Prosjektoppgave i samfunnsmedisin

Under paraplyen samfunnsmedisin finnes det mange spennende tema og innfallsvinkler for en prosjektoppgave. Her ser du noen forslag fra mulige veiledere ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse. Ta kontakt om noe ser interessant ut! (Listen oppdateres fortløpende.)

Avdeling for samfunnsmedisin og global helse kan du finne tema og veileder innenfor de ulike fagene som dekkes under paraplyen samfunnsmedisin. Her har vi samlet noen forslag til aktuelle prosjektoppgaver vi mener kan være aktuelle for medisinstudenter. Og om du har egne ideer til en oppgave, må du gjerne ta kontakt med en av oss for å diskutere dette. 

Global helse

Bærekraft i et globalt og lokalt perspektiv: utfordringer og tiltak 

Klimaproblemer skaper helseproblemer, og igjen er det de svakeste som rammes. Men medisinsk praksis, særlig i de vestlige land, er også med på å bidra til klimaproblemet. Tanken her er at to studenter kan jobbe sammen, én kan se på klimautfordringer globalt med henblikk på helsekonsekvenser, én kan se på hvilke klimaproblemer norsk medisinsk praksis skaper, og skissere tiltak for å gjøre noe med det. 

Veileder: Anne Kveim Lie

Health as a bridge for peace – a literature review

‘Health as a Bridge for Peace’ was formally accepted by the 51st World Health Assembly in May 1998 as a feature of the ‘Health for All in the 21st Century’ strategy. The concept ‘Health as a Bridge for Peace’ is rooted in values derived from human rights and humanitarian principles as well as medical ethics. Protection of health by prevention, termination, or mitigation of war would seem to be a self-evident concept for health workers to advocate. The extent is considerable, of avoidable death and suffering in war and conflict, which might have been averted had political solutions had prioritized over armed conflict. An illustration of health systems’ interaction with war is the classic humanitarian ceasefire, where information about health challenges among populations on the different sides of a conflict leads to ceasefire and peace talks. For example, the need for vaccination of children in conflict regions; or fairness in treating the wounded enemy with the same compassion and professionalism as one’s own wounded; and people strengthening their sense of belonging to society or state that has provided an adequate and equitable health-care system. A system that addresses people’s basic needs gives them an essential form of security. Without such, they might resort to violence or war to attain it, whether through joining insurgencies or breakaway states for their own security or that of their children.

Fag: Global helse. Veileder: Espen Bjertness (Medisinerstudenter som er interessert i samfunnsmedisin og global helse bes ta kontakt med Espen Bjertness i god tid før tema for studentoppgave skal registreres – gjerne opp til et år før fristen.)

Economic sanctions and public health effects – a literature review

In general, strict sanctions with high economic impact may have public health consequences, including on the availability of food, clean water, and medicines. However, when the impact on the countries’ economy is minor, the public health is largely unaffected.

Fag: Global helse. Veileder: Espen Bjertness (Medisinerstudenter som er interessert i samfunnsmedisin og global helse bes ta kontakt med Espen Bjertness i god tid før tema for studentoppgave skal registreres – gjerne opp til et år før fristen.)

Epidemiologi

Rusbehandling i fengsel

Prosjektoppgaven vil inngå i et større prosjekt ved Senter for Rus- og Avhengighetsforskning (https://www.prisud.no/) som bruker survey-og registerdata. Ta kontakt hvis du vil høre mer om hva du kan gjøre!

Fag: Rus og avhengighet. Veileder: Anne Butken

Medisinsk antropologi og historie

Storkenbarna: Hvordan formidles donorbefruktning til barna?

En kvalitativ studie basert på intervjuer med frivillig enslige mødre som har fått barn med assistert befruktning og sæd-donor i Danmark. 

Fag: Medisinsk antropologi. Veileder: Heidi Fjeld  

Motivasjon for sæd-donasjon 

Studie basert på spørreskjema eller kvalitative intervjuer med mål om å utforske unge, danske menns motivasjon for å bli sæd-donor .

Fag: Medisinsk antropologi. Veileder: Heidi Fjeld

Det klør! Urinveisinfeksjoner i antibiotikaens tidsalder.

Denne oppgaven vil ta for seg en "klassiker" innen infeksjonsmedisin på 1950-tallet, en periode der stadig flere pasienter fikk innlagt kateter.

