Jeg forsker på avføring, avfallsproduktet de fleste helst ikke vil tenke på. Forskningen tyder på at avføring er effektiv behandling mot en alvorlig tarminfeksjon.
Nå undersøker vi hvilke andre sykdommer vi kan bruke avføring mot, og om innholdet i avføringen kan hjelpe oss med å forstå årsaken til ulike sykdommer.
La meg fortelle deg om mitt dritkule forskningsfelt.
Mange sykdommer gir forstyrrelser i tarmfloraen
Sammensetningen av bakterier, virus og andre mikroorganismer i tarmen kalles tarmfloraen. Det er gjort mye forskning på hva som utgjør en «sunn tarmflora», men hittil har vi bare en overordnet forståelse av hva som kjennetegner tarmfloraen hos en frisk person.
Forstyrrelser i tarmfloraen kalles med en fellesbetegnelse dysbiose. Dysbiose sees ved en rekke sykdomstilstander, som irritabel tarmsyndrom og ulike kreftvarianter. Ofte er det usikkert hva som kom først, sykdommen eller dysbiosen.
Antibiotikabruk kan gi farlig diare
Det vi vet er at ethvert inntak av antibiotika innebærer en risiko for tarmfloraen. Antibiotika dreper ikke bare de bakteriene vi tar den for, den ødelegger også bakteriene i tarmen, og det oppstår en dysbiose. De vanligste symptomene er en mild og ufarlig diare.
Hos én av ti med diare etter antibiotika blir det mer alvorlig. Bakterien Clostridoides difficile gir en verre diare som noen ganger er dødelig.
I dag behandles de fleste pasientene med mer antibiotika, men det er ikke alle pasientene som blir friske. Hver fjerde pasient får en ny infeksjon (tilbakefall) kort tid etter fullført behandling.
Med andre ord er det behov for en bedre behandling mot tarminfeksjonen, og det er her bruk av avføring blir virkelig interessant.
Hvorden overfører vi avføring til en annen person?
Behandling med avføring kalles også tarmflorabehandling. Tarmflorabehandling innebærer overføring av avføring fra en frisk person til en syk person.
Hvordan gjør vi det? I dag får de fleste pasientene den friske avføringen overført direkte til tykktarmen, eller via magesekken via kikkhulls-slange (endoskop). I fremtiden vil vi forhåpentligvis kunne gi den som kapsler.
Flere studier over de siste ti årene har vist at tarmflorabehandling er svært effektiv hos pasienter med gjentatte infeksjoner med bakterien Clostridioides difficile. Opp mot 9 av 10 blir friske av behandlingen, og vi har nettopp vist at tarmflorabehandling er minst like effektiv som antibiotika første gang en pasient får en infeksjon med bakterien.
Tarmflorabehandling kan hjelpe oss i kampen mot antibiotikaresistens
Om vi kan bruke tarmflorabehandling istedenfor antibiotika mot tarminfeksjoner med C. difficile, vil antibiotikabruken bli redusert. Det er første bidrag til å bremse utviklingen av antibiotikaresistens.
I tillegg kan vi kanskje hjelpe personer som allerede har antibiotikaresistente bakterier i tarmen. Å ha antibiotikaresistente bakterier i tarmen er ikke farlig i seg selv, men de kan forårsake infeksjoner andre steder, og da vil de de være vanskeligere å behandle. I tillegg kan de resistente bakteriene overføres til andre personer.
Det er derfor ønskelig å finne måter å fjerne de antibiotikaresistente bakteriene.
Igjen er tarmflorabehandling en lovende løsning. Små studier har vist at mange med antibiotikaresistente bakterier i tarmen blir kvitt dem etter å ha mottatt tarmflorabehandling. Vi og andre forskere undersøker nå hvor effektiv denne behandlingen er i en større studie.
Vi ønsker også å finne ut hvordan vi kan vite på forhånd hvilke pasienter som responderer godt. Hvilke pasienter bør vi tilby denne behandlingen til?
Kan avføring også hjelpe mot irritabel tarmsyndrom (IBS)?
Irritabel tarmsyndrom er en kronisk sykdom som rammer over 10 prosent av befolkningen i Norge. Sykdommen kjennetegnes av tilbakevendende magesmerter og endret avføringsmønster.
Forskning viser at avføringen fra pasienter med irritabel tarmsyndrom er forskjellig fra den fra friske individer, pasientene har forstyrrelser i tarmfloraen. Det er derfor nærliggende å tenke at tarmflorabehandling vil være god medisin mot sykdommen, men forskningsstudier som er utført frem til nå viser ulike og motstridende resultater.
Sammen med kollegaer på Harstad sykehus i Nord-Norge gjennomfører vi nå verdens største loddtrekningsstudie på pasienter med irritabel tarmsyndrom. Studien omfatter 450 deltakere som har fått tarmflorabehandling fra friske donorer. Kontrollpersonene har fått behandling som ser identisk ut, men som er basert på deres egen avføring (placebobehandling).
Studien vil gi et sikrere svar på om tarmflorabehandling fungerer mot sykdommen eller ikke.
Studiedeltakerne har også avlevert avføringsprøver før og etter behandling. De vil vi bruke til å få en bedre forståelse av dysbiosen og dens sammenheng med sykdommen. Dessuten kan vi undersøke om det er spesifikke sammensetninger i tarmfloraen som forutsier om tarmflorabehandlingen har effekt eller ikke.
I avføringsbanker er avfallsprodukter gull
Tarmfloraen vi bruker kommer fra friske givere – såkalte avføringsdonorer. Disse kan sammenliknes med bloddonorer, men i vårt tilfelle er det avføringen vi ønsker å samle inn.
På tilsvarende måte som helsearbeidere samler blod i en blodbank samler vi avføringsprøver i en avføringsbank. I begge tilfeller ønsker vi å sikre at produktene fra banken er trygge for dem som mottar dem.
Per i dag er det to avføringsbanker i Norge, en på Oslo universitetssykehus og en på Harstad sykehus. Kandidater til å bli avføringsdonorer må gjennom grundig testing med spørreskjema, legeundersøkelse, avføringsprøver, blodprøver og urinprøver.
Det er mye vi ikke vet om tarmflora og tarmflorabehandling, særlig langtidseffekter hos mottakerne. Avføringsbankene vil, med sin innebyggede systematikk, være viktig for oss når vi skal få økt kunnskap om dette.
Andre blogginnlegg om lignende tema
- Tarmbakterier avslører risiko for alvorlig sykdom
- Tarmbakteriene holder oss friske
- Slik påvirker kosthold avføringen din
- Resistens uten grenser – når antibiotika ikke virker
- Gir legene antibiotika ved virusinfeksjoner?
- Antibiotikaresistens er en global trussel
- Antibiotikaresistens – er det du eller bakterien som blir resistent?
