Dette vet vi om flått

Hva vet vi egentlig om disse små krypene og sykdommene de kan bære med seg? 

Kvinne som vandrer gjennom en eng av strå.

Flåtten sitter ofte i høyt gress og venter på et vertsdyr. Illustrasjon: Colourbox

Sommeren nærmer seg, og med mer tid ute i skog og mark er det mange som kommer i kontakt med flått.

Hva vet vi om dette lille dyret som kan se ut som alt fra små, svarte prikker til store, misfargete klumper? Og hvor bekymret er det grunn til å bli, hvis du finner en flått som har bitt seg fast?

I vårt arbeid ser vi at det er mye uvisshet rundt dette. Vi beskriver derfor her de vanligste flåttbårne sykdommene som finnes i Norge, og hvordan disse kan unngås. 

Flått er en blodsugende midd

Flått er en type midd og er dermed et edderkoppdyr. Det finnes mange hundre flåttarter, og i Norge er skogflåtten den vanligste.

Skogflåtten finnes i fire utviklingsstadier – egg, larve, nymfe og voksen. Størrelsen kan variere fra 0,5 mm for en larve og helt opptil 1,5 cm for en voksen flått, som har sugd seg god og full på blod. 

livssyklus i fire stadier: egg, larve, nymfe og voksen hunnflått. Figuren har og med en hunnflått som har sugt blod.og er klar til å legge egg.
Flåttens livssyklus. Illustrasjon: Susanne Dudman.

Flåtten lever av å suge blod, og først og fremst biter den fugler, gnagere og hjortedyr. Vi mennesker kan også bli bitt, hvis vi streifer borti vegetasjon flåtten sitter på.

Risikoen for flåttbitt er høyere om sommeren. En grunn til det er at vi i varmen er mer utendørs og har på mindre klær som dekker huden. En annen viktig grunn er at det er da flåtten er aktiv, for det blir den først når temperaturen er over 4-5 °C, og aller mest ved høy temperatur og luftfuktighet.

For å bli bitt må vi oppholde oss der flåtten er, og i Norge er det som hovedregel langs kysten fra svenskegrensen i sør til Nordland i nord. For øvrig ser det ut til at området skogflåtten er etablert i har økt i løpet av de siste tiårene, så vi kan finne flått også godt innover i landet og i Nord-Norge. 

Flått kan bære med seg bakterier og virus

Flått kan smittes med bakterier og virus fra dyret den suger blod fra, og disse kan smitte videre til oss, hvis vi blir bitt.

De mikrobene man oftest blir smittet av ved flåttbitt i Norge og Europa er bakterien borrelia og viruset som gir skogflåttencefalitt (Tick-borne encephalitis - TBE).

Borreliabakterien finner vi i hele utbredelsesområdet til skogflåtten, men forekomsten er høyest i Sør-Norge, der rundt 25 % av flåtten er bærere av bakterien. Flått som er smittet med borrelia har bakterien i tarmen sin, og kan overføre denne videre når den suger blod. Da vil bakterien aktiveres, og den «vandrer» ut i spyttkjertlene til flåtten og overføres gjennom bittet. Stort sett må flåtten suge blod i minst 24 timer for at det skal kunne skje.

TBE-smitte forekommer relativt sjelden i Norge, men har blitt rapportert fra kystområder i Agder, Vestfold og Telemark og tidligere Buskerud fylke. Der regner vi med at 0,1 – 1 % av flåtten er smittet. TBE-viruset smitter også gjennom spyttet fra flått, men til forskjell fra borrelia kan smitten overføres raskt etter at man blir bitt.

Borreliose kan gi mange forskjellige symptomer

Ikke alle som får i seg borreliabakterien blir syke. Hvis du får infeksjon med borrelia, kalles sykdommen borreliose, eller Lyme borreliose.

Det første tegnet er vanligvis utslett på bittstedet.

Utslett med et rødt felt midt i, og en rød ring lenger ut,.
Illustrasjon: Susanne Dudman.

Utslettet kommer etter noen dager til uker og har et karakteristisk utseende, med rød ytre rand og blekere oppklaring innenfor. Hvis du oppdager et mistenkelig utslett, må du oppsøke lege.

Utslettet kalles erythema migrans og er så typisk for borreliose at det ikke er behov for å ta prøver for å stille diagnosen. Hos veldig mange med slikt lokalt utslett ville vi dessuten ikke funnet noe i blodprøver selv om vi prøvde, fordi kroppen ikke har rukket å utvikle antistoffer mot borrelia ennå.

Ved erythema migrans er det viktig å få en antibiotikakur.

