-
Tellnes, Gunnar
(2023).
Erik Bomann-Larsen: En forsker i følsomhet.
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
ISSN 0804-3116.
Vis sammendrag
Erik omtalte seg selv som en livslang psykiatrisk pasient, og han mente at ved å stå ved det, kunne han gi andre i samme situasjon en oppreisning.
Outsider-artist Erik Bomann-Larsen døde 6. november, 71 år gammel, i fredelige omgivelser i sin hjemby, Skien.
Hans kreativitet, interesse og lidenskap for å skrive og tegne har sannsynligvis bidratt til å gi ham mening i livet på en helsefremmende måte. Dette kan ha hjulpet ham til å holde ut i krevende situasjoner. Gjennom dette utviklet han seg til å være en kunstner og med egne ord: forsker i følsomhet.
Erik ønsket at hans opplevelse av et skapende liv i følsomhet skulle bidra til økt innsikt i menneskesinnet for andre enn ham selv og for oss som kjente ham personlig.
I anledning av hans 70-årsdag ble det lansert to bøker med seminar og kunstutstilling på Kirkelig Kulturverksted i Oslo. Det var «Følsomhetens kraft - Folkehelse og livskvalitet i møtet mellom kunst, livssyn, psykiatri og natur», publisert på Hertervig forlag, der 40 kjente forfattere bidro med tekster. Bokens redaktører var Gunnar Tellnes og Marit Benthe Norheim. Dessuten ble boken «Forsker i følsomhet: Levende av tro – Levende av tvil og Tankeperling», med Eriks verker, utgitt av Marit Benthe Norheim, Stenshede forlag i Danmark.
-
Tellnes, Gunnar
(2023).
Arnfinn Ellingsen var en god venn og visjonær.
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
ISSN 0804-3116.
Vis sammendrag
Tidligere statssekretær og ordfører, Arnfinn Torbjørn Ellingsen, døde tirsdag 21. november i fredelige omgivelser hjemme på Røst, 77 år gammel. Han var en god venn som var allsidig og visjonær.
Arnfinns forfedre drev småbruk og fiske ytterst i Lofoten. Han var den første i sin familie som tok høyere utdanning, blant annet som lektor i filologi med engelsk som hovedfag ved Universitetet i Oslo. Han arbeidet i mange år som lærer og rektor ved Røst barne- og ungdomsskole.
Som venstrepolitiker var han ordfører på Røst i fire perioder (1987 – 1999 og 2007 – 2011) og i fire år statssekretær i Samferdselsdepartementet i Bondeviks andre regjering. Han bidro også til at Røst fikk Sandrigo utenfor Venezia som vennskapsby. Adelsmannen Pietro Querini strandet vinteren 1432 på Røst. De skipbrudne italienerne ble da mottatt på en helsefremmende og inkluderende måte av beboerne på Røst.
Dette antyder hvorfor jeg har mye å takke Arnfinn for. Som ordførerkandidat i 1987 hjalp han meg med å starte Natur-Kultur-Helse prosjektet (NaKuHel) som ble lokalisert i den gamle Arvid-butikken etter hans onkel på Røst. Vi klarte da å utvikle en modell for «inkluderende helsefremmende natur- og kulturaktiviteter i lokalsamfunnet», det første i sitt slag i verden.
NaKuHel startet i 1987 da jeg spurte pasientene på legekontoret: «Hva skal til for at du skal trives og fortsette å bo på Røst?» Trivsel i kunst, kultur og naturopplevelser var det jeg erfarte kunne virke helsefremmende for innbyggerne på Røst og for andre.
Senere ledet Arnfinn arbeidet med «NOU 1998:18 Det er bruk for alle – Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene».
Arnfinn har satt varige spor i Nordland, Norge og Italia. Takk for at du hjalp meg å få NaKuHel-visjonen til å bli en realitet.
-
Tellnes, Gunnar; Straand, Jørund & Kolstad, Nils
(2023).
Ole Didrik Lærum.
Tidsskrift for Den norske legeforening.
ISSN 0029-2001.
143(4).
doi:
10.4045/tidsskr.23.0073.
Vis sammendrag
Professor dr.med. og tidligere rektor ved Universitetet i Bergen Ole Didrik Lærum døde 24. januar 2023 i sin hjembygd Voss, 82 år gammel. Han var en god venn og en viktig samarbeidspartner for mange, både i Norge og i sitt rike internasjonale nettverk. Han var en dyktig formidler og høyt verdsatt lærer for legestudentene i Bergen.
Ole Didrik var kjent som patolog og kreftforsker, og på dette området var han aktiv helt frem til sommeren 2022, bl.a. ved universitetet og Finsenlaboratoriet i København. Han har preget organiseringen og rammevilkårene for forskning i Norge. Blant annet var han styreleder i Norges forskningsråd og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi.
Han mottok mange utmerkelser, som Anders Jahres medisinske pris til yngre forskere og utnevnelse til kommandør av St. Olavs Orden. Som medlem av Universitetsrådet var han spesielt engasjert da organiseringen av høyere utdanning var oppe til behandling i 1990-årene. Her fikk hans vurderinger og synspunkter stor betydning.
Ole Didrik var levende interessert i kunst, kultur og medisinsk historie. Han skrev mange lokalhistoriske bøker og deltok i flere orkestre. I den gamle doktorgården på Voss har han bygd opp et medisinsk museum om distriktslegens liv og virke. Alle gjenstandene i museet er registrert elektronisk og dermed sikret for ettertiden.
Legestudenter fra avgangskullet 1977 i Bergen hadde stor glede av å gjenoppleve Ole Didriks formidlingskunst da vi ved markeringen av vårt 40-årsjubileum besøkte hans museum. Han var en hedersmann og vil bli husket som en av de aller fremste personlighetene i norsk medisin og akademia. Som person
fremstod han som vennlig og lyttende og med god sans for humor.
-
Tellnes, Gunnar
(2023).
Hvorfor etablerte vi Folkehelseforeningen i 1998?
Utposten.
ISSN 0800-5680.
52(4),
s. 40–41.
Vis sammendrag
Stiftelsesdokumentet fra våren 1998 ble skrevet og undertegnet 15.april 1998 på en hvit serviett i kantina (Café Florence) ved Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag i Frederik Holsts hus, Universitetet i Oslo (UiO). Dette var den beskjedne starten på det som skulle bli Norsk forening for folkehelse. www.folkehelseforeningen.no
Motivet for å starte Norsk forening for samfunnshelse (i dag: Norsk forening for folkehelse) var å få etablert et tverrfaglig forum og samarbeidsorgan innenfor fagområdene samfunnsmedisin, sosialmedisin,og folkehelse. Målet var videre å få en forening i Norge som kunne bli godkjent som medlem i European Public Health Association (EUPHA).
-
Tellnes, Gunnar
(2022).
Takk for samspillet mellom kunst og vitenskap.
I Tellnes, Gunnar & Norheim, Marit Benthe (Red.),
Følsomhetens kraft.
Hertervig Akademisk.
ISSN 9788282162029.
s. 282–288.
Vis sammendrag
Boken «Følsomhetens kraft – sammenhengen kunst, mental helse, livssyn og natur» er en antologi skrevet av 40 medforfattere i anledning at Erik Bomann-Larsen fyller 70 år i 2022. Han er en «Outsider-artist» og en «livslang psykiatrisk pasient» som har brukt sitt liv til å tegne og skrive. Gjennom dette har han utviklet seg til å være en kunstner, skribent og «forsker i følsomhet». Og han har vært lojal mot sin livsfilosofi, tro, følsomhet, kunst og forfatterskap. Han ønsker at hans opplevelse av et skapende liv i følsomhet skal kunne bidra til økt innsikt i menneskesinnet.
Betegnelse Outsider Artist er definert av den franske kunstneren Jean Philippe Arthur Dubuffet (1901-1985) slik: «Kunstverk som er blitt til ut ifra skaperens egen psyke, hans egne impulser og sinnstilstand, uten å referere til gjeldende konvensjoner. Ofte rå, spontane og ikke minst uskolert».
