Nytt senter skal finne svar innen hjertemedisin

Omtrent en femtedel av den norske befolkningen lever med, eller har høy risiko for å utvikle, hjerte- og karsykdom. Vi har satt oss som mål å oppdage hjertesykdom raskere og å finne nye behandlinger.

Ambulansefolk som gjør hjerte-lunge-redning.

Hvem er i risikosonen for hjerteattakk?  Illustrasjon: Colourbox

Hjerte- og karsykdom tar mange liv

Hjerte- og karsykdom er blant de ledende årsakene til sykelighet og død i den vestlige verden.

Omtrent en femtedel av den norske befolkningen lever med eller har høy risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom og det er et sterkt behov for nye metoder som kan hjelpe oss å diagnostisere disse. Vi trenger også mer kunnskap når vi skal forutsi hvordan sykdommen vil forløpe og hvor effektiv behandlingen vil være.

Biomarkører kan gi informasjon om sykdom

Begrepet biomarkør brukes oftest om stoffer vi kan måle i blod eller andre kroppsvæsker og som gir oss informasjon om helsetilstand eller sykdom. Biomarkører kan brukes til å si noe om risiko for å sykdom, til å påvise sykdom og til å vurdere effekt av behandling.

Collage av portrettbilder
Alle forskerne i senteret er internasjonalt anerkjente innenfor feltet. Øverst fra venstre: Torbjørn Omland (senterleder), Helge Røsjø (nestleder) og Magnus Lyngbakken. Nederst: Ida G. Lunde, Peder Myhre og  Anett H. Ottesen (senterets koordinator).

Vanlige eksempler på biomarkører er kolesterol, som brukes for å vurdere risiko for åreforkalkning (aterosklerose) og langtidsblodsukker (HbA1c) som brukes til å diagnostisere og vurdere behandling av diabetes mellitus.

«K.G. Jebsen-senter for hjertemarkører» skal forske på biomarkører

Vi vil analysere biomarkører for å svare på viktige uløste spørsmål innen hjertemedisin. Vi vil se etter nye hjertemarkører og sykdomsmekanismer som gir hjerteskade.

Ved å kombinere laboratorieforskning med pasientnær forskning ønsker vi både å finne nye metoder for å vurdere risiko for fremtidig sykdom og å bedre prognosen for pasienter med etablert sykdom.

Hvilke sykdommer skal vi forske på?

Senteret består av fem komplementære arbeidsgrupper. Til sammen danner de en tverrfaglig plattform som strekker seg fra laboratorieforsøk til pasientnær klinisk forskning.

Asymptomatisk hjerteskade – strukturelle endringer i hjertet og risiko for utvikling av hjertesvikt
Secretoneurin – en ny hjertespesifikk biomarkør forbundet med risiko for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser
Proteomikk – nye biomarkører forbundet med risiko for utvikling av hjertesvikt
Kreft og kreftbehandling – risiko for subklinisk hjerteskade og hjertebeskyttende behandling
Arrvev i hjertet – genetiske faktorer og risiko for utvikling av hjertesvikt

1. Hvordan kan vi oppdage hjerteskade før pasienten får symptomer?

Arbeidsgruppen for asymptomatisk eller subklinisk hjerteskade jobber med en biomarkør som brukes daglig i alle norske sykehus, hjertespesifikk troponin. Hjertespesifikk troponin er viktig i utredningen av pasienter som legges inn med mistanke om akutt hjerteinfarkt.

Forskere ved K.G. Jebsen-senter for hjertemarkører er verdensledende i forskning på hjertespesifikk troponin, og særlig på bruk av denne biomarkøren for å forutsi hvem som har forhøyet risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom, ofte mange år før sykdommen oppstår. Lett forhøyede verdier av hjertespesifikk troponin er uttrykk for begynnende hjerteskade som ennå ikke har ført til symptomer. Det er særlig forbundet med risiko for å utvikle hjertesvikt, en tilstand med femårsoverlevelse som kan sammenliknes med mange kreftformer.

I tillegg til egne og store studier ved fra Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus samarbeider forskere ved senteret tett med Helseundersøkelsen i Trøndelag, den største befolkningsstudien i Norge.

