Bakgrunn
Mennesker som er i behov av helsetjenester innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har en betydelig økt risiko for tidlig død av flere årsaker. Blant annet er risikoen for selvmord og andre unaturlige dødsårsaker sterkt forhøyet. Spesialisthelsetjenestene for psykisk helse og rus er derfor en viktig arena for selvmordsforebyggende arbeid. På tross av dette har vi i Norge hatt en mangelfull oversikt over omfanget av selvmord under og etter behandling i disse tjenestene, og for lite systematisk kunnskap på gruppenivå om de personene som dør i selvmord under eller etter kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Om Kartleggingssystemet
Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging har på oppdrag fra Helsedirektoratet etablert et kartleggingssystem for selvmord blant pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Hensikten er å sikre en løpende nasjonal oversikt over alle selvmord som skjer under og etter kontakt med spesialisthelsetjenestene, samt kartlegge typiske karakteristika og omstendigheter rundt hendelsene. Målet er å identifisere nye områder for forebygging av selvmord på systemnivå i tjenestene, og på sikt evaluere effekten av slike tiltak.
Kartleggingssystemet har ingen tilsyns- eller sanksjonsfunksjon, og vil ikke analysere enkelthendelser. Hensikten er altså ikke å finne årsaken til det enkelte dødsfallet, eller avdekke eventuell svikt hos behandlere eller det spesifikke helseforetaket som registrerer et selvmord - dette hører med blant Helsetilsynets oppgaver.
Hva blir registrert i Kartleggingssystemet?
Opplysninger om selvmord og dødsfall med usikker årsak, der personen i løpet av de siste 12 månedene har vært i kontakt med psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling eller avtalespesialist innenfor de nevnte tjenestene, skal registreres i Kartleggingssystemet. Det innhentes også informasjon fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister. Kartleggingssystemet vil ikke benytte direkte personidentifiserbare opplysninger slik som navn og fødselsnummer, og vil således ikke ha kjennskap til den registrerte personens identitet.
Registrering skjer ved at en behandler, eller annet helsepersonell som kjente til pasienten, fyller ut et elektronisk skjema. Skjemaet inneholder spørsmål vedrørende pasienten og dødsfallet. Dette innebærer blant annet informasjon om kjønn, alder og boforhold, samt relevante opplysninger knyttet til oppfølgingen og behandlingen pasienten mottok ved helseforetaket.
Eksempel på kartleggingsskjemaet ligger tilgjengelig på våre nettsider om du ønsker å se hvilke opplysninger som registreres.
Eksempel på kartleggingsskjema
Personvern og datasikkerhet
Kartleggingssystemet har dispensasjon fra taushetsplikten etter helsepersonelloven § 29 b for å kunne innhente opplysninger om personer som har dødd i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Dispensasjonen er gitt i vedtak fra Helsedirektoratet. Alle data behandles strengt konfidensielt og i tråd med gjeldende lovverk og retningslinjer. Dataene som samles inn vil kun være tilgjengelig for ansatte i Kartleggingssystemet. Kartleggingssystemet vil ikke ha tilgang til direkte identifiserbare personopplysninger som navn eller fødselsnummer. Fødselsnummer må registreres i kartleggingsskjemaet, men skilles ut fra skjemaet under innsending gjennom en automatisk elektronisk prosedyre. Fødselsnummeret blir kryptert og lagret i en sikker database (TSD) i en tilgangsstyrt mappe som kun Helsedirektoratet, avdeling helseregistre, har tilgang til. Kartleggingssystemet vil ikke ha kjennskap til de registrerte pasientene sin identitet, og ingen analyser vil bli gjort på enkeltpersoner. Informasjonen registrert i kartleggingsskjemaet vil ikke kunne bli utlevert til andre. Det vil heller ikke være mulig å gjenkjenne enkeltindivider i Kartleggingssystemets rapporter eller publikasjoner.
Innsyn i pasientjournal eller Dødsårsaksregisteret
Som nærmeste pårørende har du rett til innsyn i pasientjournal etter en persons død hvis ikke særlige grunner taler mot det jf. helsepersonelloven § 24. Dersom du som etterlatt og nærmeste pårørende ønsker innsyn i pasientens journal må du henvende deg til helseforetaket som behandlet pasienten.
Avdødes nærmeste pårørende har også, med mindre særlige grunner taler mot det, rett til informasjon om Dødsårsaksregisteret og innsyn i behandling av opplysninger om den avdøde jf. Dødsårsaksregisterforskriften § 5-1. Ta kontakt med Dødsårsaksregisteret for mer informasjon om dette.
Har du spørsmål eller andre kommentarer?