Følsomhetens kraft beskrives i denne boken av forfattere som har et mangfold av ulike akademiske, kunstneriske, teologiske, spirituelle, filosofiske og praktiske perspektiv. Følsomhet og sårbarhet angår oss alle, i medgang og motgang, fra vugge til grav. Følsomme opplevelser kan gi oss glede, lærdom og vekst - men også lidelse, sykdom og død.
-
Tellnes, Gunnar
(2022).
Epilog.
I Tellnes, Gunnar & Norheim, Marit Benthe (Red.),
Følsomhetens kraft.
Hertervig Akademisk.
ISSN 9788282162029.
s. 278–281.
Vis sammendrag
Boken «Følsomhetens kraft – sammenhengen kunst, mental helse, livssyn og natur» er en antologi skrevet av 40 medforfattere i anledning at Erik Bomann-Larsen fyller 70 år i 2022. Han er en «Outsider-artist» og en «livslang psykiatrisk pasient» som har brukt sitt liv til å tegne og skrive. Gjennom dette har han utviklet seg til å være en kunstner, skribent og «forsker i følsomhet». Og han har vært lojal mot sin livsfilosofi, tro, følsomhet, kunst og forfatterskap. Han ønsker at hans opplevelse av et skapende liv i følsomhet skal kunne bidra til økt innsikt i menneskesinnet.
Betegnelse Outsider Artist er definert av den franske kunstneren Jean Philippe Arthur Dubuffet (1901-1985) slik: «Kunstverk som er blitt til ut ifra skaperens egen psyke, hans egne impulser og sinnstilstand, uten å referere til gjeldende konvensjoner. Ofte rå, spontane og ikke minst uskolert».
Følsomhetens kraft beskrives i denne boken av forfattere som har et mangfold av ulike akademiske, kunstneriske, teologiske, spirituelle, filosofiske og praktiske perspektiv. Følsomhet og sårbarhet angår oss alle, i medgang og motgang, fra vugge til grav. Følsomme opplevelser kan gi oss glede, lærdom og vekst - men også lidelse, sykdom og død.
-
Tellnes, Gunnar
(2022).
Illustrasjoner og noter - en oversikt.
I Tellnes, Gunnar & Norheim, Marit Benthe (Red.),
Følsomhetens kraft.
Hertervig Akademisk.
ISSN 9788282162029.
s. 270–275.
Vis sammendrag
Boken «Følsomhetens kraft – sammenhengen kunst, mental helse, livssyn og natur» er en antologi skrevet av 40 medforfattere i anledning at Erik Bomann-Larsen fyller 70 år i 2022. Han er en «Outsider-artist» og en «livslang psykiatrisk pasient» som har brukt sitt liv til å tegne og skrive. Gjennom dette har han utviklet seg til å være en kunstner, skribent og «forsker i følsomhet». Og han har vært lojal mot sin livsfilosofi, tro, følsomhet, kunst og forfatterskap. Han ønsker at hans opplevelse av et skapende liv i følsomhet skal kunne bidra til økt innsikt i menneskesinnet.
Betegnelse Outsider Artist er definert av den franske kunstneren Jean Philippe Arthur Dubuffet (1901-1985) slik: «Kunstverk som er blitt til ut ifra skaperens egen psyke, hans egne impulser og sinnstilstand, uten å referere til gjeldende konvensjoner. Ofte rå, spontane og ikke minst uskolert».
Følsomhetens kraft beskrives i denne boken av forfattere som har et mangfold av ulike akademiske, kunstneriske, teologiske, spirituelle, filosofiske og praktiske perspektiv. Følsomhet og sårbarhet angår oss alle, i medgang og motgang, fra vugge til grav. Følsomme opplevelser kan gi oss glede, lærdom og vekst - men også lidelse, sykdom og død.
-
Tellnes, Gunnar
(2022).
Natur- og kulturopplevelser styrker helse, miljø og livskvalitet.
I Tellnes, Gunnar & Norheim, Marit Benthe (Red.),
Følsomhetens kraft.
Hertervig Akademisk.
ISSN 9788282162029.
s. 232–237.
Vis sammendrag
Boken «Følsomhetens kraft – sammenhengen kunst, mental helse, livssyn og natur» er en antologi skrevet av 40 medforfattere i anledning at Erik Bomann-Larsen fyller 70 år i 2022. Han er en «Outsider-artist» og en «livslang psykiatrisk pasient» som har brukt sitt liv til å tegne og skrive. Gjennom dette har han utviklet seg til å være en kunstner, skribent og «forsker i følsomhet». Og han har vært lojal mot sin livsfilosofi, tro, følsomhet, kunst og forfatterskap. Han ønsker at hans opplevelse av et skapende liv i følsomhet skal kunne bidra til økt innsikt i menneskesinnet.
Betegnelse Outsider Artist er definert av den franske kunstneren Jean Philippe Arthur Dubuffet (1901-1985) slik: «Kunstverk som er blitt til ut ifra skaperens egen psyke, hans egne impulser og sinnstilstand, uten å referere til gjeldende konvensjoner. Ofte rå, spontane og ikke minst uskolert».
Følsomhetens kraft beskrives i denne boken av forfattere som har et mangfold av ulike akademiske, kunstneriske, teologiske, spirituelle, filosofiske og praktiske perspektiv. Følsomhet og sårbarhet angår oss alle, i medgang og motgang, fra vugge til grav. Følsomme opplevelser kan gi oss glede, lærdom og vekst - men også lidelse, sykdom og død.
-
Tellnes, Gunnar
(2022).
Verdien av "det uanselige" - fra vårskrinneblom til NaKuHel.
I Tellnes, Gunnar & Norheim, Marit Benthe (Red.),
Følsomhetens kraft.
Hertervig Akademisk.
ISSN 9788282162029.
s. 162–165.
Vis sammendrag
Boken «Følsomhetens kraft – sammenhengen kunst, mental helse, livssyn og natur» er en antologi skrevet av 40 medforfattere i anledning at Erik Bomann-Larsen fyller 70 år i 2022. Han er en «Outsider-artist» og en «livslang psykiatrisk pasient» som har brukt sitt liv til å tegne og skrive. Gjennom dette har han utviklet seg til å være en kunstner, skribent og «forsker i følsomhet». Og han har vært lojal mot sin livsfilosofi, tro, følsomhet, kunst og forfatterskap. Han ønsker at hans opplevelse av et skapende liv i følsomhet skal kunne bidra til økt innsikt i menneskesinnet.
Betegnelse Outsider Artist er definert av den franske kunstneren Jean Philippe Arthur Dubuffet (1901-1985) slik: «Kunstverk som er blitt til ut ifra skaperens egen psyke, hans egne impulser og sinnstilstand, uten å referere til gjeldende konvensjoner. Ofte rå, spontane og ikke minst uskolert».
Følsomhetens kraft beskrives i denne boken av forfattere som har et mangfold av ulike akademiske, kunstneriske, teologiske, spirituelle, filosofiske og praktiske perspektiv. Følsomhet og sårbarhet angår oss alle, i medgang og motgang, fra vugge til grav. Følsomme opplevelser kan gi oss glede, lærdom og vekst - men også lidelse, sykdom og død.
-
Tellnes, Gunnar
(2022).
Min favoritt.
I Tellnes, Gunnar & Norheim, Marit Benthe (Red.),
Følsomhetens kraft.
Hertervig Akademisk.
ISSN 9788282162029.
s. 44–45.
Vis sammendrag
Boken «Følsomhetens kraft – sammenhengen kunst, mental helse, livssyn og natur» er en antologi skrevet av 40 medforfattere i anledning at Erik Bomann-Larsen fyller 70 år i 2022. Han er en «Outsider-artist» og en «livslang psykiatrisk pasient» som har brukt sitt liv til å tegne og skrive. Gjennom dette har han utviklet seg til å være en kunstner, skribent og «forsker i følsomhet». Og han har vært lojal mot sin livsfilosofi, tro, følsomhet, kunst og forfatterskap. Han ønsker at hans opplevelse av et skapende liv i følsomhet skal kunne bidra til økt innsikt i menneskesinnet.
