Prosjektoppgave i samfunnsmedisin

Under paraplyen samfunnsmedisin finnes det mange spennende tema og innfallsvinkler for en prosjektoppgave. Her ser du noen forslag fra Avdeling for samfunnsmedisin og global helse. Ta kontakt med veileder under temaet om noe ser interessant ut! (Listen oppdateres fortløpende.)

Tema: Fall og brudd hos eldre voksne

I «Fallprosjektet» på Legevakten i Oslo har vi innhentet data fra Norsk Pasientregister, Statistisk Sentralbyrå og Gerica (sykehjem mm) for hele den eldre Oslobefolkningen.

Eksempel på mulige problemstillinger:

1) The risk of humerus fracture in elderly in Oslo (by age, sex, educational status  and ethnic background) eller

2) The risk of accidental falls in elderly with immigrant background in Oslo

Fag: Epidemiologi. Veileder: Haakon E. Meyer

 

Tema: Global Health and Women’s Health

Project:  Infant malnutrition and gender inequalities.  Ecological study with secondary data around the world. Project collaboration with a research group in Ecuador.

Fag: Global helse, epidemiologi. Veileder: Maria Fernanda Vinueza Veloz 

 

Project: HIV/sexual behaviours surveillance in Tanzania. A collaboration with Dr. Leyna, a former UiO PhD Alumni and currently Executive Director of Tanzania Nutrition Centre.

Fag: Global helse, epidemiologi. Veileder: Elia Mmbaga 

 

Project: Fluid intake, voiding and hydration in Somali women in the Horn of Africa.

Possible research objectives:

1.     Describe drinking timing and frequency among healthy Somali women. Describe normal and healthy voiding habits in Somali women. There is a high frequency of female genital cutting grade III in Somali women. There is also poor availability of appropriate public toilets for women. Both could affect how and when women drink fluids during the day with the risk of deviations from physiological patterns. In community health-care, the frequency of voids, pain during voiding and urine test for leukocytes, protein, pH and erythrocytes are decisive for diagnosing urinary tract infection (UTI) and absence has strong negative predictive value for UTI. Is it possible and clinically meaningful to define a normal cut-off of voiding frequency among this population? Does timing of drinking and voiding differ from findings in other parts of the world?

 2.     Identify the reference range and predictors of 24-hour urinary creatinine excretion. Are there other biomarkers that are better in capturing 24-hour hydration in healthy Somali women? In the urine matrix of spot samples, hundreds of bio-markers are today scaled to urine-creatinine for estimation of 24 hour excretion, which typically correlates well with exposure. The reference ranges are population specific and does not exist for a Somali population. There may be other hydration variables that are performing better than creatinine in certain populations.

3.      Is there any difference in hydration status estimation through urine colour charts with the use of empty water bottles instead of laboratory urine glasses? Our published research show that hydration status can equally well be identified by urine colour as urine-creatinine values. Is it possible to simplify the evaluation further by using empty commercially available PET water bottles in a community settings? A pilot-validation study

4.      Mid upper arm circumference (MUAC) as a proxy for BMI in healthy Somali women - a pilot study. In Somali culture, uncovering women for accurate measurement of weight is problematic. In pregnant women, MUAC is used as an alternative to BMI and has been validated. A recent systematic review conclude that “in non-pregnant adults, low MUAC may be a good substitute for BMI <18.5”. Is the proxy also valid with high predictability for non-pregnant Somali women?  The sample size of 150 individuals may be too little for a proper validation study, but may be seen as pilot for a larger study.

 Fag: Global helse, kvinnehelse, epidemiologi og statistikk. Veileder: Espen Kolstad Heen e.k.heen@medisin.uio.no

 

Tema: Sosial ulikhet i helse

Project:  For projects on dietary behaviors and physical activity and social inequality, particularly within global health,  please contact Mekdes Gebremariam

 

Tema: Sosial ulikhet i Norge. Sosial ulikhet i helse er blant Norges største folkehelseutfordringene. Forskjellene er spesielt synlige i hovedstaden der forventet levealder varierer så mye som 7 år mellom bydeler. I europeisk sammenheng er Norge blant de landene med høyest relativ ulikhet i helseutfall.

