Høye krav til medisin- og helsefag

Det er svært høye opptakskrav til utdanningsprogram ved medisinsk fakultet i år: - Dette har jeg jobbet hardt for, sier Jens Hauge som blir medisinstudent ved UiO i høst.

Bilde av studenter
Foto: Foto: Jarli&Jordan/UiO

I dag ble de nasjonale tallene offentliggjort og alle studenter har fått svar på hva de har kommet inn på. Hva driver de som begynner hos oss i høst? Møt noen av dem her:

Vil forske på alderdom

Jens Hauge er 19 år og kommer fra Volda på Sunnmøre. Han er en av de som går rett fra student videregående til medisinstudiet i Oslo.

- Jeg har alltid vært en nysgjerrig type og synes at mange yrker virker interessante, forteller han. Det kunne nok også ha blitt et annet studium, men menneskekroppen er spennende.

Jeg tror jeg helst vil bli forsker. Det blir flere og flere eldre i verden, vi greier å få folk til å leve lenger. Da må vi også ha god helse slik at det blir gode liv, ikke bare lange liv! Derfor ønsker jeg å forske på alderdom.

-  Jeg vil gjerne oppleve ulike samfunn og kulturer og elsker kitesurfing. Det kan man gjøre alle steder der det er godt med vind og sol, så senere utveksling til New Zealand, Australia eller Sør-Afrika er lokkende.  

Les hele interjuet med Jens her

- Medisin har alt!

Mehdi Aldujaili fra Lillestrøm utenfor Oslo er også blant dem som går direkte fra studentvideregående til medisinstudier.

- Det fascinerer meg veldig å tenke på hvor komplekst et menneske er. Jeg har alltid vært interessert i mennesker og i vitenskap, og jeg vil gjerne hjelpe folk. Da er jo medisin helt perfekt. 

- Medisin har muligheter for alle. Vil man jobbe mye med hendene kan man bli kirurg, om man foretrekker data og analyser kan man tilbringe hver dag med forskning på laboratorier. Vil man jobbe mer direkte med mennesker kan man gjøre det som lege, eller man kan fordype seg i adferd og psykiatri. Medisin har virkelig alt!, forteller han entusiastisk.

Les hele intervjuet med Mehdi her

Helgardering

Hva skal man bli? Hva er det lurt å studere? Ane Aker fra Ås visste ikke hva hun ville bli som voksen, men hun visste at hun syntes naturfag og særlig biologi var de mest interessante fagene på skolen.

Bildet kan inneholde: person, hår, hake, nese, selfie.– Jeg synes det er mange ulike yrker og utdannelser som virker spennende og visste ikke hva jeg ville. Derfor tenkte jeg at det var lurt å jobbe mye for å slippe å ta opp fag senere hvis jeg ville inn på et vanskelig studium. Så gode karakterer ble en helgardering.

Til høsten begynner hun på medisinstudiet. - Jeg vet fortsatt ikke sikkert hva jeg vil bli, men innen medisin kan man velge så mange ulike retninger underveis i studiet. Jeg har alltid syntes det har sett spennende ut å studere celler i mikroskop, så det kan godt hende at jeg vil jobbe mye på laboratoriet. Vi får se!
Les hele intervjuet med Ane her

Mat er god medisinBildet kan inneholde: person, hår, ansikt, panne, øyenbryn.

Også andre helsefaglige utdannelser ved fakultetet opplever stor pågang av søkere. 

Jonas Lorenzini fra Slemmestad blir student på klinisk ernæring i høst. - Jeg har alltid vært interessert i realfag og særlig biologi, forteller han.

- Jeg vurderte medisin, men kjenner en som studerer klinisk ernæring og det jeg hørte derfra virket riktig for meg. Mange av fagene er felles. Jeg har også erfart at riktig kosthold har hatt bedre effekt enn medisiner. Det synes jeg er viktig og superspennende!

Les resten av intervjuet med Jonas her.

Koronaeffekt på helseledelse

studentMathea Sellevoll fra Bergen er en av de som har kommet inn på bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi. Hun tror situasjonen med koronaviruset er en grunn til at mange har fått øynene opp for dette studiet i år: 

- Nå har plutselig de "usynlige" lederne blitt synlige. Alle en oppfatning av hvordan helsevesenet styres og hvordan det burde være. Jeg tror koronakrisen virkelig har vist folk hvor viktig det er med god ledelse av sykehus og andre helseinstitusjoner! 

Les resten av intervjuet med Mathea her

Byks i poenggrensen for å studere helseledelse

Det er ikke bare medisinutdanningen som krever høyere karakterer i år. På bachelorstudiet i helseledelse og helseøkonomi har poenggrensen økt med hele tre poeng fra i fjor, fra 54 til 57 for de som kommer inn på ordinær kvote. For søkere rett fra videregående er grensen 44.8 i år mot 42.2 i fjor. 

For å studere klinisk ernæring er kravene omtrent like i år som i fjor, 59.6 poeng for ordinær kvote og 50.8 poeng for de som søker med poeng bare fra førstegangsvitnemål.

For profesjonsstudiet i medisin gjelder i år følgende poenggrenser:

Medisin høst: 69 poeng ordinær kvote (+0,5) og 61.60 poeng førstegangsvitnemållskvote (+0,9).

Medisin vår: 68.10 poeng ordinær kvote (+0,6) og 60.20 poeng førstegangsvitnemållskvote (+1,1). 

Lover en god høst

- Vi er glade for at så mange ønsker å studere her ved medisinsk fakultet, og vi ser frem til å møte alle våre nye studenter ved studiestart 10. august, sier Elin Olaug Rosvold som er prodekan for medisinstudiet.

- Selv om vi må ha noen ekstra smitteverntiltak på grunn av koronopandemien, legger vi til rette for en spennende og lærerik studietid også i høst, forsikrer hun.

Medisinsk fakultet har ti ulike studieprogrammer

Fakta om Samordna opptak 2020

Da søknadsfristen gikk ut 15. april hadde 1233 søkere medisinstudiet i Oslo som sitt førstevalg. Det betyr 11,2 søkere til hver av de 110 studieplassene.

Alle våre helsefaglige utdanninger opplever en tydelig økning. 

Søknadstallene viser at 150.874 søkte om opptak til universiteter og høgskoler, en vekst på 8,7 prosent fra i fjor.

Se også denne saken: Rekordmange søker til medisin i Oslo 

Av Hanne Bjerknes
Publisert 24. juli 2020 10:00 - Sist endret 10. aug. 2020 14:27