Langtidsvirkninger etter terroren på Utøya

Hvordan har det gått med de som var på Utøya?

Ung tankefull jente ved en strand

Terror går på helsa løs. Illustrasjon: Colourbox.

Vi husker alle hvor vi var da de redselsfulle bildene nådde oss. For de som var på øya og deres familier er slike bilder noe de lever med i hverdagen den dag i dag.

Bildene kommer uten forvarsel og sammen med plagsomme stressreaksjoner. De kan utløses av å løpe til trikken, sterke lyder eller andre sanseopplevelser. Og hjernen misoppfatter dem som farlige fordi den samme situasjonen var knyttet til livsfare på Utøya. 

Opplevelsen har ført til både fysiske og psykiske plager

Hendelsen var brutal. De berørte har blitt minnet om det redselsfulle på så mange måter i disse årene. Både fordi minnene lett kommer tilbake og er plagsomme og fordi terrorangrepet er en del av hele det norske samfunnets historie. 

Å være i livsfare sender en rekke signaler til hjernen og setter i gang en kaskade av reaksjoner, både kroppslige og psykiske. 

I tillegg til de posttraumatiske stressreaksjonene, kan den som utsettes for en traumatisk hendelse oppleve mye sinne, tristhet og engstelighet, søvnforstyrrelser, hodepine, utmattelse. På toppen av dette kommer sorgen over å miste nære. 

Alt i alt kan det bli vanskelig å være sosial og delta i vennegjengen som før og ikke minst kan det bli krevende å yte på skolen eller jobben. 

Mange sliter fremdeles med posttraumatiske stressreaksjoner

I studien har vi fulgt med på nivået av posttraumatiske stressreaksjoner over tid og hvordan slike reaksjoner arter seg. 

De som får slike reaksjoner gjenopplever selve hendelsen, og de må anstrenge seg for å unngå å tenke på det som skjedde. De opplever også kroppslig stress, og kan få søvnvansker, bli irritable, ha vansker med konsentrasjon og bli mer skvetne.  

Første intervjutidspunkt var 4-5 måneder etter terroren. Da rapporterte halvparten av de som hadde vært på Utøya at de hadde symptomer tilsvarende posttraumatisk stress lidelse (PTSD). De hadde også betydelige angst og depresjonssymptomer.  

De som overlevde hadde i denne tidlige fasen omtrent seks ganger økt risiko for psykiske vansker sammenlignet med andre unge (Dyb et al., 2014). Disse funnene forsterker forståelsen av at opplevelsene under terroren var ekstremt belastende. 

Fjerde intervjurunde var omtrent 8.5 år etter terroren. Da rapporterte over en tredjedel av de som overlevde terroren på Utøya at de hadde symptomer tilsvarende, eller på grensen til, PTSD. De hadde fremdeles angst og depresjonssymptomer. 

Bildet kan inneholde: bord, datamaskin, laptop, personlig datamaskin, gest.
De som overlevde terroren kan ha mange forskjellige plager. Illustrasjon: Colourbox

Også mange av foreldrene har symptomer

Blant foreldrene har vi observert at mange ble bedre det første året, siden har det vært mer stabile tall.

I 2020 var det fortsatt 20% som har mange eller svært mange posttraumatiske stressreaksjoner. Den siste målingen viser at foruroligende mange fortsatt sliter med høyt nivå av symptomer

Overlevende sliter også med kroppslige plager

Det har vært lite fokus på hvordan kroppslig helse påvirkes av traumatiske hendelser. I vår studie hadde vi særlig fokus på muskelskjelettsmerter og hodepine. 

Forskningen vår viser at kroppslige plager kan oppstå tidlig i forløpet og at de kan være alvorlige.  Studien viser at de som overlevde terroren hadde betydelig økt risiko tilbakevendende hodepine, sammenlignet med annen ungdom (Stensland et al., 2018

Med mye smerter kan det være spesielt vanskelig å konsentrere seg om andre ting og det kan bety mye fravær fra skole, studier og jobb.  

Mange overlevende møter utfordring etter utfordring

Vi har sett at utfordringene for mange har stått i kø i tiden etter katastrofen. 

Det har vært krevende å leve med vonde minner, tap, mareritt og andre plagsomme stressreaksjoner i lang tid. Smerter, søvnvansker og andre kroppslige plager har for mange gjort det utfordrende og vanskelig å fortsette livet som før. 

Å være ung og skulle ta fatt på voksenlivet er en krevende prosess. Det var midt i denne fasen i livet så mange ble rammet av terroren på Utøya. For dem har denne ungdomstiden blitt annerledes og mange trenger fortsatt helsehjelp. 

Utøyastudien har hjulpet de som ønsker hjelp til å komme i kontakt med helsetjenestene. I 2019-20 fikk en av tre slik bistand.

Det er mye å hente på god behandling for både posttraumatiske stressreaksjoner og andre psykiske og somatiske plager. 

Tegning av en hånd som strekkes ut til en gråtende jente
Mange trenger hjelp med å bearbeide traumet. Illustrasjon: Colourbox.

Om studien

Utøyastudien ble gjennomført ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Alle som overlevde på Utøya under terroren ble invitert til å delta. Åtte av ti valgte å dele av egne opplevelser og erfaringer i en eller flere av de fire intervjurundene vi gjorde fra 2011 til 2020. 

Mange foreldre av de som var på øya under terroren har også deltatt. Til sammen har deltagere og intervjuere gjennomført over 2000 intervjuer over hele landet. 

Referanser

Lær mer

Andre blogginnlegg om lignende tema

Abonner på varsling av nye blogginnlegg

Emneord: terror, traumer, mental helse, barn og unge, posttraumatisk stress Av Grete Dyb, Synne Øien Stensland
Publisert 22. juni 2021 11:45 - Sist endret 7. sep. 2021 13:39
Lege undersøker et barns tunge

Medisinbloggen

En fagblogg fra Det medisinske fakultet, UiO.

Har du tips til temaer på bloggen? Send e-post til medisinbloggen@medisin.uio.no

Ønsker du beskjed når det kommer nye innlegg?
Abonner på oppdatering her