Vi forsker på psykoselidelser med fokus på hjernens struktur og funksjon. Ved hjelp av en hjerneavbildningsmetode kalt magnetresonanstomografi (MR) undersøker vi endringer i hjernen og hvordan disse utvikler seg over tid hos personer med psykoselidelser. Målet med vår forskning er å kartlegge de biologiske mekanismene som er involvert ved psykoselidelser og identifisere mulige risikofaktorer for å utvikle psykose.
3. Parietallappen, 4. Occipitallappen, 5. Corpus callosum, 6. Cingulum, 7. Orbitofrontal cortex, 8. Hippocampus, 9. Thalamus, 10. Globus pallidus, 11. Nucleus caudatus, 12. Putamen. Bildene er laget med MRIcro av Stener Nerland.
Psykoselidelser brukes som en fellesbetegnelse for alvorlige psykiske lidelser som schizofreni, schizoaffektiv lidelse, vrangforestillingslidelse, kortvarige psykoser og bipolare lidelser der symptomene inkluderer psykose. Psykoselidelsene preges av stor klinisk og biologisk variasjon, og vi mangler fortsatt grunnleggende kunnskap om de underliggende sykdomsmekanismene som forårsaker lidelsene.
For å komme nærmere en forståelse av hvilke mekanismer som ligger bak psykoselidelser, benytter vi MR for å undersøke hjernens oppbygning og funksjon gjennom livsløpet.
Hva forsker vi på?
Ved hjelp av strukturell MR undersøker vi ulike strukturer i hjernen. Vi undersøker de strukturelle egenskapene til hjernebarken, som er involvert i en rekke prosesser knyttet til sansning, persepsjon og tenkning. Vi undersøker også hippocampus, som er viktig for hukommelsen, amygdala, som er sentral for følelser, andre dypereliggende kjerner som blant annet er viktige for regulering og motivasjon og lillehjernen, som er involvert i koordinering av bevegelse. Ved hjelp av funksjonell MR studerer vi også hjernens aktivitet og hvordan ulike områder av hjernen kommuniserer med hverandre.
Det er flere ytre faktorer som kan påvirke hjernen. Derfor har vi også undersøkt hvilke effekter medisinering, kroppsmasse, alkoholinntak og tobakksrøyking har på hjernen. Videre har vi undersøkt sammenhengen mellom hjernestruktur og herpesvirusinfeksjoner som cytomegalovirus (Calkova et al, 2022). Vi har også studert hvilke effekter komplikasjoner under svangerskap og fødsel kan ha for hjerneutvikling og sårbarhet for senere sykdommer (Wortinger et al, 2022).
Hittil har det vært forsket lite på ungdom med psykoselidelser. I et samarbeidprosjekt mellom NORMENT/TOP-prosjektet og Karolinska Institutet i Sverige, følger vi nå ungdommer med og uten psykoselidelser for å undersøke hvordan hjernen påvirkes i denne gruppen og for å kartlegge symptomer (Mørch-Johnsen et al, 2022), kognitive vansker (Smelror et al, 2021) og immunologiske forhold. Så langt har vi inkludert rundt 250 deltakere til prosjektet. Gjennom den internasjonale arbeidsgruppen ENIGMA-EOP koordinerer vi også studier på tidlig-debuterende psykose hos ungdom fra hele verden.
Våre funn
Hjerneendringer ved psykoselidelser er ofte små og ikke nødvendigvis relatert til sykdommen i seg selv. I en studie av voksne pasienter med schizofreni som ble fulgt over 13 år, så vi at det fantes en sammenheng mellom bruk av antipsykotiske legemidler og hjernens volum. Samtidig var ikke bruk av disse legemidlene forbundet med større reduksjoner i hjernevolum over tid (Barth et al, 2020). I andre studier har vi sett at de fleste typer av antipsykotiske legemidler er forbundet med økt størrelse på de basale strukturene i hjernen. Antipsykotiske legemidler blokkerer dopaminreseptorer som det er høy tetthet av i disse hjerneområdene og en tror derfor at økningen er et resultat av hvordan hjernen responderer på medisinene.