Betegnelse Outsider Artist er definert av den franske kunstneren Jean Philippe Arthur Dubuffet (1901-1985) slik: «Kunstverk som er blitt til ut ifra skaperens egen psyke, hans egne impulser og sinnstilstand, uten å referere til gjeldende konvensjoner. Ofte rå, spontane og ikke minst uskolert».
Følsomhetens kraft beskrives i denne boken av forfattere som har et mangfold av ulike akademiske, kunstneriske, teologiske, spirituelle, filosofiske og praktiske perspektiv. Følsomhet og sårbarhet angår oss alle, i medgang og motgang, fra vugge til grav. Følsomme opplevelser kan gi oss glede, lærdom og vekst - men også lidelse, sykdom og død.
-
Tellnes, Gunnar
(2022).
Hvordan påvirker kunst, livssyn og natur vår livskvalitet?
I Tellnes, Gunnar & Norheim, Marit Benthe (Red.),
Følsomhetens kraft.
Hertervig Akademisk.
ISSN 9788282162029.
s. 19–23.
Vis sammendrag
Boken «Følsomhetens kraft – sammenhengen kunst, mental helse, livssyn og natur» er en antologi skrevet av 40 medforfattere i anledning at Erik Bomann-Larsen fyller 70 år i 2022. Han er en «Outsider-artist» og en «livslang psykiatrisk pasient» som har brukt sitt liv til å tegne og skrive. Gjennom dette har han utviklet seg til å være en kunstner, skribent og «forsker i følsomhet». Og han har vært lojal mot sin livsfilosofi, tro, følsomhet, kunst og forfatterskap. Han ønsker at hans opplevelse av et skapende liv i følsomhet skal kunne bidra til økt innsikt i menneskesinnet.
Betegnelse Outsider Artist er definert av den franske kunstneren Jean Philippe Arthur Dubuffet (1901-1985) slik: «Kunstverk som er blitt til ut ifra skaperens egen psyke, hans egne impulser og sinnstilstand, uten å referere til gjeldende konvensjoner. Ofte rå, spontane og ikke minst uskolert».
Følsomhetens kraft beskrives i denne boken av forfattere som har et mangfold av ulike akademiske, kunstneriske, teologiske, spirituelle, filosofiske og praktiske perspektiv. Følsomhet og sårbarhet angår oss alle, i medgang og motgang, fra vugge til grav. Følsomme opplevelser kan gi oss glede, lærdom og vekst - men også lidelse, sykdom og død.
-
Tellnes, Gunnar
(2022).
Hvorfor er følsomhetens kraft viktig for oss alle.
I Tellnes, Gunnar & Norheim, Marit Benthe (Red.),
Følsomhetens kraft.
Hertervig Akademisk.
ISSN 9788282162029.
s. 11–13.
Vis sammendrag
Boken «Følsomhetens kraft – sammenhengen kunst, mental helse, livssyn og natur» er en antologi skrevet av 40 medforfattere i anledning at Erik Bomann-Larsen fyller 70 år i 2022. Han er en «Outsider-artist» og en «livslang psykiatrisk pasient» som har brukt sitt liv til å tegne og skrive. Gjennom dette har han utviklet seg til å være en kunstner, skribent og «forsker i følsomhet». Og han har vært lojal mot sin livsfilosofi, tro, følsomhet, kunst og forfatterskap. Han ønsker at hans opplevelse av et skapende liv i følsomhet skal kunne bidra til økt innsikt i menneskesinnet.
Betegnelse Outsider Artist er definert av den franske kunstneren Jean Philippe Arthur Dubuffet (1901-1985) slik: «Kunstverk som er blitt til ut ifra skaperens egen psyke, hans egne impulser og sinnstilstand, uten å referere til gjeldende konvensjoner. Ofte rå, spontane og ikke minst uskolert».
Følsomhetens kraft beskrives i denne boken av forfattere som har et mangfold av ulike akademiske, kunstneriske, teologiske, spirituelle, filosofiske og praktiske perspektiv. Følsomhet og sårbarhet angår oss alle, i medgang og motgang, fra vugge til grav. Følsomme opplevelser kan gi oss glede, lærdom og vekst - men også lidelse, sykdom og død.
-
Lyshol, Heidi; Tellnes, Gunnar; Kofler, Walter & Glazachev, Oleg S.
(2020).
Is fighting against COVID-19 enough?
Scandinavian Journal of Public Health.
ISSN 1403-4948.
49,
s. 9–13.
doi:
10.1177/1403494820969539.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Tools of empirical epidemiology have been and are indispensable to focus political power on blocking the spreading of
coronavirus disease 2019 (COVID-19) by stopping transmission. The present paper is a comment on E. Gibney’s article
‘Whose coronavirus strategy worked best?’ (Nature 2020;581:15–6). The strategy for phase 2 should be more complex and
interdisciplinary than described in the paper in Nature, especially in the period before a vaccine and specific treatments are
available. The focus on reducing the mortality of COVID-19 will have side effects, including excess mortality from other
causes. A part of this excess mortality will be based on the reduction of health-care offers as a consequence of the pandemic,
and on structural limitations of the health-care system. A special challenge is to understand the relationship between death
from and death with COVID-19, and therefore the relevance of severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 infection
in people with pre-existing burdens, for example coronary heart disease, cancer or older age. There is a need to extend the
recently used tools to all available instruments, including physiological principles of prevention and promotion. The way to
integrate global solidarity into the strategies of the different countries is critical not only for global health but also for the
peace and long-term success for each individual country. The consequences of efforts against COVID-19 and the impact on
reduced air pollution and climate change are also important to analyse from a global health perspective.
-
Kvammen, Ole Christian & Tellnes, Gunnar
(2019).
Hva er FNs bærekraftsmål.
I Tellnes, Gunnar (Red.),
NaKuHel og folkehelse som bærekraft: Samspillet Natur-Kultur-Helse sett i lys av FNs bærekraftmål.
Det norske medicinske Selskab.
ISSN 978-82-92871-81-2.
s. 11–15.
Vis sammendrag
FNs bærekraftsmål er tenkt å reflektere de tre elementene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Bærekraftig utvikling handler særlig om å ta vare på det enkelte menneske, samfunnet og miljøet på en måte som ikke er skadelig eller nedbrytende, men som tvert imot er mer stimulerende, livgivende og utviklende. Målene og delmålene har blitt til i en demokratisk prosess etter innspill fra enkeltmennesker og ulike land over hele verden. Konkret er det en arbeidsplan som er utformet gjennom 17 hovedmål og 169 delmål med ønske om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
-
Tellnes, Gunnar
(2019).
Kan NaKuHel bidra til økt bærekraft?
I Tellnes, Gunnar (Red.),
NaKuHel og folkehelse som bærekraft: Samspillet Natur-Kultur-Helse sett i lys av FNs bærekraftmål.
Det norske medicinske Selskab.
ISSN 978-82-92871-81-2.
s. 7–10.
Vis sammendrag
Samfunnets helseutfordringer er nå, kanskje mer enn noen gang, knyttet til klima, miljø, matsikkerhet, migrasjon, økonomi, osv. Dette har aktualisert behovet for å styrke klodens bærekraft, blant annet for å sikre gode levekår og folkehelse for fremtidige generasjoner.
Det er nå 25 år siden NaKuHel-senteret i Asker ble etablert. I den anledning vil vi synliggjøre betydningen av helsefremmende natur- og kulturaktiviteter sett i lys av FNs bærekraftsmål.
