Visste du at hjernen har sitt eget rensesystem, et slags vaskeri?
Hjernen produserer avfall hele tiden. Derfor har hjernen et rensesystem, det glymfatiske systemet, som hjelper til med å fjerne avfallsstoffene. Det jobber hardest mens du sover.
Dette systemet kan være en nøkkel til å forstå, og kanskje forebygge, demens.
Hva er hjernerens, og hvorfor er den viktig?
Det glymfatiske systemet består av væske som strømmer rundt hjernen og langs blodårer og vannkanaler inni hjernen. Disse kanalene hjelper hjernevæsken (cerebrospinalvæsken, CSF) med å «skylle» gjennom hjernevevet. I hjernehinnene finnes lymfekar som tar imot hjernevæske med avfall og fører det videre ut i kroppens lymfesystem slik at det kan bli brutt ned.
Når transporten av hjernevæske svikter kan skadelige proteiner hope seg opp i hjernen, stoffer som normalt blir fjernet.
Hjernens rensesystem er mest aktivt når vi sover. Dyrestudier viser at søvn og våkenhet nesten fungerer som en av/på-knapp for hjernevasken. Hos mennesker ser vi at renseevnen er størst om natten, og at den reduseres etter en våkenatt.
Vi vet alle hvordan hjernen kjennes etter en natt med dårlig søvn, alt går litt tregere, og det er vanskelig å huske og konsentrere seg. Dette passer godt med forskning som viser at søvn er viktig for hukommelse og læring.
Du kan lese mer om det glymfatiske systemet i blogginnlegget Hjernevask beskytter mot hjernesykdommer.
Alzheimers skyldes skadelige opphopninger av protein i hjernen
Demens er et samlebegrep for flere sykdommer som alle gir vedvarende kognitiv svikt, atferdsendring og funksjonsnedsettelse. Hvert år får rundt 29 000 personer i Norge en demensdiagnose, og anslagsvis 115 000 lever med demens i dag. Antallet vil øke betydelig i årene som kommer, grunnet en aldrende befolkning. Konsekvensene er store, for de som rammes, deres pårørende og helsevesenet.
Alzheimers sykdom er den vanligste demensformen. Den er en såkalt proteinopati, en sykdom der proteiner i hjernen hoper seg opp på en skadelig måte.
Spesielt to proteiner er sentrale
- Amyloid-β er proteinplakk som avleires mellom nerveceller
- Tau er et protein som befinner seg inne i cellene. Ved sykdom kan de endre seg og danne floker.
Avleiringene og proteinflokene utløser betennelsesreaksjoner, som igjen fører til skade og celledød. Gradvis brytes hjernen ned.
Forandringene i hjernen starter gjerne 10–20 år før symptomene merkes, noe som gir et viktig tidsvindu for å sette inn tiltak.
Spiller hjernerens en rolle i utviklingen av Alzheimers?
De siste årene har forskere foreslått at effektiviteten i hjernens rensesystem kan være en fellesnøkkel ved flere demenssykdommer. For eksempel ser vi at hjernens renseprosesser følger et mønster som overlapper med områdene der skadelige proteiner hoper seg opp ved sykdommer som Alzheimers og Parkinsons.
Mye tyder på at faktorer som økende alder, dårlig søvn, lite fysisk aktivitet og hjerte- og karsykdom kan gjøre rensesystemet mindre effektivt, og dermed bidra til opphopning av skadelige proteiner. Selv om teoriene er lovende, bygger mye av forskningen fortsatt på dyremodeller. Vi vet ennå ikke sikkert hvor godt funnene lar seg overføre til mennesker.
Nytt forskingsprosjekt om hjernerens og demens
For å undersøke om funnene fra dyrestudier også gjelder mennesker, har vi nylig startet en studie vi kaller CLEAN. Den er et samarbeid mellom hukommelsesklinikken på Ullevål sykehus og K.G. Jebsen-senter for hjernevæskeforskning.
I CLEAN-studien skal vi se på hvordan hjernerensesystemet fungerer hos personer som har begynt å få problemer med hukommelsen. Videre skal vi undersøke om redusert hjernerens henger sammen med raskere demensutvikling.
Ved å måle hvor effektivt rensesystemet fungerer, får vi ikke bare vite hvor mye skadelige proteiner som finnes, men også hvor godt hjernen klarer å fjerne dem.
Denne kunnskapen kan på sikt gi bedre diagnostikk, risikovurdering og behandling, og kanskje bidra til at flere holder hjernen frisk lenger.
