Selvmord i Norge - statistikk

Fakta om selvmord i 2024 (pdf)

Grafer og tabeller 1960-2024 (pdf)   

Statistikk for 2024

Ifølge nyere statistikk var det 727 selvmord i 2024 (13,2 per 100 000 innbyggere fra 1 år og eldre). Av disse var 535 menn og 192 kvinner, som tilsvarer en rate på 19,3 for menn og 7,0 for kvinner per 100 000 fra 1 år og eldre.

Selvmord var årsak til 139 dødsfall blant unge mennesker, 105 menn og 34 kvinner, i aldersgruppen 1-29 år i 2024, som tilsvarer en rate på 10,8 per 100 000 for menn, 3,7 per 100 000 kvinner og 7,3 per 100 000 unge mennesker i dette aldersgruppen.

247 personer døde av selvmord i aldersgruppen 30-49 år, mens 234 selvmord i 50–69 år, og 107 selvmord blant eldre 70 år og over. Det tilsvarer en rate på 16,5, 17,2, og 14,4 per 100 000 mennesker i disse aldersgruppene.

Henging og kvelning var de vanligste metoder for selvmord i begge kjønn og var dødsårsak for totalt 365 selvmord (50,2 %). Av disse var 278 menn og 87 kvinner. Den nest vanligste selvmordsmetoden var forgiftning (103 selvmord), etterfulgt av skyting og eksplosive stoffer (80 selvmord).

Blant de femten fylker hadde Akershus det høyeste absolutte antall av selvmord med 90 selvmord i 2024, noe som tilsvarer en rate på 12,5 per 100 000 innbyggere 1 år og eldre, etterfulgt av Vestland med 78 selvmord (12,1 per 100 000) og Oslo fylke med 77 selvmord (10,9 per 100 000). Finnmark fylke hadde den høyeste selvmordsraten (21,5 per 100 000 innbyggere 1 år og eldre), etterfulgt av Vestfold (18,5 per 100 000) og Buskerud fylke (16,8 per 100 000). Møre og Romsdal fylke hadde den laveste selvmordsrate (10,4 per 100 000 innbyggere 1 år og eldre).

I 2024 var april måneden med høyest antall selvmord (76 selvmord), etterfulgt av juni (73 selvmord). Januar måneden hadde det lavest antall selvmord (44 selvmord).

Tabell: Norge. Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år 1960–2024. Antall

Les mer i Fakta om selvmord (2024)

Statistikk for 2023

Ifølge nyere statistikk var det 710 selvmord i 2023 (13,1 per 100 000 innbyggere). Av disse var 503 menn og 207 kvinner, som tilsvarer en rate på 18,4 for menn og 7,7 for kvinner per 100 000.

Henging og kvelning var de vanligste metoder for selvmord i begge kjønn og var dødsårsak for totalt 341 selvmord (48,0 %). Av disse var 253 menn og 84 kvinner. Den neste vanligste selvmordmetoden var forgiftning (405 selvmord), etterfulgt av skyting og eksplosive stoffer (84 selvmord).

Blant de femten fylker hadde Akershus det høyeste absolutte antall av selvmord med 97 selvmord i 2023, noe som tilsvarer en rate på 13,7 per 100 000 innbyggere, etterfulgt av Rogaland med 67 selvmord (13,8 per 100 000) og Oslo fylke med 66 selvmord (9,4 per 100 000). Telemark fylke hadde den høyeste selvmordsraten (19,0 per 100 000), etterfulgt av Finnmark (17,7 per 100 000) og Troms fylke (17,4 per 100 000). Oslo hadde den laveste selvmordsrate (9,4 per 100 000 innbyggere).

I 2023 var september måneden med høyest antall selvmord (71 selvmord), etterfulgt av november og august (henholdsvis 70 og 68 selvmord. April måned hadde det lavest antall selvmord (45 selvmord).

Tabell: Norge. Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år 1970–2023. Antall

Les mer i Fakta om selvmord (2023)

Statistikk for 2022

FHIs rapport om Dødsårsaker i Norge 2022 (Dødsårsaksregisteret) viser at selvmordsraten dette året er den laveste siden 2014. Det var 610 registrerte selvmord i 2022, av disse var 436 menn og 174 kvinner.

• Statistikkbank (FHI)
• Grafer og tabeller 1996-2022

Ifølge nyere statistikk var det 610 selvmord i 2022. Av disse var 436 menn og 174 kvinner, som tilsvarer en rate på 17,9 for menn og 7,2 for kvinner per 100 000 innbyggere.

Selvmord var årsak til 24 dødsfall (14 gutter og 10 jenter) blant unge i aldersgruppen 10-19 år , som tilsvarer en rate på 4,2 per 100 000 gutter, 3,1 per 100 000 jenter og totalt 3,7 per 100 000 unge i denne aldersgruppen.

