English version of this page

Moderne undervisningsform gir suksess

MOOC er en ny type kurs som har dukket opp det siste tiåret. Medisinsk fakultets undervisere har hevet seg på bølgen, og erfaringene er svært gode.

Mann blir filmet foran grønn skjerm av annen mann med kamera.

Fra filmingen av How to Write a Ph.D. Research Proposal. Foto Øystein Røynesdal

– Vi har kurset folk vi sannsynligvis ikke ville nådd ellers, forteller Anne Moen. Hun er medansvarlig i to MOOCer. – MOOCene inneholder et studieopplegg som er tilgjengelig utenfor klasserommet, og gjør livslang læring enklere, sier Moen.

MOOC står for Massive Open Online Course. Det er nettbaserte kurs som er åpne for alle som ønsker å delta. Deltagerne kan sitte hvor som helst i verden.

Til all verdens studenter

«How to Write a Ph.D. Research Proposal» er en MOOC som ble lansert i mai. Den hjelper deltagere over hele verden å utforme en god prosjektbeskrivelsefor et doktorgradsprosjekt. Kurset er utviklet på Institutt for helse og samfunn (Helsam) av Anne Moen, Jeanette H. Magnus og Øystein Røynesdal.

– Responsen har vært fantastisk, sier Moen. – Vi har nådd ut til personer fra hele verden, nord og sør.

Få uker etter lansering hadde over 3000 personer fra 150 land tatt kurset i bruk. Per nå har kurset 3500 registrerte.

– Vi ønsket å gi et bidrag til internasjonal kapasitetsbygging, forteller Moen.– Vår MOOC eret gratis verktøy som kan hjelpe helseforskning over hele verden. Den var den første i sitt slagtil å gi opplæring i å skrive doktorgradssøknader og søknader om mindre forskningsprosjekter, forklarer hun.

Basert på erfaringer fra Etiopia

De som deltar på kurset følger et opplegg og får oppgaver, korte forelesninger ogtips til hvordan de bør gå frem når de skriver søknad og prosjektbeskrivelse. De får trening i å formulere forskningsideen sin, og lærer om betydningen av å se egen ide som del av et større bilde. Samlet vil dette gi en bedre utviklet ide innen søknaden sendes.

Den medinske enheten i Jimma. Foto Per Hjortdahl

Teamet bak MOOCen brukte erfaringer fra veiledning avstudenter som skriver ph.d.-skisser.De benyttet oglærdom fra kursene Intro I og II på Medisinsk fakultets ph.d.-program. Men aller mest nyttig var erfaringene fra workshopene i Scientific Writing, som var en del av SACCADE-prosjektet fra Jimma University og Saint Paul’s Millennium Medical College i Etiopia.

SACCADE har som mål å styrke forskning og forskerutdanning i folkehelse, helsevitenskapene og primærhelsetjenesten i Etiopia og Afrika.

Styrker forskningskapasiteten i sør

Selv om de ansvarlige for kurset sitter her i Oslo har kollegene i sør i høyeste grad blitt involvert. De er med i videoene kurset består av, og tidligere studenter har også blitt mobilisert. Det er en samlet innsats som har gitt suksess.

– Vi laget MOOCen i EXCEL SMART-prosjektet sammen med våre kolleger i Etiopia, sier Jeanette H. Magnus. Hun leder SACCADE- og EXCELSMART-prosjektene fra UiO. – Vi håperat MOOCenkan bidra til å vise hvordan man kan samarbeide mellom nord og sør for å få større forskningskapasitet, samhold, selvtillit og kompetanse, fortsetter hun.

Tilbakemeldinger har vært svært positive. MOOCen gjør denne typen kompetanse og ressurser tilgjengelig for mange flere.

Til alle profesjoner i primærhelsetjenesten

Nå i høst lanseres MOOCen KlinPrim. Den er basert på fakultetets e-læring i avansert geriatrisk sykepleie, men har viktige utvidelser. Bak kurset står Lene Lunde, Anne Moen og Elin O. Rosvold. Målet er å heve deltagernes kliniske ferdigheter og styrke samarbeidet i primærhelsetjenesten.

Bedret samarbeid

I primærhelsetjenesten samarbeides det tett på tvers av profesjonsgrenser. Men de som jobber der har forskjellig utdannelse fra forskjellige steder og har ikke nødvendigvis lært det samme på samme måte.