Denne boken viser hvordan god samfunnshelse kan skapes på andre måter enn tradisjonell medisinsk tenkning, paradigme og ideologi. Det mangfold av perspektiv som presenteres i bokens 21 kapitler, skrevet av 24 forfattere, gir eksempler på helsefremmende tiltak som kan bidra til en salutogen samfunnsutvikling. Målet er å fremme helse, miljø, livskvalitet og velferd for alle.
Inkluderende og helsefremmende fellesskap kan bidra til god folkehelse og bærekraftige samfunn. Et sentralt element ved NaKuHel-konseptet er at offentlige tjenester, frivillige organisasjoner og næringsliv skal samarbeide med utgangspunkt i felles mål for å bedre helse, miljø og velferd. På NaKuHel-senteret i Asker kan deltakere fra alle samfunnslag føle seg inkludert og får stor frihet til å realisere egne idéer i praksis. Senteret har dermed blitt et vitalt møtested for mangfold, kommunikasjon, solidaritet, økt livskvalitet, helse, mestring og miljøbevissthet.
-
Tellnes, Gunnar
(2018).
Hadde rett til sykmelding.
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
ISSN 0804-3116.
s. 22–22.
Vis sammendrag
HADDE RETT TIL SYKMELDING
Lege Bjørn B. Hansen skrev 11. desember i Aftenposten at Abid Raja "trolig ikke hadde rette til sykmelding" da han nylig var borte fra sin arbeidsplass i Stortinget. Min vurdering er at Abid Raja høyest sannsynlig hadde rett til sykepenger i den korte perioden dette fraværet varte. Lege Bjørn B. Hansen refererer korrekt til Folketrygdlovens § 8.4, men saken er at det er den legen som sykmelder en pasient, for eksempel fastlegen, som av sentrale myndigheter er gitt tillit, i en gitt situasjon, til å vurdere pasientens sykdom og funksjonsnedsettelse sett i forhold til de jobbkrav pasienten har. Det juridiske ansvar for utbetaling av sykepenger er knyttet til NAV, eventuelt i kommunikasjon med arbeidsgiver.
Blant leger kan en sykdom defineres som en tilstand der pasienten har en fysiologisk eller psykologisk dysfunksjon. Siden 1992 har det i Norge vært praktisert at diagnose klassifikasjonen ICPC skal brukes av fastleger ved sykmelding, mens poliklinikker, spesialister og sykehusavdelinger har anledning til å bruke en ICD kode for diagnose på sykmeldingsattesten.
I det konkrete tilfellet der Abid Raja blir sykmeldt i forbindelse med høstens budsjettforhandling, som i seg selv er en krevende prosess med mye overtidsarbeid, er det god grunn til å forstå at jobbkravene for en kortere periode kan bli større enn den funksjonsevnen en stortingsrepresentant har basert på egen helsetilstand. Diagnoselisten ICPC har "symptom-diagnose" koder fra 1-29 som er beregnet for bruk i slike situasjoner, og som hver dag gir tusenvis av pasienter her i landet rett til sykmelding og sykepenger.
Det er etter min vurdering ikke riktig å hevde at "Lovens ordlyd står i skarp kontrast til dagens praksis" slik Bjørn B. Hansen hevder. Tvert imot er det all grunn til å tro at legen som har sykmeldt Abid Raja har gjort en skikkelig faglig og skjønnsmessig vurdering der pasientens sykdomsopplevelse, funksjonsevne og jobbkrav er lagt til grunn. Det er også god grunn til å tro at de aller fleste fastleger i Norge skriver sykmelding i pakt med dagens regelverk.
NAV og andre sentrale myndigheter bør sørge for videreutvikling og tydeliggjøring av kriterier for bruk av ICPC. Dessuten er det faglig behov for å videreutvikle "verktøy" som fastlegene kan bruke ved funksjonsvurdering av pasienter med nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom.
Gunnar Tellnes
professor i trygdemedisin,
Universitetet i Oslo
-
Tellnes, Gunnar
(2018).
Hvorfor friluftsliv, kystkultur og vakre løsninger.
I Tellnes, Gunnar (Red.),
Friluftsliv, kystkultur og vakre løsninger. Hvordan styrke de unges helse, miljø og livskvalitet. Festskrift i anledning Atle Tellnes 70 år..
NAKUHEL-forlaget.
ISSN 9788299745437.
s. 5–6.
-
Rønnevik, Dag-Helge; von Heimburg, Dina; Donovan, Ruth Marie Stensland & Tellnes, Gunnar
(2017).
Folkehelsearbeid krever ledelse.
Utposten.
ISSN 0800-5680.
s. 33–33.
-
Rønnevik, Dag-Helge; von Heimburg, Dina; Donovan, Ruth Marie Stensland & Tellnes, Gunnar
(2017).
Hvem tar ansvaret? Kronikk om folkehelsepolitikk.
Dagens medisin.
ISSN 1501-4290.
s. 40–40.
-
Grimeland, Jorid; Lund, Johan & Tellnes, Gunnar
(2017).
Folkehelseforeningen - et redskap for bedre folkehelse.
Utposten.
ISSN 0800-5680.
47(2),
s. 48–50.
-
Wagstaff, Anthony & Tellnes, Gunnar
(2017).
Arbeidsmedisin og helsefremmende samhandling.
Utposten.
ISSN 0800-5680.
46(3).
-
Tellnes, Gunnar; Christie, Werner H & Leeber, Ingunn
(2017).
Helsefremmende samhandling - NaKuHel gir nye muligheter i folkehelsearbeidet.
Utposten.
ISSN 0800-5680.
46(5),
s. 28–31.
-
Tellnes, Gunnar
(2017).
Blir man syk av stress?
Tidsskrift for Den norske legeforening.
ISSN 0029-2001.
137.
-
-
Tellnes, Gunnar
(2017).
Forfatterinformasjon.
I Tellnes, Gunnar (Red.),
Helsefremmende samhandling - Natur og kultur som folkehelse.
Fagbokforlaget.
ISSN 9788245016963.
s. 201–205.
Vis sammendrag
Helsefremmende samhandling er en bok om hvordan gode krefter kan arbeide for et sunt og trygt lokalsamfunn. Leseren innføres i et salutogent perspektiv heller enn en patologisk orientert tilnærming. Hovedtanken er å styrke individ, samfunn og miljø mot bedre folkehelse, trivsel og velferd. Helsefremmende natur- og kulturaktiviteter kan benyttes av alle uten de store kostnadene. Boken viser bredden i folkehelsearbeidet, er kunnskapsbasert og refererer til praktiske erfaringer, undersøkelser og fakta.
De ulike kapittelforfatterne viser hvordan denne tilnærmingen kan supplere den tradisjonelle behandling som tilbys i dagens helsevesen og NAV. De bidrar dessuten til en bærekraftig utvikling, og til forebygging av helseplager blant alle innbyggerne, også innvandrere.
Denne boken er aktuell for studenter og de som jobber innen folkehelse, samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid. Dette gjelder folkehelsekoordinatorer, leger, sykepleiere, psykologer og lærere, samt ansatte i ideelle organisasjoner, NAV, sosialomsorg, offentlige etater og næringsliv.
Gunnar Tellnes er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo og rådgivende overlege i NAV Akershus. Han var initiativtaker til Nasjonalt senter for Natur-Kultur-Helse (NaKuHel) i Asker.
-
Tellnes, Gunnar
(2017).
Forord.
I Tellnes, Gunnar (Red.),
Helsefremmende samhandling - Natur og kultur som folkehelse.
Fagbokforlaget.
ISSN 9788245016963.
s. 5–5.
Vis sammendrag
Helsefremmende samhandling er en bok om hvordan gode krefter kan arbeide for et sunt og trygt lokalsamfunn. Leseren innføres i et salutogent perspektiv heller enn en patologisk orientert tilnærming. Hovedtanken er å styrke individ, samfunn og miljø mot bedre folkehelse, trivsel og velferd. Helsefremmende natur- og kulturaktiviteter kan benyttes av alle uten de store kostnadene. Boken viser bredden i folkehelsearbeidet, er kunnskapsbasert og refererer til praktiske erfaringer, undersøkelser og fakta.