Oslo kommune er i gang med å lage en strategi for å redusere de sosiale helseforskjellene i byen, som heter Folkehelsestrategi for Oslo 2023-2030. Mitt doktorgradsprosjekt skal utforske normer, evidens og demokratisk praksis i utviklingen av denne folkehelsestrategien. Jeg, i samarbeid med førsteamanuensis Anne Kveim Lie, veileder gjerne en medisinstudent som er interessert i helserettferdighet og politikkutvikling.

Forslag til problemstillinger:

- Sosial ulikhet i helse i Oslo - hva vet vi om problemet og tiltakene? (litteraturoversikt)

- Gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for strategien - hvordan og til hvilke formål blir ulike typer evidens tatt i bruk i strategien? (dokumentanalyse)

- Klima og sosial ulikhet i helse - hvilke politiske initiativer finnes i andre byer (globalt) på dette temaet? (litteraturoversikt/dokumentanalyse)

- Workshops med unge aktivister, studentorganisasjoner og/eller ungdomspartier om folkehelsepolitikk for en rettferdig og bærekraftig fremtid (deltakerbasert forskning)

Fag: Sosialmedisin/helsepolitikk Veileder: Emma Lengle

 

Tema: pandemi-håndtering

Forslag til problemstillinger:

  1. Kommunikasjon i kriser: Hvordan får kommunene informasjon fra sentrale helsemyndigheter? 
  2. Bruk av pandemiutvalget: Hvorfor ble det «lagt i en skuff» når pandemien startet?
  3. Hvem har ansvar for hva? Hvordan har sentrale helsemyndigheter håndtert sine roller (knyttet opp til det ansvaret de har gjennom helselovgivningen)?
  4. Kommuneoverlegens plasser i organisasjonen – betydning for hvordan kommunene har håndtert pandemien?

Fag: Praktisk samfunnsmedisin. Veiledere: Cato Innerdal  og Anne Kveim Lie 

 

Tema: Klima og helse, klimarettferdighet (climate justice) og helsetjenestens bidrag

Klimaproblemer skaper helseproblemer, og det er de svakeste som rammes hardest. Men medisinsk praksis, særlig i de vestlige land, er også med på å bidra til klimaproblemet.  

Mulige prosjekter: 

  1. Klimarettferdighet og helse (litteraturoversikt). Veileder: Anne Kveim Lie 
  2. Helsetjenesten som søppelprodusent: Hvis verdens helsetjeneste var et land, ville det ha vært verdens femte største generator av klimagasser. En ikke ubetydelig andel av dette utslippet skapes av det stadig stigende bruk av engangsutstyr. Hvordan kom vi dit? Jeg holder på med et prosjekt om fremveksten av bruk av engangsutstyr i helsetjenesten i Norge, og veileder gjerne studenter som ønsker å være med på en slik studie. Kan også veilede studenter som ønsker å gjøre en etnografisk studie av helsetjenestens søppelproduksjon i dag. Veileder: Anne Kveim Lie
  3. Litteraturoppgave om strukturell vold som begrep i global helse

Fag: Global helse. Veileder: Anne Kveim Lie

 

Tema: Sykefravær blant leger

Mange leger synes å oppleve økende jobb belastning, både fastleger og andre leger, og Villa Sana på Modum har hatt en dobling av søkningen i løpet av noen år. Ressurssenteret Villa Sana.

Denne prosjektoppgaven skal undersøke om sykefraværet blant leger har endret seg over tid, om utviklingen er forskjellig for ulike diagnosegrupper (f.eks. psykiske og muskel-skjelett-diagnoser), mellom kvinner og menn, etter alder eller fødeland. Og om sykefraværsutviklingen er forskjellig, sammenlignet med andre yrkesgrupper. Spesifikt tema kan gjerne diskuteres.

Fag: Arbeidsmedisin. Veileder: Ingrid Sivesind Mehlum 

 

Tema: Bruk av helsetjeneste hos kreftpasienter i Norge

I Norge er omtrent halvparten av pasientene som er diagnostisert med kreft i produktiv alder. Studien har som hovedformål å identifisere helse- og sosioøkonomiske faktorer som kan øke risikoen for sykefravær og uførepensjon blant kreftoverlevende.

Man ønsker å se på bruk av fastlegekonsultasjoner, sosioøkonomisk status og bruk av trygdeytelser (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd).

