«Det som kommer ut i den andre enden». «Nummer to». «Bommelom». Vi har mange beskrivelser vi kan bruke for å ikke nevne det faktiske ordet. Men tingen vi ikke prater om kan fortelle oss mye om hvordan kroppen har det.
Bryr du deg hvordan den delen av hverdagen er eller vil du helst ikke tenke på det? Eller er du av dem som må tenke på det konstant? Her har du en guide for å forstå litt mer om det som kommer ut i den «andre enden». Avføringen. Eller rett og slett bæsj.
Ikke alle dobesøk er like
Avføring er en ufordøyd masse som slippes ut i (forhåpentligvis) kontrollerte forhold fra fordøyelseskanalen. Den kan inneholde rester av mat, bakterier, celler, virus, mineraler og annet som av en eller annen grunn ikke kroppen ønsker eller har mulighet til å ta opp. Innholdet i avføringen varierer etter hva man spiser.
Det er individuelle forskjeller i hvor ofte man må på do, men et sted mellom tre ganger per uke til tre ganger per dag er normalt. Og hvis du skulle lure: det er helt normalt å «kjenne trangen» under et måltid, ettersom mat i magesekken via strekk i magesekken, stimulerer bevegelse i tykktarmen og dermed tarmtømming. Dette kalles den gastrokoliske refleksen.
Mange legemidler, f.eks. jerntilskudd, magnesiumtilskudd, morfin og antibiotika, kan påvirke avføringen din på forskjellige måter. Dersom avføringen har endret seg i det siste, kan det være lurt å tenke tilbake om man nylig har begynt på et tilskudd eller en medisin.
Hva er forstoppelse?
Har du avføring mindre enn tre ganger per uke? Er den hardere eller tørrere enn vanlig? Eller gjør det vondt å gå på do?
I så fall er du obstipert eller forstoppet, og årsakene kan være livsstilsrelaterte. Da kan det hjelpe å spise mer fiber, drikke mer vann, være i fysisk aktivitet eller prøve å stresse mindre.
Iblant har forstoppelsen kommet så langt at man må bruke avføringsmidler. De binder vann, øker tarmvolumet og bløtgjør innholdet i tarmen. Det stimulerer til bevegelse i tarmen og snart et dobesøk.
Hva er diaré?
Har du avføring oftere enn tre ganger om dagen? Er avføringen er vandig? I så fall kan du ha diaré, og det kan ha flere årsaker.
En årsak kan være en infeksjon eller at du har spist bedervet mat. Rask passasje gjennom tarmen er en forsvarsmekanisme kroppen bruker for å skylle ut uønskede gjester.
Du kan også få diaré om du har problemer med å ta opp enkelte næringsstoffer, som for eksempel laktose eller gluten. Det du ikke klarer å absorbere kan gjære i tarmen, noe som kan føre til mer vann i tarmen etterfulgt av diaré.
Har du diaré er det viktig å erstatte væsken og saltene som skylles ut av kroppen og det kan være lurt å drikke lite og ofte. Drikk gjerne rent vann med sukker og salt, Farris med saft eller eplemost eller salt- og sukkerblandinger fra apotek. Spis små måltider som kjeks.
Bør du endre dovanene dine?
Det er åpenbart en hel del variasjon mellom det å være forstoppet og det å ha diaré. Mange lurer på om de kan eller bør gjøre noe for å optimalisere tarmfunksjonen og avføringen. Bør vi endre vanene våre?
Det viktigste er at du har toalettvaner som passer deg, og det er ingen gullstandard for hva som er optimale toalettvaner. Med det sagt, fins det noen enkle tips du kan forsøke for å prøve å bedre vanene dine.
Ønsker du raskere passasje, altså hyppigere avføring, kan du forsøke å spise mer uløselig fiber. Det øker volumet i tarmen og stimulerer til raskere passasje. Uløselig fiber finnes i svisker, rosiner, fullkorn, mandler, valnøtter, gresskarkjerner og sesamfrø. Regelmessig fysisk aktivitet er også en viktig faktor.
Ønsker du tregere passasje, altså færre avføringer, kan du forsøke å spise mer matvarer som hemmer passasje. Dette er matvarer som inneholder mindre fiber, for eksempel fint brød, hvit ris og pasta, eller som inneholder løselig fiber som banan, gulrot, søtpotet, havre, kikerter, appelsin og jordbær. Løselig fiber løser seg opp i vann og danner en gel-liknende masse som gir tregere passasje.
En del matvarer inneholder både uløselig og løselig fiber, og anbefalingen for inntak av fiber er 25-35 g daglig.
To eksempler som gir 25 g fiber:
- Kjøleskapsgrøt med 1 dl havregryn, 2 ss chiafrø, 1 eple og 2 brødskiver av typen ekstra grovt.
- Fullkornspasta med pesto, tomat, kikerter og solsikkefrø, 1 gulrot, 1 banan og 1 neve mandler
Finnes det egentlig en optimal avføring?
Mye er normalt og det fins ikke én standard som alle bør strebe etter. Spis fiber daglig, vær i fysisk aktivitet 20-40 min daglig og drikk nok vann. Skulle du gjerne ønske at avføringen din var annerledes, forsøk noen av rådene over.
Opplever du at avføringsvanene dine hindrer deg i hverdagen, kontakt fastlegen for råd eller henvisning til spesialist.