De ulike kapittelforfatterne viser hvordan denne tilnærmingen kan supplere den tradisjonelle behandling som tilbys i dagens helsevesen og NAV. De bidrar dessuten til en bærekraftig utvikling, og til forebygging av helseplager blant alle innbyggerne, også innvandrere.
Denne boken er aktuell for studenter og de som jobber innen folkehelse, samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid. Dette gjelder folkehelsekoordinatorer, leger, sykepleiere, psykologer og lærere, samt ansatte i ideelle organisasjoner, NAV, sosialomsorg, offentlige etater og næringsliv.
Gunnar Tellnes er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo og rådgivende overlege i NAV Akershus. Han var initiativtaker til Nasjonalt senter for Natur-Kultur-Helse (NaKuHel) i Asker.
-
Larsen, Øivind; Tellnes, Gunnar; Bruusgaard, Dag & Vøllestad, Nina Køpke
(2017).
Per Sundby.
Tidsskrift for Den norske legeforening.
ISSN 0029-2001.
137(3).
Vis sammendrag
Minneord over professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo Per Sundby (1928-2016).
-
Tellnes, Gunnar
(2016).
Nyttig om sosialmedisin og rehabilitering.
Tidsskrift for Den norske legeforening.
ISSN 0029-2001.
136(14-15),
s. 1256–1256.
doi:
10.4045/tidsskr.16.0405.
-
Tellnes, Gunnar; Irgens, Lorentz M.; Kristensen, Petter; Larsen, Øivind; Vøllestad, Nina Køpke & Lie, Rolv T.
[Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen]
(2015).
MINNEORD: Tor Bjerkedal.
Tidsskrift for Den norske legeforening.
ISSN 0029-2001.
135(17).
doi:
10.4045/tidsskr.15.0755.
Vis sammendrag
Professor i forebyggende medisin, dr.med. Tor Bjerkedal døde 11. 6. 2015, 88 år gammel. Etableringen av Medisinsk fødselsregister kom til å bli hans livsverk, og dette arbeidet var han engasjert i inn til det siste.
Tor Bjerkedal deltok i motstandsarbeid under den annen verdenskrig, og han satt på Grini deler av krigsårene. Etter krigen fikk han plass på legestudiet i København, der han også traff den danske tannlegestudenten Gudrun Kjerulff som ble hans kone. Sammen fikk de tre barn, seks barnebarn og tre oldebarn.
I 1952 fullførte Bjerkedal legeutdanningen ved Universitetet i Oslo. Han arbeidet deretter et års tid som distriktslege i Vik i Sogn før han i 1954 ble vitenskapelig assistent ved Hygienisk Institutt i Oslo. Bjerkedal hadde flere forskningsopphold i USA og tok mastergrad i folkehelse ved Harvard i 1958. Sin doktorgrad om tuberkulose forsvarte han ved Universitetet i Oslo i 1965, og året etter ble han styrer for Institutt for hygiene og sosialmedisin ved Universitetet i Bergen.
Gjennom sin tilknytning til Statistisk sentralbyrå ble Bjerkedal engasjert i arbeidet med den medisinske fødselsmeldingen. Han overbeviste raskt alle involverte parter om at dette datagrunnlaget i forskning og helsetjeneste burde knyttes til et aktivt medisinsk forskningsmiljø.
I 1970 etablerte Bjerkedal Medisinsk fødselsregister, verdens første i sitt slag. Han var en drivende kraft i nordisk og internasjonalt samarbeid innenfor dette fagfeltet. Videre gjennomførte han forsøk med nye rutiner for systematisk og standardisert registering av helseopplysninger om småbarn, med mål om å effektivisere helsestasjonsarbeidet. Han etablerte også et system, SYSVAK, for registrering av alle vaksinasjoner utført på småbarn og skolebarn. Bjerkedal tok tidlig i bruk informasjonsteknologi, noe han ble en pådriver for å innføre i helsevesenet. Her møtte han en rekke tilbakeslag og frustrasjoner. Selv i sine senere år kunne han registrere at hans visjoner ennå langt fra var realiserte.
I 1976 ble Bjerkedal styrer for Institutt for forebyggende medisin, Universitetet i Oslo. Han var arbeidsom og utholdende, og ble en nestor i forebyggende medisin og epidemiologi. Samtidig var han en visjonær og hjelpsom kollega. Noen kunne kanskje oppleve hans krav til kvalitet og nøyaktighet som en utfordring. Men kanskje ikke alle så de samme mulighetene som Bjerkedal selv så, eller riktig forsto hans kraftfulle personlighet og de mange visjonene som var en naturlig del av hans liv. Kanskje hadde tiden på Grini og oppholdene i USA også satt sitt preg på hans visjonære, kvalitetsbevisste, kritiske og handlekraftige måte å arbeide på?
Han var veileder for en rekke stipendiater og forskere, noe som bidro til å gi ham en bred akademisk kompetanse innen samfunnsmedisin. Hans store lidenskap var registerepidemiologi for å finne årsaker til sykdom. Dette ga mulighet for helsefremmende og forebyggende tiltak. Han forsket også på arbeidsmedisin, infeksjonsmedisin, kreftsykdommer, trygdemedisin og initierte global helseforskning i Palestina.
I sin lange pensjonisttid publiserte Bjerkedal over 50 artikler. Da han var 76 år, etablerte han en fødselskohort basert på de ti første årgangene i Medisinsk fødselsregister og koblet denne til et flertall nasjonale registre. Dette har resultert i et stort antall originalartikler, også i Science.
Samarbeidet med Haakon Natvig på Hygienisk institutt i 1960-årene omfattet en oppfølging av det såkalte «oljeforsøket». Bjerkedal fulgte opp denne kohorten helt til de yngste gjenlevende var over 90 år gamle. Siste publikasjon med ham som førsteforfatter sto i Tidsskriftet i 2012. En visjonær og hjelpsom kollega har gått bort. Varm takk til vår venn Bjerkedal for hans innsats til folkehelsens beste. Våre tanker går til Gudrun og øvrige familie.
På vegne av kolleger tilknyttet Universitetet i Oslo og Universitet i Bergen
-
Tellnes, Gunnar
(2015).
Har du det bra?
Tidsskrift for Den norske legeforening.
ISSN 0029-2001.
135(21),
s. 1968–1968.
doi:
10.4045/tidsskr.15.0898.
Vis sammendrag
Tore Nyseter
Velferd på avveie
Reformer, verdier, veivalg. 394 s. Oslo: Res Publica, 2015. Pris NOK 329
ISBN 978-82-8226-055-8
Mange store reformer har preget vår hverdag siden 1970-årene. Hvorfor oppsto de, hva er verdigrunnlaget, og hvordan har de påvirket vår velferd? Denne boken er en historisk oversikt over velferdsstatens utvikling. Forfatteren peker også på hvilke farer som kan true fremtidig velferd i Norge.
Reformbølgen de siste 45 årene gjaldt ikke minst helse- og sosialsektoren. Det gjelder blant annet kommunehelsetjeneste, fastlegeordning, sykehus og helseforetak, eldreomsorg, samhandlingsreform og Nav. Manglende satsing på forebygging, solidaritet, velferd og demokrati er temaer som forfatteren kritisk og innsiktsfullt analyserer. Dessuten omtaler han de nye forvaltnings- og styringsreformene. Forfatteren belyser også oppgave- og ansvarsfordelingen mellom staten og kommunesektoren og forholdet mellom politikk og administrasjon.
I beskrivelsen av helsereformene viser forfatteren dyp innsikt i prosessene som la grunnlaget for reformvedtak i storting og regjering. Her avsløres metoder og fremgangsmåter som går på akkord med demokratiske prinsipper. Korte høringsfrister og manglende innhenting av uttalelser fra fagfolk indikerer at noen av de problemene som oppleves i helseforetakene i dag, kanskje kunne vært unngått.
