Kliniske etikk-komiteer (KEK)

Helsepersonell opplever ofte situasjoner der de må foreta etiske vurderinger i pasientbehandlingen. Dersom det etiske dilemmaet er vanskelig å håndtere, kan saken drøftes med KEK som kan belyse flere sider av saken og gi råd på forespørsel.

Nasjonalt mandat for kliniske etikk-komiteer

Senter for medisinsk etikk fikk i 2011 ansvar for nasjonal koordinering og fagutvikling av de kliniske etikk-komiteene, fra Helse- og omsorgsdepartementet. Mandatet (pdf) fra HOD sier at alle helseforetak skal ha en KEK og gir føringer for arbeidet. Kommunehelsetjenesten har ikke et tilsvarende mandat, men dokumentet kan gi inspirasjon og råd i arbeidet med etablering av etikkomité/råd. Vi bistår komiteene ved etablering og gir tilbud om kompetanseutvikling.

Mandatet oversatt til engelsk (pdf).

Kliniske etikk-komiteer i Norge

Sammensetning av komiteer

Kliniske etikk-komiteer er tverrfaglig sammensatte komiteer. Det anbefales 8-10 medlemmer i komiteene.

Det anbefales det å få med legene i dette arbeidet, bl.a. for å sikre komiteens legitimitet i organiasjonen. For å sikre den medisinske og helsefaglige minimumskompetanse, bør komiteene ha både leger og sykepleiere. Sykehusprest eller sykehjemsprest er vanligvis også representert. Øvrige medlemmer varierer noe fra komité til komité.

Eksempler på andre medlemmer er annet helsepersonell, jurist, fagetiker, lekmann og pasientrepresentant. Noen komiteer har representant fra administrasjonen eller ledelsen. Komiteene bør ha institusjonell støtte, men av hensyn til komiteens uavhengighet kan det være problematisk å ha medlemmer fra ledelsen eller interesseorganisasjoner. Man bør forsøke å ha medlemmer fra ulike avdelinger og tjenestetyper så langt dette er mulig.

Hvordan arbeider en komité?

Komiteene har faste møter og kan i tillegg møte på kort varsel i hastesaker. Komiteen mottar saker fra de ansatte, og mange steder kan også pasienter og pårørende melde saker til klinisk etikkomité. På et møte vil komiteen gjennomgå bakgrunnen for aktuelle saker som oftest med behandlingsansvarlige lege og annet pleiepersonell til stede. Ikke minst er det viktig å få frem fakta, hva man ikke vet og hvilke handlingsalternativer som finnes. Komiteene forsøker og å invitere pasienten/pårørende til å delta i drøftingen så langt det lar seg gjøre. Det er viktig å få frem etiske utfordringer og hvilke etiske verdier og valg man står ovenfor, inklusive konsekvenser av de valg man tar. Møter der man ikke har innmeldte saker brukes til kompetanseutvikling, planlegging av aktiviteter, øvelsesdrøfting mm.

Ofte vil det være viktig å klargjøre hvilke lover og regler som berører pasientbehandlingen. En KEK-drøfting skal først og fremst bidra til å analysere og klargjøre ulike perspektiv og verdier i komplekse etiske dilemma, slik at de berørte parter sammen med KEK finner frem til akseptable løsninger. Dersom KEK blir spurt om råd vil en eventuell anbefaling ikke være bindende. Det anbefales at det føres referat fra komitémøtene og at komiteene utarbeider årsrapport.

KEK er ikke et klageorgan og har ingen sanksjonsmyndighet. Komiteen har heller ikke beslutningsmyndighet i avgjørelser av medisinsk art, men er en beslutningsstøtte i møte med vanskelige etiske dilemma. KEK har ingen tilknytning til de regionale forskningsetiske komiteene.

Ressurser og tilgjengelighet

Det anbefales at alle komiteene har en sekretær (med eller uten helsefaglig bakgrunn). Noen av komiteene har delvis frikjøpt leder (for eksempel 20 %) og sekretær (for eksempel 30 %). Det er vesentlig at ledelsen gir komiteene nødvendige rammebetingelser, bl.a. sekretærhjelp og nødvendig tid og ressurser til komitéarbeidet og kompetanseutvikling. Flere av komiteene har eget budsjett, for eksempel til kompetanseutvikling for komiteens medlemmer og øvrige ansatte.

Komiteene møtes i snitt én gang per mnd i ca 2-4 timer. I noen komiteer kan komiteen, eller de av komiteens medlemmer som har anledning, innkalles på kortere varsel når klinikerne har behov for å drøfte etiske problemer med KEK. Komiteen bør diskutere om og under hvilke vilkår komiteen skal kunne komme sammen på kortere varsel. Komiteen kan også vurdere elektroniske møter (for eksempel via Skype) om det er lange geografiske avstander mellom medlemmene.

Komiteen bør legge en plan for hvordan de skal gjøre seg synlig og bli brukt på en god måte. For å profilere komiteen kan man for eksempel avtale møter med avdelingene, arrangere seminarer, legge ut informasjon om komiteen i interne informasjonskanaler, informere nyansatte, distribuere skriftlig materiale og gi anonymisert informasjon om hovedkonklusjoner fra drøftelser.

Kompetanseutvikling

Oppstart og kompetanseheving for komiteen tar erfaringsmessig ca 6-12 mnd. Vi tilbyr alle KEK-medlemmer ulike former for kompetanseutvikling. Alle komiteer anbefales å kartlegge sin etikk-faglig kompetanse og lage en plan for intern kompetanseutvikling det første halve året. Ta kontakt dersom dere ønsker støtte på dette arbeidet.

Slik kan du informere om KEK

Mal for KEK-brosjyre (doc) kan brukes som utgangspunkt når man skal lage KEK-brosjyre for komiteen.

Systematisk etikkarbeid

Det er viktig at arbeidet i en komité følger en viss systematikk, og har gode rutiner og prosedyrer i sitt arbeid. Senter for medisinsk etikk har derfor laget veiledende manualer for komitearbeidet.

Manualer

Andre hjelpemidler

Anbefalt litteratur

Publisert 16. okt. 2012 14:08 - Sist endret 12. okt. 2018 14:47