Hvert år får om lag 3000 personer i Norge infeksjon med bakterien C. difficile. Sykdommen er blant de vanligste sykehusinfeksjonene i verden. Lege og postdoktor ved Klinisk effektforskning ved UiO og Oslo universitetssykehus, Frederik Emil Juul, publiserer denne uken artikkelen “Fecal Microbiota Transplantation Versus Vancomycin for Primary Clostridioides difficile Infection – a randomized controlled trial” (COLONIZe-studien) i det prestisjetunge tidsskriftet Annals of Internal Medicine. Artikkelen er skrevet i samarbeid med forskere fra flere sykehus i Norge (se forfatterliste i faktaboksen nedenfor).
.jpg)
Første i verden
COLONIZE-studien undersøker effekten av tarmflorabehandling mot alvorlig diaré som følge av tarminfeksjon med bakterien C. difficile. Deltakerne i studien ble randomisert (utvalgt ved loddtrekning) til å motta standardbehandling med antibiotika over 10 dager, eller tarmflorabehandling gitt som én enkeltdose. Ved tidligere studier har pasientene fått antibiotika før tarmflorabehandlingen ble gitt, mens den nye studien er den første på verdensbasis som undersøker effekten av tarmflorabehandling alene. Antibiotika blir i dag brukt som standardbehandling for tilstanden, men har ulemper i form av bivirkninger, fare for tilbakefall og utvikling av resistente bakterier. Det er derfor et mål for helsetjenesten å redusere bruken av antibiotika generelt.
Minst like effektivt
Studien viser at 34 av 51 (66.7 %) som fikk tarmflorbehandling ble kurert, mot 30 av 49 (61.2 %) som fikk antibiotika. Det var ingen forskjell i antall bivirkninger som følge av tarmflorabehandling, sammenliknet med antibiotika.
– Studien viser at tarmflorabehandling er minst like effektiv og trygg som antibiotika når det gjelder å behandle tarminfeksjon med bakterien C. difficile, sier førsteforfatter Frederik Emil Juul.
– Dette betyr at vi kan spare antibiotika og redusere utviklingen av antibiotikaresistens ved å ta i bruk tarmflorabehandling i stedet for antibiotika. En annen fordel er at tarmflorabehandlingen gis som én engangsdose, mens antibiotikabehandlingen må inntas over 10 dager, sier Juul.
Helt ny pasientgruppe
COLONIZe-studien er også banebrytende ved at den inkluderer pasienter med førstegangsinfeksjon med bakterien. Tidligere loddtrekningsstudier på tarmflorabehandling har inkludert pasienter med tilbakevendende infeksjoner.
– Basert på resultatene i COLONIZe studien kan tarmflorabehandling – eventuelt i kombinasjon med antibiotika hos de som ikke blir raskt friske etter behandling – forhindre at flere pasienter får gjentakende infeksjoner med bakterien. Det er gode nyheter for denne pasientgruppen, sier Juul.
Publikasjonen og studien er også omtalt i Dagens Medisin (bak betalingsmur).
Om studien
Studien heter COLONIZe (COmparative effectiveness of intestinaL microbiOta versus vaNcomycin for primary c. difficile Infection - randomiZEd Trials) og undersøker effekten av tarmflorabehandling mot alvorlig diaré som følge av tarminfeksjon med bakterien C. difficile.
Deltakerne i studien ble randomisert til å motta standardbehandling med antibiotika over 10 dager, eller tarmflorabehandling gitt som én enkeltdose.
Studien pågikk fra 2019 til 2024 og inkluderte 104 deltakere. Sykehus, fastlegekontor og laboratorier i hele landet har vært med på å finne pasienter til studien, som ble ledet av lege og postdoktor Frederik Emil Juul og kollegaer ved Klinisk effektforskning ved UiO og Oslo universitetssykehus. Deltakerne ble fulgt i to måneder etter behandlingen for å vurdere effekt på diaré, og om behandlingen forhindret tilbakefall av sykdommen. Bivirkninger av behandlingene ble også registrert.
Forfattere
Frederik Emil Juul, PhD; Michael Bretthauer, PhD; Peter H. Johnsen, PhD; Faye Samy, BSc; Kristian Tonby, PhD; Jan Erik Berdal, PhD; Dag Arne L. Hoff, PhD; Eirik H. Ofstad, PhD; Awet Abraham; Birgitte Seip, PhD; Håvard Wiig; Øyvind Bakken Rognstad; Ida F. Glad; Jørgen Valeur, PhD; Axel E. Nissen-Lie; Eivind Ness-Jensen, PhD; Kristine M.A. Lund; Linn K. Skjevling; Kurt Hanevik, PhD; Hilde Skudal; Ellen J. Melsom; Raziye Boyar, PhD; Trond J. Cooper; Trond E. Ranheim; Esben M. Riise; Hans-Olov Adami, PhD; Mette Kalager, PhD; Magnus Løberg, PhD; and Kjetil K. Garborg, PhD.
Les mer om COLONIZe-studien.
Les mer om forskningsmiljøet Klinisk effektforskning
Om C. difficile-infeksjon
Diaré etter antibiotikabruk er vanlig og går som oftest over av seg selv. Imidlertid skyldes 15-25 prosent av diarésykdom etter antibiotikabruk bakterien Clostridioides difficile (C. difficile). Bakterien smitter fra omgivelsene (for eksempel gjødseljord), eller andre pasienter med bakterien i tarmen. Bakterien er særlig vanskelig å drepe fordi den danner sporer; en «hviletilstand» hvor bakteriene kapsler seg inn og blir motstandsdyktige mot antibiotika.
Dagens behandling av C. difficile er – paradoksalt nok – mer antibiotika, men etter gjentakende infeksjoner hos samme pasient, er det vist at tarmflorabehandling er mer effektivt enn antibiotika alene. I Norge får omtrent 3000 personer ny infeksjon med bakterien hvert år. Det er blant de vanligste sykehusinfeksjoner i verden.
Om tarmflorabehandling
Mikroorganismene i tarmen, og miljøet de lever i, kan med en samlebetegnelse kalles tarmflora. Ved forstyrrelser i tarmfloraen kan det oppstå sykdom, hvor det klassiske eksempelet er diaré etter antibiotika. Tarmflorabehandling, også kalt avføringsbehandling (engelsk: Fecal microbiota transplantation, FMT) innebærer å overføre avføring fra en frisk person til en person med sykdom som skyldes forstyrrelser i tarmfloraen. Målet med behandlingen er å behandle forstyrrelsen, og å gjenopprette en frisk tarmflora.
Tarmflorabehandling kan gis ved hjelp av en slange til tarmen, enten via magesekken, eller via endetarmen. Når behandlingen brukes til pasienter med gjentatte infeksjoner med bakterien C. difficile, er det ofte tilstrekkelig med én behandling, men det er vist at gjentatte behandlinger har enda bedre effekt.
Personene som gir frisk avføring (avføringsdonor) til denne behandlingen er grundig undersøkt for sykdommer, sykdomsfremkallende mikrober og kjente risikofaktorer for sykdom. Avføringen tynnes ut i saltvann og oppbevares i frossen tilstand frem til den skal brukes i pasientbehandling.