlegg?
Abonner på oppdatering her