Fag: Medisinsk historie. Veileder: Christoph Gradmann

Bredt spektrum - Bayer og fluorokinoloner

Fluorokinoloner var den siste klassen av "block buster"-antibiotika som ble utviklet. Det tyske legemiddelselskapet Bayer utviklet både ciprofloxacin for mennesker og enrofloxacin for dyr. En oppgave rettet mot dette vil innebære å lese gammel tekst og besøke Bayer sitt arkiv i Leverkusen nær Köln. Hva fant man, og hvordan ble det utviklet og markedsført? Hvorfor tok det såpass lang tid før ciprofloxacin fant veien til Norge?

Fag: Medisinsk historie. Veileder: Christoph Gradmann

Thiazina - pillen som forsvant

Thiazina var et svært populært kombinasjonspreparat brukt i tuberkulosebehandling i lavinntektland fra 1950- til 1980-tallet. Så forsvant det over natten. Hva skjedde? En oppgave knyttet til dette temaet vil beskrive preparatets karriere, samt forsøke å finne frem til mennesker som tidligere har brukt preparatet og husker hvordan det var å bruke det. Hvorfor ble det aldri brukt i vår del av verden?

Fag: Medisinsk historie. Veileder: Christoph Gradmann

Artifisiell pneumotoraks –  en tuberkulosebehandling som forsvant

Før antibiotika og kjemoterapi ble standard i behandling av tuberkulose (ca 1950), ble kirurgiske behandlingsmetoder benyttet. Den mest populære behandlingsmetoden var kunstig pneumotoraks, hvor man injiserte luft inn i pleurahulen. Dette mente man ville dempe sykdomsprogresjonen. Behandlingen ble oppfunnet på 1880-tallet, og selv om den var litt omstridt, ble den mye benyttet i tidsperioden mellom verdenskrigene. Denne studentoppgaven skal undersøke hvordan populariteten til pneumotoraks-behandlingen tok slutt. Gjennom å studere debatten knyttet til tuberkulosebehandling i 1940, -50 og -60-årene, vil prosjektet undersøke hvordan casen mot pneumotoraks ble bygget, hvem som forsvarte behandlingen, og om det var mulig å kombinere pneumotoraks og bruk av kjemoterapi. Oppgaven vil basere seg på materiale hentet fra gamle lærebøker, tidsskrifter og muligens litt arkivmateriale.

Fag: Medisinsk historie. Veileder: Christoph Gradmann

Antibiotikaresistens i et historisk perspektiv

Antibiotikaresistens har seilet opp som en av de store samfunnsmessige utfordringer globalt, ved siden av klimakrisen og terrortrusselen. I den forskning som er gjort om antibiotikaresistensens historie, er det særlig fokusert på legemidler og bruk av dem. I denne oppgaven skal studenten imidlertid ha et særlig fokus på mikrobenes historie og utvikling de siste femti år.

Fag: Medisinsk historie. Veileder. Anne Kveim Lie

Sosialmedisinens historie i Norge

Prosjektoppgave i tilknytning til Prosjektet Biomedicalization Inside Out.

Fag: Medisinsk historie. Veileder: Anne Kveim Lie

Rus og rusavhengighet i medisinen 1900-1945

Prosjektoppgave i tilknytning til Prosjektet Biomedicalization Inside Out.

Fag: Medisinsk historie. Veileder: Anne Kveim Lie

Prosjektoppgaver tilknyttet forskningsprosjektet Health Communication Regimes

Tilknyttet forskningsprosjektet Health Communication Regimes finnes det fire mulige temaer for prosjektoppgave. Materialet er ferdig innsamlet og ordnet og inneholder utklipp fra riksavisene etter krigen om tematikk knyttet til medisin og helse. Analysen vil bestå av kvantitativ innholdsanalyse i SPSS.

  • Legerollen etter krigen: Hvordan framstår legen(e) i avisdekningen av helse etter andre verdenskrig? I helsesosiologisk forskning finner man at legen er gått fra å være en tydelig autoritet til en mer likeverdig partner, som utfordres av flere nye interesser og eksperter.
  • Medisinske framskritt: Hvordan omtales medisiner og behandlinger i norske aviser etter krigen? Er mediene kildekritiske og granskende eller promotører av nye 'mirakelkurer', hvem uttaler seg om medisiner og behandlinger og i hvilken grad følger mediene opp over tid?
  • Fra galehus til moderne psykiatri: Hvordan dekkes behandlingen av psykiske lidelser - hvem er aktører (offer, skurker, helter og hjelpere) i avisenes framstilling av psykisk sykdom?
  • Når dukker ulike sykdommer/helseutfordringer opp i mediene – og hvordan beskrives de? For eksempel ADHD, AIDS, fruktbarhet.

Fag: Medisinsk historie. Veiledere: Tine Figenschou og Anne Kveim Lie

 

Publisert 26. jan. 2018 13:27 - Sist endret 25. aug. 2020 14:29