Studien vil også analysere innflytelsen av kliniske og sosiodemografiske faktorer i fastlegers konsultasjonsfrekvens, innleggelse på akuttmottak og / eller pasienter som søker hjelp på sykehus på grunn av mistanke om kreft etter krefttype.

Våre resultater kan bidra til å identifisere høyrisikopopulasjon av kreftoverlevende med helseproblemer i geografiske områder i Norge som har forsterket behov for rehabilitering og behov for nøye oppfølging. Resultatene av studien har direkte praktisk relevans og disse kan brukes til implementering av kreftplaner og for å videreutvikle helsetjenesten i kommuner i Norge.

Dette er en registerstudie som inkluderer flere nasjonale registre: Kreftregisteret, Norsk pasientregister, trygdeytelser, legerefusjonsordningen (HELFO/KUHR) og sosioøkonomiske variabler.

Veileder: Ruby Del Risco Kollerud
 

Tema: Essential drugs og antibiotika

Mulige problemstilinger

  1. Hvorfor blir det ikke lenger nye antibiotika? Tilknyttet prosjektet: How did the Antibiotic Pipeline Run Dry? Fra 1970 til 2000-tallet gikk utvikling og markedsføring av nye antibiotika sakte men sikkert ned. Både årsaker og konsekvensene er det mange av og de kan belyses i prosjektoppgaver.
  2. Tuberkulosens historie etter 1950, særlig i internasjonal helse . Etter tuberkulosen gikk sterkt ned i de rike land tidlig på 1900-tallet ble sykdommen et satsningsområde i internasjonal helse. Fra vaksinekampanjer på 1950-tallet til kampen mot hiv/tb co-epidemien og multiresistente bakterier er det mange spennende tema som kan belyses in prosjektoppgaver."

Fag: Medisinsk historie. Litteratur/arkivoppgaver, kontakt veileder Christoph Gradmann for mer informasjon

Tema: Antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens har seilet opp som en av de store samfunnsmessige utfordringer globalt, ved siden av klimakrisen og terrortrusselen. Et sentralt innsatsområde er å få redusert antibiotikabruken. Norske legemiddelmyndigheter var tett involvert i å etablere det som kom til å kalles essential drugs-programmet til WHO, som tok sikte på å legge til rette for legemiddelregulering globalt. 

Fag: Medisinsk historie. Veileder: Anne Kveim Lie

 

Tema: Sosialmedisinens historie i Norge

Sosialmedisin er et fag som har fått fornyet aktualitet i forbindelse med covid-epidemien, hvor man så at det var langt større dødelighet blant personer fra lavere sosioøkonomiske sjikt enn blant den øvrige befolkningen. Sosialmedisinen har vært et viktig og sentralt fag i Norge, og var vesentlig i fremveksten av den norske velferdsstaten. 

Prosjektoppgave i tilknytning til Prosjektet Biomedicalization Inside Out

Fag: Medisinsk historie. Veileder: Anne Kveim Lie

Tema: Rus og rusavhengighet i medisinen 

I 2021 døde legen Sverre Eika, som hadde utmerket seg med å utfordre systemet i rusbehandlingen ved å bruke hele legemiddelkatalogen, som han sa. Bruk av legemidler i rusbehandlingen var lenge kontroversielt i norsk historie – og metadonbehandling ble ikke innført før i 1999. I dette prosjektet, som er en historisk studie, skal studenten(e) gå nærmere inn på på holdninger og praksis til bruk av legemidler ved rusavhengighet i norsk historie. 

Prosjektoppgave i tilknytning til Prosjektet Biomedicalization Inside Out.

Fag: Medisinsk historie. Veileder: Anne Kveim Lie

 

Tema: Sosialmedisin i medisinerutdanningen

I USA har det innen medisinsk utdanning vokst frem en bevegelse som jobber for å øke kompetansen om strukturelle forhold i medisinerutdanningen https://structuralcompetency.org/.

Oppgaven består i å skrive en litteraturoppgave om structural competency og hvordan det kan integreres i norsk medisinerutdanning. 

Fag: Sosialmedisin/medisinsk utdanning. Veileder: Anne Kveim Lie

 

 

Publisert 26. jan. 2018 13:27 Sist endret 21. apr. 2023 09:21

 

 

 

Publisert 26. jan. 2018 13:27 - Sist endret 24. mai 2023 16:23