195 personer døde av selvmord i aldersgruppen 20-39 år, 221 selvmord i aldersgruppen 40-59 år, 129 selvmord i aldersgruppen 60-79 år, og 41 selvmord blant aldersgruppen 80 år og oppover.

Henging og kvelning var de vanligste metoder for selvmord hos begge kjønn og var dødsårsak i 293 selvmord totalt (48,0 %), av disse var 222 menn og 71 kvinner. Den nest vanligst selvmordmetoden var forgiftning (83 selvmord), etterfulgt av skyting og eksplosive stoffer (69 selvmord).

Av de nå 11 fylkene i Norge hadde Viken det høyeste absolutte tall av selvmord med 138 selvmord i 2022, som tilsvarer en rate på 12,2 per 100 000 innbyggere over 10 år, etterfulgt av Oslo med 77 selvmord (12,3 per 100 000) og Vestland med 66 selvmord (11,6 per 100 000). Nordland hadde den høyeste selvmordsraten (17,1 per 100 000), etterfulgt av Innlandet (15,4 per 100 000) og Vestfold og Telemark (14,9 per 100 000). Trøndelag hadde den laveste selvmordsraten (9,4 per 100 000 innbyggere over 10 år).

I 2022 var august måneden med høyest antall selvmordshendelser (64 selvmord), etterfulgt av oktober og mars (henholdsvis 61 og 59 selvmord). Februar måned hadde  lavest antall selvmordshendelser (29 selvmord).

Les mer i fakta om selvmord (2022)

Statistikk for 2021

Data fra dødsårsaksregisteret viser at det i 2021 var totalt 658 personer - 482 menn og 176 kvinner - som tok livet sitt i Norge. Dette tilsvarer en rate på 20,0 for menn, 7,4 for kvinner, og i alt 13,7 per 100 000 innbyggere eldre enn 10 år.  Disse dataene er i stor grad på linje med de forrige årene og antyder ingen økning i selvmord i den norske befolkning i det andre året av Covid19-pandemien.

Sammenlignet med de foregående årene ser vi noen bemerkelsesverdige svingninger. For eksempel var selvmord årsak til 39 dødsfall blant unge i aldersgruppen 10-19 år, og utgjorde 32,2 % av alle dødsfall i denne aldersgruppen i 2021.

Det er velkjent at selvmord lenge har vært den hyppigste dødsårsaken i aldersgruppen 10-19 år i Norge. I de seneste årene har selvmord faktisk blitt den hyppigste dødsårsaken også for aldersgruppen 20-29 år, og utgjorde 35.2% av dødsfallene i denne aldersgruppen i 2021. Dessuten var det en liten økning av selvmord blant menn, spesielt blant menn i alderen 40-59 år, sammenlignet med tidlige år.   

Ser vi på sesongvariasjoner og måneder gjennom året 2021, ser det ut at det var litt flere selvmord i februar og i perioden juli til september, i forhold til tilsvarende perioder tidligere år. Selv om det var noen endringer i Covid19-relaterte restriksjoner i disse tidsperiodene, er det vanskelig å si om økt antall selvmord var assosiert med disse endringene, eller om det bare var en tilfeldighet.

En bemerkelsesverdig utvikling er at henging (og kvelning) har blitt en svært vanlig metode for selvmord i Norge. Blant de 658 selvmordene ble 336, altså 51,1%, gjennomført med disse metodene i 2021. Dette er den første gangen at over 50 % av selvmordene på landsnivå skjedde ved henging eller kvelning. Andelen var så høy som to tredjedeler av selvmordene blant unge mennesker. Tilgangsbegrensning til hotspots og legemidler har vist seg å være effektivt for selvmordsforebygging.  På bakgrunn av bekymringen for det økende antall selvmord ved henging eller kvelning, trenger vi systematisk undersøkelse av hvem, hvor og hvordan dette skjedde, slik at vi kan gi råd om innsats for å forhindre selvmord med metoden.

Som nylig vist i en undersøkelse utført i samarbeid mellom FHI og NSSF har det hittil ikke vært tegn til at forekomsten av selvmord har økt i Norge under Covid-19 pandemien.

Statistikk for 2020

Statistikk fra Dødsårsaksregisteret viste ingen uventet endring i selvmordsraten i 2020.

Med bekymring har vi ventet på å se hvordan selvmordsraten utviklet seg i 2020 under pandemien. Dataene fra Dødsårsaksregisteret/FHI som ble offentliggjort 10. juni 2021 viste ingen økning i selvmord i den norske befolkning. 