Hjertespesifikk troponin er analysert i mer enn 50 000 deltakere i denne studien, noe som gjør det mulig å se på sammenhengene mellom biomarkøren og risiko for å utvikle ulike former for hjerte- og karsykdom som akutt hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertesvikt.

Flere av studiene gjennomført ved senteret omfatter avansert bildediagnostikk av hjertet, slik som ultralyd og MR-undersøkelser. Det gjør det mulig å se på sammenhenger mellom troponin og sykelige endringer hjertets struktur og funksjon.

Den endelige målsetning vår er å undersøke hvorvidt måling av hjertespesifikk troponin kan brukes til persontilpasset medisin og om det er mulig til å skreddersy diagnostikk og behandling ved hjelp av en slik enkel blodprøve.

2.  Secretoneurin er en ny hjertespesifikk biomarkør

Bruken av secretoneurin som ny hjertemarkør er utviklet av forskere i senteret. Vi har vist at høy konsentrasjon av secretoneurin i blod er forbundet med økt risiko for tidlig død og at pasienten således behøver tett oppfølging og skreddersydd behandling.

Nivået av secretoneurin kan måles i en vanlig blodprøve. Vi har vist at

  • høye secretoneurin-konsentrasjoner i blodet er forbundet med dårlig prognose
  • det er sammenheng mellom secretoneurin og alvorlige hjerterytmeforstyrrelser.
  • secretoneurin påvirker kalsiumregulering i hjertet direkte. Ubalanse i kalsiumreguleringen i hjertet kan føre til økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser, og secretoneurin ser ut til å påvirke dette gunstig.

I tillegg til å spille en rolle i risikovurdering av pasienter, kan secretoneurin ha terapeutisk potensiale. Vi vil bruke avansert molekylær forskning for å øke forståelsen av secretoneurins effekter på cellenivå og evaluere secretoneurins rolle i fremtidig behandling av hjerterytmeforstyrrelser.

Omland og Røsjø har del i patent for bruk av secretoneurin som ny markør ved hjerte- og karsykdom. Senteret vil i samarbeid med norske selskapet CardiNor AS videreutvikle målemetoden for secretoneurin slik at den kan bli lettere klinisk anvendbar.

3.  Storskala proteinanalyse (proteomikk) skal gi oss nye biomarkører

Det er tusenvis av proteiner i blodet og hver av disse kan gi oss viktig informasjon om helsetilstanden og hvordan organene fungerer.

Måling av proteiner gjøres allerede rutinemessig i helsetjenesten, for eksempel for å kunne måle betennelse (CRP), leverfunksjon (ALAT) eller skade på hjertet (troponin).

Tradisjonelt har proteiner i blodet blitt målt enkeltvis og målrettet. Proteomikk er en ny metode å analysere mange flere proteiner samtidig, på en effektiv måte og i stor skala. Teknologien muliggjør måling av opp til 7000 proteiner i blodet fra en enkelt blodprøve, og forskerne benytter avanserte analysemetoder og kompliserte statistiske betraktninger.

Denne revolusjonen har gjort at vi kan identifisere proteiner, og kombinasjoner av proteiner, som er spesifikke for en sykdom. Vi kan og finne markører som forteller oss noe om utvikling av sykdom.

Dette er særlig relevant for hjertesvikt siden hjertesvikt kan har mange forskjellige årsaker. Det kan for eksempel være genetiske årsaker, høyt blodtrykk, diabetes og gjennomgått hjerteinfarkt. Hjertesviktpasienter har også et varierende sykdomsforløp. Noen former er aggressive med svært kort levetid, mens andre responderer godt på behandling og har god prognose.

Proteomikkanalyser gjør at man ikke bare kan identifisere sykdom tidligere og mer spesifikt, men også får unik innsikt i selve sykdomsprosessen. På den måten kan vi identifisere angrepspunkter for fremtidig behandling.

Vi har allerede bred erfaring innen proteomikk og etablerte samarbeid med andre ledende grupper i utlandet. Målet vårt er å finne proteinkombinasjoner som reflekterer en økt risiko for hjertesvikt og dermed kunne igangsette forebyggende behandling på et tidligere stadium. Vi har også et mål om å finne proteiner som mer spesifikke for hjertesvikt, og som kan bidra til videre forskning på effektive behandlinger mot denne alvorlige sykdommen.

