Epidemiologi er læren om sykdommers utbredelse, forløp, årsaker og konsekvenser. Det kan dreie seg om smittsomme sykdommer som Covid-19, eller andre typer sykdommer, som for eksempel kreft, diabetes, astma, hjerte og karsykdommer, og psykisk helse. Epidemiologi er avgjørende for å planlegge, gjennomføre og vurdere effekten av folkehelsearbeid.
– Innen epidemiologi er vi opptatt av å beskrive utbredelse og død av ulike sykdommer over tid, geografisk, og i spesielle grupper av befolkningen, sier Tone Kristin Omsland, professor, Morten Valberg, førsteamanuensis, og Espen Bjertness, professor, ved Universitetet i Oslo. De forsker på ulike problemstillinger innen epidemiologi.
– Epidemiologiske studier kan bidra til utforming av tiltak som kan forebygge og behandle sykdom i fremtiden, sier Omsland.
Epidemiologi forklarer årsaker til sykdommer befolkningen
– Kunnskap om epidemiologi er viktig for planlegging og organisering av helsetjenestene våre, sier Omsland.
For eksempel er det behov for å planlegge riktig dimensjonert antall sykehussenger, ambulansetjeneste og primærhelsetjeneste, i forhold til helsetilstanden i befolkningen. I en slik sammenheng er det også aktuelt å forsøke å forutse byrde av ulike sykdommer og tilstander mange år fremover i tid.
– Hvis det for eksempel forventes en økning i antall diabetikere i fremtiden, så er det viktig å ta hensyn til dette når man planlegger helsetjenester for denne gruppen, sier Omsland.
– En annen viktig del av epidemiologien handler om å identifisere og beskrive årsaker til sykdom og uhelse på befolkningsnivå, forsetter hun.
Under mastergraden i folkehelsevitenskap og epidemiologi ved Universitetet i Oslo lærer studentene om epidemiologiske metoder og modeller, som kan brukes for å undersøke folkehelseproblemer. Metodene som benyttes innen epidemiologi spenner fra enkle deskriptive analyser til komplekse statistiske modeller.
– Epidemiologiske metoder og tenkemåte utgjør kjernen av epidemiologiske studier, sier Omsland.
Epidemiologi er sentralt i folkehelsearbeidet
– Epidemiologisk metode og tenkning er avgjørende når man skal planlegge, gjennomføre og vurdere effekten av folkehelsearbeid og iverksette tiltak for å bedre folkehelsen, sier Omsland.
Eksempler på tiltak er merking av matvarer («Nøkkelhull»), behandling av overvekt i primærhelsetjenesten, screening-programmer for å oppdage sykdom på et tidlig tidspunkt, og ulike informasjonskampanjer, for eksempel kampanjer som fremmer fysisk aktivitet og røykeslutt.
– I tillegg utgjør kartlegging av helsetilstanden i befolkningen og identifisering av risikofaktorer for sykdom et viktig grunnlag for alt folkehelsearbeid, sier Omsland.
En mastergrad i folkehelsevitenskap og epidemiologi gir bred metodebakgrunn
Omsland oppfordrer studenter med interesse for epidemiologi å velge en mastergrad i Folkehelsevitenskap og epidemiologi ved Universitetet i Oslo.
– Ved å velge denne mastergraden vil du få en utdanning som det ikke finnes maken til i Norge. Du vil få en bred metodebakgrunn for å forstå og gjennomføre epidemiologiske forskningsstudier, sier Omsland.
– Institutt for helse og samfunn har i tillegg til egne dyktige fagfolk, nært samarbeid med epidemiologer ved for eksempel Folkehelseinstituttet, Kreftregisteret og Statens arbeidsmiljøinstitutt, som alle er potensielle arbeidssteder etter endt utdanning, fortsetter hun.
Egen studieretning innen epidemiologi på Universitetet i Oslo
På masterprogrammet i folkehelsevitenskap og epidemiologi kan studentene velge mellom studieretningene epidemiologi, og folkehelsearbeid og bærekraftige helsetjenester. Studenter som velger studieretningen epidemiologi, vil bli kvalifisert til å jobbe med forskning, inkludert store befolkningsundersøkelser og registerdata.
– Kompetansen studentene får vil også kunne benyttes innenfor andre felt, som klinisk forskning. Studentene vil også være attraktive for å jobbe med folkehelse i kommunesektoren, sier Omsland.
– Det kan også være aktuelt å jobbe med forebyggende helsearbeid eller med å skaffe til veie statistikk og faktagrunnlag for helse- og omsorgssektoren i Helsedirektoratet eller Folkehelseinstituttet, avslutter hun.
Les mer:
- Ta en master i Folkehelsevitenskap og epidemiologi ved Universitetet i Oslo
- Kommuneoverlegen har ansvar for helseberedskap og smittevern i kommunen
- En folkehelserådgiver jobber med å fremme god helse i befolkningen
- Master i folkehelsevitenskap og epidemiologi gir jobb i ulike sektorer – lokalt, nasjonalt og internasjonalt
- Masterprogrammet i folkehelsevitenskap og epidemiologi tilbyr eget emne i folkehelseetikk
- Kommunene satser på folkehelsearbeidet for å skape et bærekraftig samfunn
- Alkohol- og rusmisbruk er et folkehelseproblem