Det totale antall er på linje med de siste årene, for eksempel var det gjennomsnittlige antall selvmord 640 per år fra 2017 til 2019.

I 2020 var selvmordsraten hos menn, standardisert etter aldersfordeling av den europeiske befolkningen, veldig sammenlignbar med tidligere år (17,6 i 2020 mot et gjennomsnitt på 17,2/100 000 for årene 2017-2019); den aldersstandardiserte raten for kvinner var imidlertid noe lavere i 2020 (6,5/100 000) enn gjennomsnittsraten de tre foregående årene (7,4/100 000).

Det er noen bemerkelsesverdige svingninger i 2020 når man sammenligner med de foregående årene. For eksempel var det mange færre selvmord i aldersgruppen 40-49 år, men flere i aldersgruppen 70-79 år, sammenlignet med tidligere år. Hvis man ser på bredere alderskategorier, var det en reduksjon på 15,8 % av selvmord hos mennesker i alderen 40-59 år (208 selvmord i 2020 mot et gjennomsnitt på 247 i 2017-2019), mens det var en økning på 19 % blant eldre mennesker fra 60 år og over  (177 i 2020 mot 149 i gjennomsnitt de tre tidligere år).

Sett månedsvis hadde april og september tilsynelatende færre selvmord i 2020 enn i 2019, men månedstallene svingte mye.

Hvis vi grovt deler inn året, ser det ut til (sammenlignet med gjennomsnittet av de tre foregående årene) at selvmordstallet i 2020 var 19,2 % høyere i pre-pandemiperioden, 15,7 % lavere under 1. pandemibølge, 5,8 % høyere i mellomperioden og 2,6 % lavere under 2. pandemibølge. 

Antall selvmord i Norge i 2020 sammenliknet med gjennomsnitt 2017-2019: 

Det er vanskelig å si om disse forskjellene er betydelige variasjoner som er knyttet til pandemien eller om de bare er naturlige svingninger som mange andre år. I et land med rundt 5,4 millioner innbyggere, er slike svingninger statistisk forventet. Likevel må vi være oppmerksomme og følge nøye med på endringer i selvmordsdødelighet og selvmordsadferd som kan komme i denne spesielle tiden.

Ingen indikasjon på flere selvmord i pandemiens første tre måneder enn tidligere år

Dødsårsaksregisteret publiserer foreløpig statistikk og statistikk kun for utvalgte måneder under Covid-19 pandemien i Norge.  Det viser at i perioden mars til og med mai 2020 er det til nå registrert 140 selvmord, tilsvarende en rate på 2,8 per 100.000 (tabell 1), noe som er lavere enn for de andre årene i samme perioden, men fortsatt innenfor hva man kan forvente ut fra tilfeldig variasjon.

Tallene kan stige ved utgangen av året med vanlig dekningsgrad og når resultater fra flere obduksjoner foreligger.

Det er for tidlig å si noe om det reelt sett har vært færre selvmord i denne perioden, men det er ingen indikasjon på at det har vært flere selvmord enn tidligere år i pandemiens første tre måneder. 

Det er en god nyhet, men ikke noen overraskelse. Omfattende krisesituasjoner kan på kort sikt føre til økt samhold og sosial integrasjon under slike vanskelige tider, slik at personer som ellers er marginalisert i større grad kan bli inkludert og få mer sosial støtte. Regjeringen implementerte en rekke krisetiltak tidlig i forløpet, disse kan ha bidratt til forebygging av psykisk belastning og mulige selvmord blant personer som ble rammet av pandemien. Mange kan også oppleve at livet i krisetider får et annet fokus, slik at tidligere vanskeligheter blir mindre presserende. Bevisstgjøring av grunnleggende behov og verdier kan være til hjelp for mange.  Det er viktig og mer informativt å se hvordan tallet av selvmord utvikler seg over lengre tid. 

Tabell 1: Antall selvmord og selvmordsrater for perioden mars-mai i 2014–2018 og 2020

^{*Foreløpige tall. Ratene må forventes å stige noe når tallene for 2020 er komplette.}

Les mer i faktaark for 2020

Statistikk for 2019

Flere artikler om statistikk

• Pedersen AG, Lycke-Ellingsen C.
  Datakvaliteten i dødsårsaksregisteret.
  Tidsskrift for Den norske legeforening 2015; 135:768-70.
• Nrugham L, Mehlum L.
  Det norske dødsårsaksregisteret: en kommentar til datakvaliteten
  Suicidologi, 2010; 15(2): 8-11
• Litt om norsk selvmordsstatistikk v/Finn Gjertsen
• Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land

Se flere artikler

NSSF er ikke et krisesenter, men vi formidler krisehjelp-informasjon

Informasjon til deg som er i krise