Ledelsesfilosofien New Public Management (NPM) får bred omtale både i kapitlet om styringsreformer og i kapitlet om velferdens faresignaler. Forfatteren stadfester at: «Når velferd styres etter NPMs markedsprinsipper, vokser byråkratiet, og bruken av faglig kunnskap, politisk styring og sunn fornuft reduseres.» For store deler av den offentlige velferdsforvaltningen betød New Public Management omorganiseringer, nye ledelsesformer, nytt plansystem og økt byråkrati. Det skapte frustrasjoner og oppgitthet blant de ansatte. Effektivisering og lønnsomhet var de nye idealene. Fagkompetanse og individets behov kom i annen rekke.
Denne historisk grundige og kritiske boken vil være av interesse for leger og annet helsepersonell som arbeider i helseforetakene, primærhelsetjenesten og i Nav. Kanskje kan den gi en forklaring på hvorfor mange mistrives og er frustrerte som ansatte i dagens helsevesen, velferdsordningene, universitets- og høgskolesektoren? Kanskje er det på høy tid at fremtidens politikere igjen verdsetter fagfolks kompetanse og erfaring? Økonomisk lønnsomhet er ikke den eneste verdien som kan sikre helse og velferd og samtidig gi oss følelsen av å ha det bra.
-
Tellnes, Gunnar
(2014).
Husk pasientens individuelle plan.
Tidsskrift for Den norske legeforening.
ISSN 0029-2001.
134,
s. 958–958.
Vis sammendrag
Anmeldelsen gjelder Alice Kjellevold sin bok
"Retten til individuell plan og koordinator".
Boken henvender seg til de som arbeider i helse- og sosialtjenesten i kommunene, i NAV og i spesialisthelsetjenesten. Individuell plan er et viktig verktøy eller virkemiddel for å sikre at den enkelte pasient får relevant medisinsk behandling og sosiale tjenester på en helhetlig og sammenhengende måte. Den gir verdifull kunnskap til personer som selv har behov for individuell plan, deres pårørende og de organisasjonene de er i kontakt med. Dessuten er den rettet mot studenter innenfor helse- og sosialfag på universiteter og hørgskoler.
-
Tellnes, Gunnar
(2014).
Husk å henvise til rehabilitering.
Tidsskrift for Den norske legeforening.
ISSN 0029-2001.
134,
s. 641–641.
Vis sammendrag
Omtalen gjelder Lars Gunnar Lingås
sin bok "Ansvar for likeverd - Etikk i tverrfaglig arbeid med habilitering og rehabilitering".
Boken henvender seg til leger, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og andre som jobber med habilitering og rehabilitering. I dagens samfunn øker andelen i befolkningen som er inaktive og lever på stønader fra NAV. Dette er dessverre også tilfelle blant de unge under 40 år. Store etiske utfordringer synliggjøres nå på dette området i den norske velferdstaten. Forfatterens intensjon er blant annet å vise hvordan disse utfordringene er en del av de ulike rehabiliteringstilbudene i Norge. Dette berører verdier som rett til samfunnsdeltakelse, brukermedvirkning, personvern, og ikke minst respekt for menneskeverd og mangfold.
-
Tellnes, Gunnar
(2012).
Natur og kultur som folkehelse.
Bygdeposten.
s. 10–11.
-
Tellnes, Gunnar
(2012).
Natur, kultur og helse.
Asker og Bærum budstikke.
ISSN 0808-9450.
s. 3–3.
-
Tellnes, Gunnar
(2012).
Gode råd for å forebygge sykemelding og uførhet.
I Tellnes, Gunnar (Red.),
NaKuHel 25 år (1987-2012) Natur og kultur som folkehelse. Konferanserapport.
Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-91184-32-6.
s. 66–66.
Vis sammendrag
Sammenhengen mellom natur, kultur og helse er
viktige perspektiv i våre liv og i fremtidens samfunn.
Det er dette NaKuHel-konseptet ønsker å synliggjøre
ved å markere vårt 25-årsjubileum med konferansen
Natur og kultur som folkehelse.
Sammendrag fra de fleste av foredragene på det
internasjonale forsker-symposiet på NaKuHel-senteret
på Sem i Asker 4. november og den nasjonale
konferansen på Thon Vettre Hotell 5.– 6. november er
hovedinnholdet i denne rapporten.
I tillegg har vi tatt inn noen glimt fra de første 25-
årene av NaKuHels historie - og det verdigrunnlag
som NaKuHel-konseptet bygger på.
Dessuten er det en litteraturliste som gir mulighet for
mer kunnskap om Natur-Kultur-Helse aktiviter og
evaluering av forsøk som er gjort i årenes løp.
I en tid da klimaendringer er blitt vår tids største
helseutfordring og betydningen av livssyn og kulturforskjeller
er sentrale politiske tema, blir NaKuHelkonseptet
stadig mer aktuelt. Dette understreker
betydningen av at vi skaper nye og livskraftige
møteplasser som er både inkluderende og helsefremmende.
Det er vårt håp at denne rapporten gir
inspirasjon og kunnskap som kan styrke vårt videre
samarbeid om helsefremmende og forebyggende
arbeid i NaKuHel-konseptets ånd.
-
Tellnes, Gunnar
(2012).
Historien om NaKuHel: Glimt fra tidlige år 1987-2012.
I Tellnes, Gunnar (Red.),
NaKuHel 25 år (1987-2012) Natur og kultur som folkehelse. Konferanserapport.
Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-91184-32-6.
s. 62–63.
Vis sammendrag
Sammenhengen mellom natur, kultur og helse er
viktige perspektiv i våre liv og i fremtidens samfunn.
Det er dette NaKuHel-konseptet ønsker å synliggjøre
ved å markere vårt 25-årsjubileum med konferansen
Natur og kultur som folkehelse.
Sammendrag fra de fleste av foredragene på det
internasjonale forsker-symposiet på NaKuHel-senteret
på Sem i Asker 4. november og den nasjonale
konferansen på Thon Vettre Hotell 5.– 6. november er
hovedinnholdet i denne rapporten.
I tillegg har vi tatt inn noen glimt fra de første 25-
årene av NaKuHels historie - og det verdigrunnlag
som NaKuHel-konseptet bygger på.
Dessuten er det en litteraturliste som gir mulighet for
mer kunnskap om Natur-Kultur-Helse aktiviter og
evaluering av forsøk som er gjort i årenes løp.
I en tid da klimaendringer er blitt vår tids største
helseutfordring og betydningen av livssyn og kulturforskjeller
er sentrale politiske tema, blir NaKuHelkonseptet
stadig mer aktuelt. Dette understreker
betydningen av at vi skaper nye og livskraftige
møteplasser som er både inkluderende og helsefremmende.
Det er vårt håp at denne rapporten gir
inspirasjon og kunnskap som kan styrke vårt videre
samarbeid om helsefremmende og forebyggende
arbeid i NaKuHel-konseptets ånd.
-
Tellnes, Gunnar
(2012).
Verdigrunnlaget i NaKuHel-konseptet.
I Tellnes, Gunnar (Red.),
NaKuHel 25 år (1987-2012) Natur og kultur som folkehelse. Konferanserapport.
Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-91184-32-6.
s. 60–61.
Vis sammendrag
Sammenhengen mellom natur, kultur og helse er
viktige perspektiv i våre liv og i fremtidens samfunn.
Det er dette NaKuHel-konseptet ønsker å synliggjøre
ved å markere vårt 25-årsjubileum med konferansen
Natur og kultur som folkehelse.
Sammendrag fra de fleste av foredragene på det
internasjonale forsker-symposiet på NaKuHel-senteret
på Sem i Asker 4. november og den nasjonale
konferansen på Thon Vettre Hotell 5.– 6. november er
hovedinnholdet i denne rapporten.
I tillegg har vi tatt inn noen glimt fra de første 25-
årene av NaKuHels historie - og det verdigrunnlag
som NaKuHel-konseptet bygger på.
