Studentinnlegg: Ny benmarg kan redde livet ditt, men det koster

Cellene i benmargen er ditt livs forsvar, og uten dem vil du dø. Noen sykdommer kan føre til at du trenger ny benmarg.

Kvinne som mottar behandling. Blått skjerf på hodet skjuler hårmangel.

En benmargstransplantasjon er tøft for kroppen. Illustasjon: Colourbox

I 1956 gjennomførte Dr. E. Donnall Thomas den første vellykkede benmargstransplantasjonen i Cooperstown, New York. Han overførte frisk benmarg mellom to eneggede tvillinger. Dette var starten på en viktig og livreddende metode som legene fortsatt bruker i dag.

Hva er egentlig benmarg?

tegning av utviklingen av stamceller fra beinmargen som blir til røde blodceller, hvite blodceller og blodplater.
Benmargen er en blodfabrikk. Alle blodcellene våre dannes fra stamceller i benmargen. Illustrasjon: Nora Kobro

Det finnes to typer benmarg – gul og rød. Den gule benmargen består av fettvev som fyller hulrommet i knoklene våre, mens den røde inneholder selvfornyende stamceller som gir opphav til blodceller.

I den røde benmargen, som vi finner i de flate knoklene, skjer det kontinuerlig celledeling. Stamceller kan bli til røde og hvite blodceller, samt blodplater.

Røde blodceller frakter oksygen rundt til kroppen, deriblant hjernen og musklene. Hvite blodceller er viktige for å bekjempe infeksjoner og er en del av immunforsvaret vårt. Blodplater trenger kroppen for å kunne stoppe blødning. 

 

Hvordan får du ny benmarg?

Du kan få benmarg av deg selv, eller fra andre. 

Tegning av donorbeinmarg som tappes over på "blodpose".
Illustrasjon: Nora Kobro

Dersom du skal få din egen benmarg, renser legene først ut stamceller fra benmargen og fryser dem. Legene kan også bruke ditt eget blod som kilde til stamceller.

Det neste som skjer er at immunforsvarscellene i kroppen din drepes medcellegift. Til slutt fører legene den rensede benmargen tilbake. Det hele blir litt som å "filtrere og rengjøre ditt eget system".

Når legene bruker dine egne celler kaller vi det «Autolog transplantasjon».

Du kan også få benmarg fra andre, som frivillig ønsker å donere. Da er det viktig at du og donoren har så lik vevstype som overhodet mulig for at kroppen din ikke skal frastøte den nye benmargen. Denne form for transplantasjon kalles for «Allogen transplantasjon».

Etter at du har fått ny benmarg tar det flere dager/opptil uker før du har laget nok nye hvite blodceller. I denne perioden kan vanlige bakterier gjøre deg dødssyk.

Sårbar og ubeskyttet

Cellegiftkuren du får i forbindelse med transplantasjonen innebærer ikke bare at du lettere blir forkjølet eller får infeksjoner – det betyr rett og slett at du kan dø når som helst. Andres bakterier kan være dødelige for deg i en slik situasjon, men også dine egne bakterier kan bli din verste fiende.

Fordi du er så sårbar etter benmargsoverføringen, må du ligge på isolat på sykehuset i flere dager. På isolat blir du skjermet fra bakterier rundt deg, men også omverdenen.

Selv etter en vellykket benmargstransplantasjon, er det ikke gitt at du vil kunne fortsette livet på samme måte som før. Ikke bare har kroppen fått ordentlig juling, både mentalt og fysisk, men det kan også oppstå komplikasjoner.

Utslett, tørre slimhinner og leverproblemer

En farlig komplikasjon når du har fått en allogen transplantasjon er GVHD – "Graft versus host disease". Immuncellene som kom fra benmargen til donoren kjenner ikke igjen cellene rundt seg, for de befinner seg plutselig i din kropp. De nye immuncellene fra donoren går derfor til angrep på dine egne celler.

Denne sykdommen kan gi deg utslett i huden, øyeproblemer og tørre slimhinner i både munn, mage-tarm kanalen og i skjeden. GVHD kan også angripe indre organer og i verste fall være dødelig.

En benmargstransplantasjon kan altså være årsaken til at du er live, men ikke nødvendigvis frisk!

 

Dette blogginnlegget ble første gang publisert 7. februar 2019, i en blogg tilknyttet medisinkurset "immunitet - evolusjonære og pasientnære perspektiv".

Hva kan du gjøre?

Gi blod, bli benmargsdonor og redd liv!

Les mer

Lær mer om stamceller og at Norge trenger en stamcellebank

Transplantasjon tas også opp i Når immunsystemet feiler

Av Nora Elisabeth Kobro
Publisert 14. nov. 2019 10:18 - Sist endret 14. nov. 2019 12:13
Lege undersøker et barns tunge

Medisinbloggen

En fagblogg fra Det medisinske fakultet, UiO.

Har du tips til temaer på bloggen? Send e-post til medisinbloggen@medisin.uio.no

Ønsker du beskjed når det kommer nye innlegg?
Abonner på oppdatering her