Kliniske etikk-komiteer (KEK)
Helsepersonell er ofte i situasjoner der de må foreta etiske vurderinger. Alle helseforetak og noen kommuner i Norge har en klinisk etikk-komité (KEK) som kan bistå i drøfting av konkrete etiske utfordringer før og/eller etter at beslutninger tas. KEK skal bidra til økt bevissthet og kompetanse om verdispørsmål i helsetjenesten, og kan på forespørsel gi råd.
Kliniske etikk-komiteer i helseforetakene
Etikkråd og kliniske etikk-komiteer i kommunene
Sammensetning av komiteer
Klinisk etikk-komité er gjerne tverrfaglig sammensatt, og består ofte av 8-12 medlemmer. En bred representasjon i etikk-komiteen skal gjenspeile de tjenestene komiteen bistår. For å sikre komiteens legitimitet i organisasjonen, og dessuten tilstrekkelig medisinsk og helsefaglig kompetanse, anbefaler vi at både leger og sykepleiere er representert. Ellers kan medlemmene være annet helsepersonell, prest, jurist, fagetiker, lekmann og/eller pasientrepresentant. I noen komiteer deltar en representant fra administrasjonen eller ledelsen. Av hensyn til komiteens uavhengighet kan det imidlertid være problematisk å ha for tette bånd til ledelse eller interesseorganisasjoner. Komiteene bør ha god forankring og støtte, og sikres nødvendige rammevilkår.
Hvordan arbeider en komite?
Komiteene har faste møter, og kan i tillegg møte på kort varsel ved behov for hastedrøftinger. Alle – både helsepersonell, ledelse, pasienter og pårørende – kan henvende seg til KEK hvis de ønsker å drøfte en sak. Når det ligger til rette for det, bør pårørende og/eller pasient inviteres med i drøftingen, i tillegg til behandlingsansvarlige leger og annet helsepersonell som kjenner pasienten.
Gjennom drøftingen vil KEK søke å få frem medisinsk og annen relevant fakta, berørte parters syn og interesser, hvilke verdier som står på spill, relevante lover og retningslinjer og hvilke handlingsalternativer som finnes. En etikk-drøfting skal først og fremst bidra til å klargjøre hvilke etiske verdier som aktualiseres i den konkrete saken, fremme ulike perspektiv og finne gode handlingsalternativer eller akseptable løsninger. Det er ansvarlig helsepersonell som fatter de endelige beslutningene. KEK kan på forespørsel gi råd, men har ingen sanksjons- eller beslutningsmyndighet.
I tillegg til drøfting av saker, bidrar mange KEK-er med kompetanseutvikling gjennom seminarer, internundervisning, avdelingsmøter og retningslinjearbeid.
Vi anbefaler at komiteene skriver referat fra etikkdrøftinger, samt dokumenterer sitt arbeid i form av en årsrapport.
Kompetanseutvikling
Oppstart av en klinisk etikk-komite forutsetter at det settes av nødvendige ressurser. Det er en god investering å sørge for at komitémedlemmer får grunnleggende kunnskap i etikk og etikkrefleksjon. Tilstrekkelige kompetanse, god forankring og nødvendige rammevilkår i oppstartsfasen, vil bidra positivt både for å etablere og å drifte en etikk-komité. Erfaringsmessig varer en oppstartsfase i 6-12 mnd.
SME tilbyr flere kurs som er aktuelle for KEK-medlemmer. Kurstilbudet varierer fra et to-dagers innføringskurs i etikk som anbefales til alle medlemmer, til mer grundige kurs i klinisk etikk og etisk refleksjon. Vi anbefaler at alle etikkomiteer kartlegger egen kompetanse i tidlig fase, og utarbeider en handlingsplan for intern kompetanseutvikling i løpet av komiteens første halvår.