Vi har også vist at fødselskomplikasjoner har en betydning både for risiko for psykiske lidelser og hjerneutvikling (Wortinger et al, 2020). En mer detaljert kartlegging av hvilke effekter fødselskomplikasjoner kan bidra til på sikt kan være til hjelp for å utvikle tidlige beskyttelsestiltak og forbedre våre kliniske prognoser.
Som del av ENIGMA-EOP har vi gjennomført studier som viser endringer i størrelsen på flere hjernestrukturer (Gurholt et al, 2022). Vi har også sett endringer i nervefibrene i hjernens hvite substans hos ungdommer med psykose (Barth et al, 2023). Disse endringene har en del fellestrekk med de man ser hos voksne med psykose, men det er også forskjeller som kan bety at andre biologiske mekanismer er involvert. For eksempel tyder funnene på at gutter har større endringer enn jenter på den samme alderen og kan være spesielt sårbare for endringer i hvit substans. Disse funnene tyder på at hjernens strukturelle forbindelser er påvirket hos ungdommer med tidlig-debuterende psykoselidelser. En påvirkning av immunsystemet kan foreligge også ved psykoselidelser som begynner i ung alder (Wedervang-Resell et al, 2020) og det er observert endringer i hjernens funksjonelle nettverk (Hilland et al, 2022).
Vi har også påvist sammenhenger mellom forskjellige hjernestrukturer og ulike livsstilsfaktorer. For tobakksrøyking fant vi tynnere hjernebark i enkelte områder hos pasienter som røyker sammenlignet med de som ikke røyker (Jørgensen et al, 2015). Mange med alvorlige psykiske lidelser røyker og det er viktig å undersøke om dette kan påvirke hjernens helse. Vi har også sett at alkoholinntak har en effekt på hjernebarkens tykkelse (Lange et al, 2017), og at endring i kroppsmasseindeks henger sammen med endring i hjernens volum (Jørgensen et al, 2017), men på en lik måte hos pasienter og kontroller. Dette kan tyde på at personer med psykoselidelser ikke er mer sårbare for hjernestrukturelle endringer som følge av alkoholinntak eller høy kroppsmasseindeks enn personer uten slike lidelser.
Det er viktig å understreke at resultatene i disse studiene må tolkes på gruppenivå, og ikke nødvendigvis gjelder for enkeltpasienter. Studiene kan derimot hjelpe oss å forstå hvilke hjernestrukturelle forhold som kan gi økt risiko for å utvikle psykoselidelser og hvordan de blir påvirket av lidelsene. På sikt kan dette hjelpe oss med å forbedre behandlingen av psykoselidelser.
Slik presisjonen til hjerneavbildningsmetodene er nå, kan vi ikke se på bilder av enkeltindivider og fastslå endringer som kan knyttes til mentale lidelser. Men vi arbeider kontinuerlig med å øke nøyaktigheten i MR-målingene å forbedre de statistiske analysene (Nerland et al, 2021). Her er internasjonalt samarbeid spesielt viktig, særlig når man forsker på grupper som for eksempel ungdom med psykoselidelser.
Hvordan kan vår forskning komme til nytte?
Bedre forståelse av de biologiske mekanismene bak psykoselidelser kan på sikt føre til ny og bedre behandling for pasientene. Medisinene som brukes i dag har i hovedsak en dempende virkning på såkalte positive symptomer, det vil si symptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger. Behandlingsmulighetene er dårligere for kognitive svekkelser og negative symptomer, som for mange utgjør de mest forstyrrende symptomene på lang sikt.
Det arbeides også med å utvikle metoder for å vurdere klinisk risiko for sykdom og hvordan det går med den enkelte som får lidelsene. Metodene kan bidra til en sikrere diagnostikk og dermed forbedre valget av best behandling for den enkelte pasienten tidlig i forløpet. Det finnes spesielt lite kunnskap om psykoselidelser hos ungdom, til tross for at ungdom med psykose ofte vil ha mange leveår med redusert livskvalitet som følge av sykdommen. Med bidrag fra internasjonale forskere, og forskere ved NORMENT, publiserte derfor vår forskergruppe nylig boken «Adolescent Psychosis, Clinical and Scientific Perspectives» som retter seg mot forskere, studenter og helsepersonell som er virksomme innenfor barne- og ungdomspsykiatri.