– Det er et poeng at de forskjellige profesjonene tar samme kurs, sier Moen. – Da kan de lettere snakke samme språk etterpå. Det gir større likhet og bedre standardisering.

Viktig for kurset er overføring av informasjon mellom helsepersonell. Kurset skal bidra til mer formaliserte strategier for innsamling ogoppsummeringer, og mer oppmerksomhetrundt hvilke typer informasjon den som overtar trenger.

Kliniske ferdigheter

Foto av helsemedarbeider som undersøker ryggen til en pasient.
Klinprim-kurset skal bedre deltagernes kliniske ferdigheter. Foto: Morten Skoglund.

KlinPrim-kurset retter seg mot alle helsearbeidere uavhengig av bakgrunn, som fagarbeidere, sykepleiere og leger. Kurset er også beregnet på studenter, og kan forberede dem på praksisstudier.

Det følger den fiktive pasienten Sverre Jensen og består av fem moduler. Det er progresjon fra modul til modul. Tanken er at alle som deltar tar modul 1–3, mens modul 4 og 5 er beregnet på leger og sykepleiere med mye kunnskap fra avansert geriatrisk sykepleie.

Ut i kommunene

Kurset skal bringe mer systematisk kompetanse ut i kommunene.Fra november 2017 til mars 2018 ble det testet i en pilot på et kommunalt sykehjem.

– Det å kombinere bruk av videoer, lydfiler og tekst gjorde innholdet interessant og forbedret læringsopplevelsen, sier Lene Lunde. Hun er ansvarlig for kurset og kan fortelle at piloten haddedeltakere fra alle aktuelle yrkes- og studentgrupper.

– Bruk av realistiske eksempler og scenarier bidro til at innholdet ble vurdert som relevant, fortsetter hun.

Elin O. Rosvold var undervisningsleder på Helsam da KlinPrim ble utviklet, og aktiv i utviklingen av kurset.

– Tilbakemeldinger fra deltagerne tydet på at kurset treffer bra, forteller Rosvold. – Del-tagerne følte det var nyttig, og alle gruppene syntes de fikk verdifull kompetanse. De deltagerne som ikke trengte å følge alle fem modulene, syntes likevel hele pakka var interessant.

Samarbeid med LINK

Senter for læring og utdanning (LINK) har vært viktige for utviklingen av begge MOOCene.

Lene Lunde sier litt om hjelpen de fikk til KlinPrim. – De har utviklet de tekniske elementene i prosjektet, og har vært med på å diskutere hva som er mulig å få til, sier hun. – De har også gitt oss svært nyttige innspill på layout, interaktivitet i oppgaver, presentasjon av oppgaver og utvikling av nytt materiale.

LINK (den gang Seksjon for digitale medier i læring, DML)har filmet de nye scenariene. De har og stått forklipping og justering av materialet, innspilling av voice-over og klipping av lydlogger.

– LINK har gitt innholdet i MOOCen best mulig teknisk standard basert på det materialet vi har presentert og utviklet i samarbeid, avslutter Lunde.

Kursform som egner seg til mye

Anne Moen trekker frem at MOOC er en form som kan egne seg til mange typer undervisning.

– Vi har laget to forskjellige MOOCer, oppsummerer hun. – De dekker ulike behov og treffer ulike lærende. Vi har vist at det er fullt mulig å lage MOOC både for praktisk undervisning og for teoretiske og analytiske temaer.

MOOC på UiO

Føler du deg kallet til å utvikle en MOOC? Da kan lese mer på Universitetet i Oslos (UiO) side MOOC – online-kurs for alle.

UiO samarbeider med den engelske MOOC-tilbyderen Futurelearn. De stiller med en internasjonal kursplattform som fungerer som portal for kursene UiO utvikler. Avtalen innebærer at fagmiljøer nå kan få muligheten til å utforme og distribuere nettbaserte kurs med globalt nedslagsfelt.

Les mer

Global interesse for UiO-kurs

Filmingav enMOOC i Etiopia (engelsk)

Av Elin Lunde, kommunikasjonsrådgiver MED
Publisert 18. sep. 2019 12:28 - Sist endret 19. sep. 2019 14:42