4.  Kreft og kreftbehandling kan skade hjertet

Visse former for kreftbehandling er forbundet med økt risiko for hjerteskade. Det finnes også forskningsresultater som tyder på at kreftsykdom i seg selv kan øke risiko for hjerteskade og hjertesvikt og motsatt, at hjertesvikt kan øke sannsynligheten for kreftsykdom. 

Det er imidlertid uklart om det er kreftbehandlingen eller kreftsykdommen i seg selv som er forbundet med størst risiko for hjerteskade og hjertesvikt.

I den store HUNT-undersøkelsen har vi sett på biomarkører som kan gi hint om hjerteskade. Ved å sammenholde denne informasjonen med data fra Kreftregisteret og andre registre og datakilder, kan vi studere disse sammenhengene mer grundig enn tidligere undersøkelser har gjort. Da kan vi øke forståelsen for sammenhengen mellom kreft, kreftbehandling og hjerteskade.

Ulike strategier har vært forsøkt for å redusere hjerteskade etter kreftbehandling. Både sirkulerende hjertemarkører og ultralyd har blitt brukt for å identifisere pasienter med høy risiko.

Vi har tidligere gjennomført en såkalt randomisert klinisk studie, PRADA, der vi så på forebyggende behandling med ulike hjertesviktmedisiner. Vi er nå i gang med ytterligere to randomiserte studier, PRADA II og NARNIA, som vil evaluere effekten av to nye behandlingsprinsipper.

I forbindelse med disse studiene vil vi benytte proteomikk til å undersøke et stort antall biomarkører. Kanskje noen av dem kan hjelpe oss med å identifisere hvilke pasienter som har best effekt av den forebyggende behandlingen?   

5.  Arrvev i hjertet kan si noe om prognose

Vi skal se på koblingen mellom arrvevsdannelse i hjerte, såkalt hjertefibrose, og risiko for utvikling av hjertesvikt. Fibrose er en sentral skadelig forandring i et sviktende hjerte, og er viktig for pasientens prognose.

Arrvevet produseres av en celletype kalt fibroblaster, og vi skal studere genene disse fibroblastene utrykker. Forskningen vil skje på DNA-nivå, i cellekulturer, i vevsprøver og i forsøksdyr. Vi har spennende preliminære data som peker på viktigheten av noen enkelte ved fibroseutvikling. Dette vil bli fulgt opp gjennom videre forskning i senteret.

Vi håper forskningen kan gi oss økt forståelse for de molekylære mekanismer som ligger til grunn for utvikling av fibrose og hjertesvikt hos pasienter.

Om senteret

Professor Torbjørn Omland er leder for K.G. Jebsen-senter for hjertemarkører, som befinner seg på Akershus universitetssykehus i Lørenskog. Senteret åpnet 1. september og vil være aktivt i fem år.

Senteret vil samarbeide tett med ledende internasjonale forskningsgrupper innen hjertesykdommer, sitt eget internasjonale vitenskapelige rådgiverpanel og sitt eget brukerpanel bestående av pasienter med etablert hjerte- og karsykdom, samt norsk næringsliv innen bioteknologisk forskning og innovasjon.

Foto av bygningen senteret holder til i.

Andre blogginnlegg om lignende tema

Abonner på varsling av nye blogginnlegg

Emneord: hjertet, folkehelse, kreft, legemiddelutvikling, persontilpasset medisin Av Torbjørn Omland, Helge Røsjø, Magnus Nakrem Lyngbakken, Peder Langeland Myhre, Ida Gjervold Lunde, Anett Hellebø Ottesen
Publisert 31. aug. 2022 10:11 - Sist endret 2. sep. 2022 12:23
Lege undersøker et barns tunge

Medisinbloggen

En fagblogg fra Det medisinske fakultet, UiO.

Er du forsker hos oss og ønsker å skrive for Medisinbloggen?
Send e-post til medisinbloggen@medisin.uio.no

Ønsker du beskjed når det kommer nye innlegg?
Abonner på oppdatering her