Vi regner med at minst 7000 personer i Norge får erythema migrans hvert år, og de aller fleste blir vellykket behandlet med antibiotika. 

Borreliose blir kalt «den store imitator»

Dersom utslettet ikke behandles eller oppdages, kan vi få større plager. Det kan ta fra 2 uker til flere måneder etter bittet.

Noe av det vanligste er lammelse av den ene halvdelen av ansiktet (facialisparese). Andre plager som forekommer er ledd- og muskelsmerter, hjerte- eller hjernehinnebetennelse, øvrige lammelser, tretthet og depresjon. Disse kan minne om sykdommer med andre årsaker, og borreliose kalles derfor også «den store imitator».  

For å stille diagnosen i disse stadiene vil det vanligvis være nødvendig med blodprøver, som kan undersøkes for antistoffer mot borrelia.

Svarene på blodprøvene alene kan være vanskelige å tolke noen ganger. De blir derfor supplert med en god klinisk undersøkelse. Sammen med informasjon om plagene og historikk for utslett, flåttbitt og opphold i områder med borrelia, vil legen likevel som oftest få et klart inntrykk av om det dreier seg om borreliose.

De fleste pasienter med mer utbredt sykdom blir også helt friske etter antibiotikabehandling, selv om plager kan vedvare over tid hos noen.

TBE-viruset kan gi hjernebetennelse

Som for borrelia, er det stor variasjon i hvor syk du blir hvis du smittes av TBE-viruset. Noen merker ingenting, mens andre får alvorlig sykdom.

Dersom du blir syk, er det vanligste at man 1-2 uker etter flåttbittet får noe feber, hodepine og muskelsmerter, som varer rundt en uke.

Etter noen dager uten plager vil omkring en tredjedel på nytt bli syke, med kraftigere feber og tegn på påvirkning av nervesystemet, som hodesmerter, forvirring, nakkestivhet, lammelser eller muskelsmerter. For å stille diagnosen må det tas blodprøve, og eventuelt spinalvæskeprøve, for å se om du har dannet antistoffer mot TBE-viruset. 

Det finnes dessverre ingen spesifikk behandling mot TBE. Hos de fleste vil plagene gradvis gå over, men for mange kan det ta plagsomt lang tid.

Det gledelige er at finnes en vaksine som beskytter godt mot TBE.  Folkehelseinstituttet anbefaler at den vurderes for personer som ofte får flåttbitt eller oppholder seg mye utendørs i områder hvor det er kjent TBE-smitterisiko. 

Hvordan unngå å bli syk av flått?

Det første du kan gjøre er å vurdere om man bør la seg vaksinere mot TBE, men dessverre finnes det ingen vaksine mot borreliose.

Bildet kan inneholde: hud, leddyr, insekt, finger, skadedyr.
Sjekk deg selv for flått. Illustrasjon: Colourbox

Ellers er hovedregelen logisk nok å unngå å bli bitt. For å gjøre det bør du dekke til huden på deler av kroppen som kommer nær vegetasjon, for eksempel ved å bruke langbukser når du går i lyng og kratt.

Ved opphold i områder med mye flått, bør du se over kroppen og klærne for å kunne børste av flått som ikke har festet seg. Hvis du er i et område med TBE-virus, bør du sjekke ofte, siden smitten kan skje fort. For borrelia skal være nok å sjekke hver kveld.

Hvis du finner flått som har bitt seg fast, bør den trekkes ut fortest mulig, gjerne med en egnet pinsett. Det er lurt å følge litt med på bittstedet i ukene deretter, og oppsøke lege, hvis det oppstår utslett. 

Hvor redd skal man være for flåttbåren sykdom?

Selv om flåttbåren sykdom absolutt er noe vi skal ta på alvor, er det ingen grunn til å la frykten for flått ta fra seg gleden ved å nyte sommeren utendørs. Risikoen for å bli smittet og deretter syk fra flåttbitt i Norge er heldigvis lav, og med ganske enkle tiltak kan vi beskytte oss rimelig godt.

Med rett håndtering blir også heldigvis de fleste som blir syke helt friske igjen.

God sommer!

Abonner på varsling av nye blogginnlegg

Emneord: infeksjoner, borreliose, antibiotika, virus, bakterier Av Elisabeth Toverud Landaas, Susanne Dudman
Publisert 4. juni 2021 13:15 - Sist endret 13. juni 2022 11:06
Lege undersøker et barns tunge

Medisinbloggen

En fagblogg fra Det medisinske fakultet, UiO.

Er du forsker hos oss og ønsker å skrive for Medisinbloggen?
Send e-post til medisinbloggen@medisin.uio.no

Ønsker du beskjed når det kommer nye innlegg?
Abonner på oppdatering her