Dessuten er det en litteraturliste som gir mulighet for
mer kunnskap om Natur-Kultur-Helse aktiviter og
evaluering av forsøk som er gjort i årenes løp.
I en tid da klimaendringer er blitt vår tids største
helseutfordring og betydningen av livssyn og kulturforskjeller
er sentrale politiske tema, blir NaKuHelkonseptet
stadig mer aktuelt. Dette understreker
betydningen av at vi skaper nye og livskraftige
møteplasser som er både inkluderende og helsefremmende.
Det er vårt håp at denne rapporten gir
inspirasjon og kunnskap som kan styrke vårt videre
samarbeid om helsefremmende og forebyggende
arbeid i NaKuHel-konseptets ånd.
-
Tellnes, Gunnar
(2012).
NaKuHel-konseptet; Definisjoner, begreper og verdigrunnlag.
I Tellnes, Gunnar (Red.),
NaKuHel 25 år (1987-2012) Natur og kultur som folkehelse. Konferanserapport.
Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-91184-32-6.
s. 59 –59.
Vis sammendrag
Sammenhengen mellom natur, kultur og helse er
viktige perspektiv i våre liv og i fremtidens samfunn.
Det er dette NaKuHel-konseptet ønsker å synliggjøre
ved å markere vårt 25-årsjubileum med konferansen
Natur og kultur som folkehelse.
Sammendrag fra de fleste av foredragene på det
internasjonale forsker-symposiet på NaKuHel-senteret
på Sem i Asker 4. november og den nasjonale
konferansen på Thon Vettre Hotell 5.– 6. november er
hovedinnholdet i denne rapporten.
I tillegg har vi tatt inn noen glimt fra de første 25-
årene av NaKuHels historie - og det verdigrunnlag
som NaKuHel-konseptet bygger på.
Dessuten er det en litteraturliste som gir mulighet for
mer kunnskap om Natur-Kultur-Helse aktiviter og
evaluering av forsøk som er gjort i årenes løp.
I en tid da klimaendringer er blitt vår tids største
helseutfordring og betydningen av livssyn og kulturforskjeller
er sentrale politiske tema, blir NaKuHelkonseptet
stadig mer aktuelt. Dette understreker
betydningen av at vi skaper nye og livskraftige
møteplasser som er både inkluderende og helsefremmende.
Det er vårt håp at denne rapporten gir
inspirasjon og kunnskap som kan styrke vårt videre
samarbeid om helsefremmende og forebyggende
arbeid i NaKuHel-konseptets ånd.
-
Tellnes, Gunnar
(2012).
NaKuHel som modell for samhandling.
I Tellnes, Gunnar (Red.),
NaKuHel 25 år (1987-2012) Natur og kultur som folkehelse. Konferanserapport.
Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-91184-32-6.
s. 14–14.
Vis sammendrag
Sammenhengen mellom natur, kultur og helse er
viktige perspektiv i våre liv og i fremtidens samfunn.
Det er dette NaKuHel-konseptet ønsker å synliggjøre
ved å markere vårt 25-årsjubileum med konferansen
Natur og kultur som folkehelse.
Sammendrag fra de fleste av foredragene på det
internasjonale forsker-symposiet på NaKuHel-senteret
på Sem i Asker 4. november og den nasjonale
konferansen på Thon Vettre Hotell 5.– 6. november er
hovedinnholdet i denne rapporten.
I tillegg har vi tatt inn noen glimt fra de første 25-
årene av NaKuHels historie - og det verdigrunnlag
som NaKuHel-konseptet bygger på.
Dessuten er det en litteraturliste som gir mulighet for
mer kunnskap om Natur-Kultur-Helse aktiviter og
evaluering av forsøk som er gjort i årenes løp.
I en tid da klimaendringer er blitt vår tids største
helseutfordring og betydningen av livssyn og kulturforskjeller
er sentrale politiske tema, blir NaKuHelkonseptet
stadig mer aktuelt. Dette understreker
betydningen av at vi skaper nye og livskraftige
møteplasser som er både inkluderende og helsefremmende.
Det er vårt håp at denne rapporten gir
inspirasjon og kunnskap som kan styrke vårt videre
samarbeid om helsefremmende og forebyggende
arbeid i NaKuHel-konseptets ånd.
-
Tellnes, Gunnar
(2012).
Samhandling om Natur og Kultur som Folkehelse.
I Tellnes, Gunnar (Red.),
NaKuHel 25 år (1987-2012) Natur og kultur som folkehelse. Konferanserapport.
Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-91184-32-6.
s. 6–7.
Vis sammendrag
Sammenhengen mellom natur, kultur og helse er
viktige perspektiv i våre liv og i fremtidens samfunn.
Det er dette NaKuHel-konseptet ønsker å synliggjøre
ved å markere vårt 25-årsjubileum med konferansen
Natur og kultur som folkehelse.
Sammendrag fra de fleste av foredragene på det
internasjonale forsker-symposiet på NaKuHel-senteret
på Sem i Asker 4. november og den nasjonale
konferansen på Thon Vettre Hotell 5.– 6. november er
hovedinnholdet i denne rapporten.
I tillegg har vi tatt inn noen glimt fra de første 25-
årene av NaKuHels historie - og det verdigrunnlag
som NaKuHel-konseptet bygger på.
Dessuten er det en litteraturliste som gir mulighet for
mer kunnskap om Natur-Kultur-Helse aktiviter og
evaluering av forsøk som er gjort i årenes løp.
I en tid da klimaendringer er blitt vår tids største
helseutfordring og betydningen av livssyn og kulturforskjeller
er sentrale politiske tema, blir NaKuHelkonseptet
stadig mer aktuelt. Dette understreker
betydningen av at vi skaper nye og livskraftige
møteplasser som er både inkluderende og helsefremmende.
Det er vårt håp at denne rapporten gir
inspirasjon og kunnskap som kan styrke vårt videre
samarbeid om helsefremmende og forebyggende
arbeid i NaKuHel-konseptets ånd.
-
Tellnes, Gunnar
(2012).
Forord.
I Tellnes, Gunnar (Red.),
NaKuHel 25 år (1987-2012) Natur og kultur som folkehelse. Konferanserapport.
Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-91184-32-6.
s. 4–4.
Vis sammendrag
Sammenhengen mellom natur, kultur og helse er
viktige perspektiv i våre liv og i fremtidens samfunn.
Det er dette NaKuHel-konseptet ønsker å synliggjøre
ved å markere vårt 25-årsjubileum med konferansen
Natur og kultur som folkehelse.
Sammendrag fra de fleste av foredragene på det
internasjonale forsker-symposiet på NaKuHel-senteret
på Sem i Asker 4. november og den nasjonale
konferansen på Thon Vettre Hotell 5.– 6. november er
hovedinnholdet i denne rapporten.
I tillegg har vi tatt inn noen glimt fra de første 25-
årene av NaKuHels historie - og det verdigrunnlag
som NaKuHel-konseptet bygger på.
Dessuten er det en litteraturliste som gir mulighet for
mer kunnskap om Natur-Kultur-Helse aktiviter og
evaluering av forsøk som er gjort i årenes løp.
I en tid da klimaendringer er blitt vår tids største
helseutfordring og betydningen av livssyn og kulturforskjeller
er sentrale politiske tema, blir NaKuHelkonseptet
stadig mer aktuelt. Dette understreker
betydningen av at vi skaper nye og livskraftige
møteplasser som er både inkluderende og helsefremmende.
Det er vårt håp at denne rapporten gir
inspirasjon og kunnskap som kan styrke vårt videre
samarbeid om helsefremmende og forebyggende
arbeid i NaKuHel-konseptets ånd.
-
Tellnes, Gunnar
(2012).
Hva betyr natur- og kulturopplevelser for helse, miljø og livskvalitet?
Utposten.
ISSN 0800-5680.
41(8).
