Graviditet kan avdekke risiko for hjertesykdom

Forskning på komplikasjoner i svangerskapet hjelper oss å forebygge hjerte- og karsykdom.

hender former et hjerte over en gravid mage

Svangerskapet fungerer som en stresstest for fremtidig hjerte- og karhelse. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Hjerte- og karsykdom er den sykdomsgruppen som rammer flest kvinner og menn.

Mange av risikofaktorene kan man (i teorien) gjøre noe med, slik som fedme, fysisk inaktivitet, dårlig kosthold og røyking. Mange har fått med seg at kvinner ofte har andre symptomer enn menn når de får hjerte- og karsykdom. Men visste du at erfaringer fra graviditeter kan gi informasjon om kvinnens egen hjertehelse? 

Svangerskap er en stresstest for fremtidig hjerte- og karhelse

Folk flest vet at livet i mors mage er viktig for barnets helse videre i livet. Det færre kjenner til, er at svangerskapet også kan ha betydning for kvinnens egen helse videre i livet. 

Kvinnens helse har stor betydning for hvordan morkaken utvikler seg under svangerskapet

Morkaken har funksjon både som matpakke, toalett og hvileplass for fosteret.

Morkakevevet består av spesialiserte fosterceller, som er en miks av moren og farens genuttrykk. 

Overvektige kvinner vil ha en annerledes morkakeslimhinne enn slanke kvinner. Dette gir hyppigere risiko for spontanaborter og tidlig morkakesvikt. 

Overvektige kvinner med normale morkakeanlegg vil lenger ut i svangerskapet kunne danne store morkaker, som igjen kan bidra til for tidlig aldring av morkakecellene og svikt av morkakevevet. 

Dette er noe av grunnen til at kvinner anbefales ha så god helse som mulig, inkludert normalvekt, når de planlegger å bli gravide. 

Kvinner som har hatt svangerskapskomplikasjoner har økt risiko for hjerte- og karsykdom

Overvektige kvinner har også en økt risiko for svangerskapskomplikasjoner, slik som høyt blodtrykk, svangerskapsforgiftning og svangerskapsdiabetes.

Men også normalvektige kvinner kan også utvikle svangerskapsforgiftning og svangerskapsdiabetes, eller oppleve for tidlig fødsel og for dårlig vektøkning av fosteret. 

Befolkningsstudier fra Norge og andre land viser tydelig at kvinner som har gått gjennom en eller flere av disse morkakeassosierte komplikasjonene har økt risiko for hjerte- og karsykdom sammenlignet med kvinner som har hatt friske svangerskap. 

Det er viktig å forske på kvinnespesifikke risikofaktorer

Ved Universitetet i Oslo og Kvinneklinikken Oslo Universitetssykehus forsker vi på årsakene til slike sammenhenger. Sannsynligvis spiller både risikofaktorer fra før svangerskapet en rolle (for eksempel overvekt), men mye tyder på at morkakesvikten i svangerskapet i seg selv kan sette i gang eller forsterke uheldig hjerte- og kar-assosierte forandringer. 

Noe av det vi forsker på, sammen med eksperter innen laboratoriemedisin og hjerneslag, er om fosterceller, som kommer over i mors kropp, kan ha betydning for hennes hjerte- og karhelse.

Siden fostercellene kommer hyppigere over til mor ved morkakesvikt, lurer vi på om disse kan påvirke kvinnens eget immunsystem og hjerte- og karsykdom på sikt.

Kvinner med økt risiko for hjerte- og karsykdom bør følges opp bedre

Svangerskapet er en kjønnsspesifikk risikofaktor for hjertesykdom som man i økende grad har kjent til over de siste 20 årene. 

Likevel tilbys ikke unge kvinner, som har gjennomgått en slik svangerskapskomplikasjon som assosierer med høyt blodtrykk, noen ekstra oppfølging etter svangerskapet i de fleste land i verden. 

Norsk Gynekologisk Forening har med hjelp av vår forskningsgruppe laget et forslag til persontilpasset oppfølging av kvinner med økt risiko. Vi ønsker å gjøre oppfølgingen mere individuelt tilpasset hver enkelt kvinnes risiko og hennes behov.

Les og hør mer

Andre blogginnlegg om lignende tema

Abonner på varsling av nye blogginnlegg

Emneord: graviditet, hjertet, kvinner Av Annetine Staff
Publisert 8. mars 2022 07:00 - Sist endret 8. mars 2022 07:41
Lege undersøker et barns tunge

Medisinbloggen

En fagblogg fra Det medisinske fakultet, UiO.

Er du forsker hos oss og ønsker å skrive for Medisinbloggen?
Send e-post til medisinbloggen@medisin.uio.no

Ønsker du beskjed når det kommer nye innlegg?
Abonner på oppdatering her