For aktuelle kurs og ressurser i forbindelse med prosjektet, trykk her.
Hvorfor folkeopplysning mot selvmord?
Etter mange år med stabile selvmordsrater er det behov for økt fokus på befolkningsrettede tiltak for å kunne nå grupper av mennesker som av ulike grunner ikke søker støtte og hjelp når de har behov for det. Det være seg personer i behov for behandling av en psykisk lidelse, personer i livskriser, eksistensielle kriser og andre vanskelige situasjoner som kan øke selvmordsfaren.
På verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september la regjeringen frem en ny handlingsplan for selvmordsforebygging (2020-2025). Ett av målene i handlingsplanen er trygg kommunikasjon om selvmord, blant annet for å øke kunnskapen om selvmordstematikk og depresjon i befolkningen, redusere stigma og få flere til å søke hjelp. Regjeringen vil gjennomføre regionale folkeopplysningskampanjer med nasjonal overbygning om forebygging av selvmord. De skal gjennomføres lokalt og være del av en større samlet innsats for å forebygge selvmord, en såkalt flernivåintervensjon hvor det settes inn tiltak på flere nivåer innenfor en gitt tidsramme. Prosjektet «Folkeopplysning mot selvmord» skal gi anbefalinger for hvordan slike folkeopplysningskampanjer kan gjennomføres i Norge. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Mental Helse og Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF), finansiert av DAM-stiftelsen.
Mål
Prosjektet har hatt to hovedmål:
- Få kunnskap om gjennomførbarheten og effektene av en folkeopplysningskampanje med fokus på å øke befolkningens evne til å søke hjelp ved selvmordsfare og psykiske vansker som øker selvmordsfaren.
- Få kunnskap om hvordan en folkeopplysningskampanje kan implementeres regionalt innenfor rammen av en flernivåintervensjon.
Kampanjen «Snakk om selvmordstanker. Det kan redde liv»
Høsten 2021 ble folkeopplysningskampanjen «Snakk om selvmordstanker - det kan redde liv» rullet ut i regionen som tidligere var Østfold fylke. Kampanjekonseptet er hentet fra kampanjer utviklet av Helse Vest i 2019 og 2020/21.
Kampanjen skulle nå ut til hele befolkningen, med et særlig fokus på den mannlige delen av befolkningen, da ca. 70% av de som tar sitt eget liv i Norge er menn. Kampanjen rettet seg både mot risikoutsatte og de som kan komme i kontakt med risikoutsatte. Kampanjebudskapene ble formidles via sosiale medier, annonser og nyhetssaker i lokale nettaviser.
Tiltak på flere nivåer
I en flernivåintervensjon settes det inn tiltak på flere nivåer innenfor et avgrenset geografisk område og en gitt tidsramme, dette for å skape synergi mellom de ulike tiltakene. I dette prosjektet har tiltakene i hovedsak vært knyttet til folkeopplysning og opplæring av helsepersonell i primærhelsetjenesten og nøkkelpersoner i samfunnet (eksempel lærere, sosialarbeidere, nødetater, prester og frivilliger). Det har også blitt lys på andre selvmordsforebyggende tiltak som samhandling mellom tjenestene, oppfølging av etterlatte og nye verktøy i helsetjenestene.
I forkant av og under kampanjen har prosjektet bidratt til koordinering av opplæringstiltak om behandling av suicidalitet og psykisk helse til helsepersonell i Østfold. Vi har også koordinert opplæring for nøkkelpersoner i lokalsamfunnene (f.eks. lærere, sosialarbeidere og frivillige) for å øke kompetansen i å kunne fange opp personer i selvmordsfare.
Samarbeid
I prosjektet samarbeider samtlige kommuner i Østfoldregionen, Leve Østfold, Røde Kors Østfold, Mental Helse, sykehuset Østfold, "Håp i mørket" (et samarbeid på tvers av ulike trossamfunn), Vivat selvmordsforebygging og NSSF om selvmordsforebyggende arbeid. Dette inkluderer iverksetting og koordinering av opplæringstiltak og arrangementer i regionen, samt sikre informasjon om kampanjen til ansatte i primær- og spesialisthelsetjenesten i forkant av kampanjen.
Evaluering
Prosjektet ble evaluert mai/juni 2022.
For mer informasjon om prosjektet kontakt:
Seniorrådgiver Egil Haga
egil.haga@medisin.uio.no