Vis sammendrag
Vår største utfordring i en globalisert verden er ikke bare å drømme eller å handle, men å samhandle med våre medmennesker på en helsefremmende, fredelig og kreativ måte. Denne form for samhandling – i vid forstand – er nødvendig dersom vi skal lykkes i å forebygge sykdom, fremme helse og utvikle trygge og trivelige lokalsamfunn for alle. Inkluderende helsefremmende møteplasser bør derfor utvikles i alle kommuner og bydeler. Natur-Kultur-Helse aktiviteter (NaKuHel) er et godt grunnlag for en slik satsing.
-
Batt-Rawden, Kari & Tellnes, Gunnar
(2012).
The benefits of nature-culture interplay on health, environment and wellbeing-Three evaluation studies.
European Journal of Public Health.
ISSN 1101-1262.
22(supp. 2),
s. 273–273.
-
Tellnes, Gunnar
(2012).
Veiviser i en jungel av rettigheter.
Tidsskrift for Den norske legeforening.
ISSN 0029-2001.
132(21),
s. 2413–2413.
doi:
10.4045/tidsskr.12.1086.
-
Batt-Rawden, Kari & Tellnes, Gunnar
(2012).
Social factors of sickness absences and the significance of the nature-culture interplay in coping.
European Journal of Public Health.
ISSN 1101-1262.
22,
s. 129–129.
-
Rosta, Judith; Tellnes, Gunnar & Aasland, Olaf Gjerløw
(2012).
Sickness absence and work stress of doctors in hospital and private practice. A Study on National Sample of Norwegian Doctors.
European Journal of Public Health.
ISSN 1101-1262.
22,
s. 75–75.
-
Batt-Rawden, Kari & Tellnes, Gunnar
(2011).
The salutogenic approach to rehabilitation.
Materia socio-medica.
ISSN 1512-7680.
23(1),
s. 13–17.
-
Tellnes, Gunnar
(2011).
Framtidens samspill: Natur-Kultur-Helse.
I Synnevåg, Vidar-Rune & Solheim, Rolf Erik (Red.),
Framtidsfrø - spirer til en bedre verden.
Abrakadabra forlag.
ISSN 978-82-7780-061-5.
s. 84–87.
Vis sammendrag
NaKuHel-teorien:
"I møte mellom natur og kultur ligger en kime til både positive og negative konsekvenser for helse, miljø og livskvalitet". Gunnar Tellnes, Røst 1987.
-
Wikström, Britt-Maj; Ingeberg, Mette H.; Tellnes, Gunnar & Batt-Rawden, Kari Bjerke
(2011).
Meaningful cultural activities and encounters increase a persons social capital and decrease individuals experiencing stress or anxiety.
-
Nordby, Halvor; Rønning, Rolf & Tellnes, Gunnar
(2011).
Preface.
I Nordby, Halvor; Rønning, Rolf & Tellnes, Gunnar (Red.),
Social aspects of illness, disease and sickness absence.
Unipub forlag.
ISSN 978-82-7477-480-3.
s. 3–4.
Vis sammendrag
PREFACE.
In the summer of 2009 a Scandinavian research group from the Social factors
contributing to sickness absence (SOFAC) project met in Sunne, Sweden, to
discuss ongoing research concerning health problems and sickness absence.
During these meetings, it became clear that we had a common interest in understanding
social aspects of the processes leading to illness, disease and longterm
sickness absence. The idea of a publication on this issue emerged, and
this book – Social Aspects of Illness, Disease and Sickness Absence – is the result.
Each chapter of the book examines the relational aspects of states of sickness
– how they are influenced by social mechanisms and contextual factors.
The idea is not merely that there is a strict causal connection between social
relations and long-term sickness absence, but rather that the states of sickness
have a dynamic and relational nature in themselves. Focusing on the individual
incapacity for work without considering the psycho-social environment
makes it impossible to understand some of the most important processes leading
to long-term sickness absence. Sickness absence is, in this sense, a social
concept – it applies to a phenomenon with an essentially interpersonal nature.
We hope that this book will become an indispensible resource for all
those interested in understanding how long-term sickness absence can be
conceived of as a dynamic and social phenomenon. First and foremost, the
book aims to provide academics and researchers with an up-to-date analysis
of long-term sickness absence and of relevant empirical research. The book
can also be a valuable text for students in higher level courses that focus on
the relation between individuals’ health and their psycho-social environment. In addition, those with a practical or public interest in long-term sickness
absence may find the analyses that the book presents useful, in particular, for
communicative purposes. Doctors and social workers can acquire valuable
‘conceptual tools’ for understanding absentees’ life-worlds and the way they
experience their own situation.
This book is a multidisciplinary publication with contributions from
researchers working in Lillehammer University College, Eastern Norway
Research Institute, University of Karlstad, Sweden, Gjøvik University College
and Institute of Health and Society, University of Oslo. We want to thank
the Norwegian Research Council for funding the SOFAC project, and Oslo
Academic Press (Unipub) for publishing the book.
Oslo and Lillehammer October 1th, 2010
Halvor Nordby, Rolf Rønning and Gunnar Tellnes (editors)
-
Tellnes, Gunnar & Furuberg, Merete
(2010).
Ecology and Forests for Public Health – an introduction.
I Kofler, Walter (Red.),
Ecology and forests for public health.
International Council for Scientific Development.
ISSN 978-9952-451-10-8.
s. 8–8.
-
Tellnes, Gunnar & Dybdahl, Carina
(2016).
Book of Abstracts. Trygdeforskningsseminaret 40 år.
Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-91184-34-0.
-
Tellnes, Gunnar
(2011).
Årsrapport 2010 for Seksjon for sosialmedisin og trygdemedisin – Gruppe for trygdemedisin 20 år: 1991-2011.
Universitetet i Oslo.
Vis sammendrag
FORORD.
I løpet av 2010 har det skjedd en omorganisering av Det medisinske fakultet som nå består av kun tre institutter, dvs. Institutt for helse og samfunn (HELSAM), Institutt for klinisk medisin, og Institutt for basalmedisin. Seksjon for sosialmedisin og trygdemedisin har i 2010 vært et eget kostnadsted underlagt Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin ved HELSAM. Fra 2011, dvs. det året UiO fyller 200 år vil vår 20 år gamle Gruppe for trygdemedisin fortsette som en forskningsgruppe. Men vi er nå blitt en del av det nye kostnadstedet Avdeling for samfunnsmedisin som er en av seks avdelinger ved Institutt for helse og samfunn.
I de årene ”Gruppe for trygdemedisin” har eksistert ved UiO, har 25 doktorander fullført sine avhandlinger hos oss. Vi har bl.a. drevet forskning på områdene sykmelding, funksjonsvurdering, arbeidsevnevurdering og arbeidsrettet rehabilitering. Dessuten har vi prosjekter innenfor områdene forebygging av uførhet, marginaliserte og utsatte grupper, sosiale ulikheter i helse, muskelskjelettsykdommer, skader og samspillet Natur-Kultur-Helse.
Seksjonens undervisningsansvar, i grunnutdanningen og i videre- og etterutdanningen har omfattet blant annet legens rolle innenfor trygdemedisin, sosialmedisin og arbeidsliv. Undervisningen er lagt opp slik at den skal være relevant og motiverende studentene til å gjøre en høystandard jobb i sitt legearbeid på disse områdene. Medisinerstudentenes evaluering og tilbakemelding på denne undervisningen har vært overveiende positiv. Seksjonen har dessuten hatt ansvar for trygdemedisinsk kurs for kiropraktorer og manuellterapeuter, og vært involvert i kurset for ”utenlandsmedisinere” som ønsker å jobbe i Norge.
Spesielt vil vi nevne at professor Per Fugelli ble tildelt Karl Evang-prisen 2010 for sin brede innsats for norsk folkehelse.
I Årsrapport 2010 er det også tatt med publikasjoner i 2011 som ble akseptert før 1. juni.
Oslo, 15. juni 2011
Gunnar Tellnes
Seksjonsleder