– Å få leve lenge med god helse er viktig for oss alle, og dermed også for samfunnet, sier Frederik Frøen.
Frøen er epidemiolog og har en bakgrunn fra Folkehelseinstituttet (FHI). Nå jobber han som professor og forsker ved Universitetet i Oslo og underviser masterstudentene i Folkehelsevitenskap og epidemiologi.
Han vet de fleste ønsker svar på mye om helse. Hva er sunt, hva er usunt, og hva er direkte skadelig? Hva virker egentlig om jeg vil holde meg frisk, få det bedre, bli i bedre form, leve lenger? Hvor stor risiko har jeg for å bli syk? Er jeg syk? Hvordan vil det gå med meg? Hva slags behandling virker, og når blir jeg frisk?
– Samfunnet og helsemyndigheter trenger også svar på lignende spørsmål for hele befolkningen, for å tilrettelegge for folkehelse og planlegge helsetjenester. Og her kommer epidemiologene inn, forklarer Frøen. Epidemiologiske metoder for å samle og analysere helsedata besvarer slike spørsmål, og ligger til grunn for alt vi vet om befolkningens helse og om kunnskapsbaserte råd, tiltak, og behandlinger. Epidemiologene er analytikerne i helsefagene.
Veien til epidemiologen
Som nyutdannet lege og særlig interessert i svangerskap, fødsler og nyfødte, var tanken først å bli fødselslege. Men først ville Frøen ta doktorgrad. Da begynte han å studere hva som kjennetegnet svangerskap der tilsynelatende friske babyer plutselig døde – enten som nyfødte eller i mors mage sent i svangerskapet.
– Jeg samlet data ved å finlese svangerskapsjournalene til mammaer som mistet babyen sin, hundrevis på hundrevis, forteller Frøen.
– Så det var nok en kombinasjon av at jeg kunne se hvor mange som kunne vært unngått, og hvor viktig dette var for så mange, som fikk meg til å innse at å jobbe videre med forskning og forebygging var viktigere for meg enn å ta imot én baby av gangen, sier Frøen.
Så da ble det epidemiologi – først en runde på Harvard Medical School, og så nesten 20 år på Folkehelseinstituttet (FHI).
Forsker fortsatt på epidemiologi
Frøen forsker fortsatt på svangerskap og forebygging av dødsfall. Men de siste ti årene har han jobbet med kolleger i lavinntektsland som Palestina, Uganda og Bangladesh hvor utfordringene er uendelig mye større enn i Norge.
– Vi utvikler og innfører blant annet digitale svangerskaps- og fødselsregistre, og bruker disse både til å styrke helsetjenestene, og som datakilde for å kunne studere hvilke tiltak som virker og hvilke som ikke gjør det. Disse landene har ikke råd til å sløse bort penger på tiltak som ikke virker.
Nå gjør vi for eksempel en stor randomisert studie i Uganda der vi studerer om det å doble antall svangerskapskontroller, som Verdens helseorganisasjon har anbefalt, faktisk fører til så mye bedre helse at det er verdt den enorme investeringen av ressurser. Eller om kvalitet fortsatt bør være viktigere enn kvantitet i Uganda.
Ny rolle som professor ved master i Folkehelsevitenskap og epidemiologi
– Det var helt klart det nye masterprogrammet som lokket meg over fra FHI. Som forskningsleder der har jobben min i stadig større grad handlet om å veilede yngre kolleger, og å rekruttere de beste unge epidemiologene – som ofte var utdannet i utlandet. Så det var et helt naturlig steg å bytte jobb for å utdanne de knallflinke epidemiologene vi trenger her i Norge.
Studentene våre vil nok møte meg mange ganger i løpet av studietiden. Jeg jobber med alle de andre underviserne med å skru sammen et best mulig masterprogram for å møte arbeidslivet som epidemiolog, og er selv ansvarlig for å undervise i emner som dreier seg om anvendt epidemiologi innen kunnskapsbaserte tjenester og tiltak, komplekse folkehelsetiltak, og om implementeringskunnskapen som kreves når man innfører tiltak.
Med min bakgrunn og tilknytning til FHI og folkehelseinstitutter i lavinntektsland, så engasjerer jeg meg også i å finne gode og viktige prosjekter for folkehelse som studentene kan jobbe med i FHI eller partnerland.
Hva bør masterstudenter skrive mastergradsoppgaver om - hva er arbeidsgivere interessert i?
– Det er viktig at du jobber med noe du er interessert i, og får vist frem all kompetanse du har. Har du bakgrunn som sykepleier i psykisk helse, så vurder prosjekter i mental helse. Har du ernæringsbakgrunn, så vurder et ernæringsprosjekt. Men velg blant de store folkehelseproblemene, ikke blant sjeldne eller ufarlige sykdommer, råder Frøen.
Min erfaring fra arbeidsgiversiden i FHI er at ni av ti prosjekter der krever epidemiologisk metodekunnskap, så metodesterke kandidater som kan bidra til forskning og analyse av helsedata er ettertraktet. Det er mange masterprogrammer i folkehelse rundt omkring, men ingen med så mye epidemiologisk metode, så her kan du skille seg ut i mengden enten man søker jobb i FHI, universitet eller høyskole, i kommuner, eller andre helseetater.
Les mer
- Søk studieretningen epidemiologi
- Master i Folkehelsevitenskap og epidemiologi ved Universitetet i Oslo
- Epidemiologi er viktig for folkehelsen
- Få kompetansen samfunnet trenger med en master i folkehelsevitenskap og epidemiologi
- Første masterprogram i Norge med egen studieretning innen epidemiologi