Ulempe for kvinner når medisiner testes på menn

Hvorfor har de fleste medisiner blitt testet kun på menn? Hvilke konsekvenser har det hatt for kvinnehelsen?

Finger med bloddråpe

Det virker kanskje rart at medisiner lenge ble testet bare på menn. Men det har en grunn.

Noen medisiner er farligere for celler i vekst enn for celler som holder seg mer i ro. Det er en av årsakene til at for eksempel cellegift kan brukes i kreftbehandling. Da benytter vi det faktum at medisinen er farligere for de voksende kreftcellene enn for de aller fleste andre cellene i kroppen. 

Men det betyr også at det er farlig å gi enkelte medisiner til kvinner som er gravide. For hos fosteret dannes det nye celler og nytt vev i en helt annen fart enn hos oss ferdig utvokste voksne mennesker.

Skandaler med konsekvenser

Man har ikke alltid skjønt hvor viktig dette faktisk er. For mange tiår siden hadde vi to store skandaler fordi legene var for lite bevisst dette problemet. 

Tidlig i en graviditet er det ofte to problemstillinger; man kan spontanabortere og mange er veldig kvalme. For å bøte på risikoen for spontane aborter ble noen kvinner gitt et østrogenderivat, dietylstiboestrol, under graviditeten. Dessverre ble noen jentefostre som ble utsatt for dette, ofre for utvikling av kreft i underlivet. Andre kvinner fikk Thalidomid mot svangerskapskvalme, og fødte barn som manglet armer, bein eller fingre. Dette ble store skandaler med grusomme følger for kvinnene og deres barn, og store økonomiske konsekvenser for legemiddelprodusentene. 

Testing kun på menn

Etter dette ble legene svært forsiktig med å forskrive medisiner i svangerskap. Og enda mer forsiktig med å gjøre forskning på effekten av medisiner hos kvinner, siden de kunne være gravide eller bli det i løpet av studieperioden. Vi var rett og slett redd for liknende skandaler. 

Vi har derfor endt opp med et problem. Vi vet rett og slett svært lite om effekten av medisiner hos kvinner, sammenlignet med menn. Og vi har dårlige svar å gi når de spør om de kan, eller ikke kan, bruke ulike medisiner. Det har skapt mange vanskelige situasjoner for kvinner.

Flere kronisk syke blir gravide

Opp gjennom årene har det blitt mer og mer vanlig at kvinner utsetter barnefødslene sine til de er godt voksne. Med økende alder blir det og en økende andel av de gravide kvinnene som lever med kronisk sjukdom. Det skaper nye utfordringer:

  • Kvinner som har gjennomgått nyre- og hjertetransplantasjoner blir gravide. De trenger ekstra nøye oppfølging under graviditeten, og noen av medisinene må eventuelt byttes ut. 
  • Kvinner med epilepsi må ta vanskelige avgjørelser. De må enten redusere medisinbruken for å skåne fosteret, men selv tåle økt antall anfall, eller de kan stå på samme dose, men leve med en økt risiko for misdannelser. 
  • Kvinner med sukkersyke må justere opp insulindosen – samtidig som de unngår å få føling. 
  • Kvinner på psykofarmaka vet lite om hvilken påvirkning medisinene de tar har på fosteret. 
  • Kvinner i LAR (legemiddelbasert narkotikarehabilitering, med for eksempel metadon) klarer ofte ikke å være helt uten substitusjon, og føder barn med abstinens. 
  • Jenter på aknemedisin må gå på p-piller fordi man vet at aknemedisin er svært farlig for fostre. Skal de bli gravide må de kutte medisinen. 

Fremdeles vet vi ikke så mye om hvilke medisiner som er farlige i graviditet, og hva som er optimale doser. Noe forskning kan vi trekke slutninger fra, som for eksempel museforsøk. Eller vi lærer av tilfeldig eksponering som i de to skrekkeksemplene over. Noen ganger må vi bare gjette, med utgangpunkt i medisinens allerede kjente egenskaper. 

Testing også på kvinner

I 2001 endret heldigvis reglene seg; nå skal en også ha med kvinner i legemiddelutprøving. Kvinner må likevel opplyses om risiko.

Dilemmaene er der ennå. Vi trenger kunnskapen om medisiners effekt på fostre, men det er uetisk å teste det ut dersom vi tror det er farlig. Det er også problematisk å ta kvinner som trenger medisiner, av behandlingene de står på, og derved gi dem økte plager, fordi vi ikke vet nok om hvor farlig medisinene er for fostrene. 

Kvinner er ikke mannlige avvikere

Medisiner tilpasset kvinner må være annerledes enn medisiner menn bruker. Kvinner må inkluderes i forskningen, selv om det er plundrete og dyrt. Dette er ikke bare et likestillingsspørsmål, men et spørsmål forankret i biologien, og med store konsekvenser for klinisk medisin. 

Det er ingen grunn til å tro at kvinner går tilbake til å føde i 20-25 års alder, og problemstillingen rundt kronisk syke kvinner som ønsker seg barn er reell. 

Vi må jobbe mer for å finne gode svar på vanskelige spørsmål om dette.

Abonner på varsling av nye blogginnlegg

Emneord: kjønnsforskjeller, kvinner, behandling Av Johanne Sundby
Publisert 6. mars 2020 11:19 - Sist endret 9. nov. 2020 13:37
Lege undersøker et barns tunge

Medisinbloggen

En fagblogg fra Det medisinske fakultet, UiO.

Har du tips til temaer på bloggen? Send e-post til medisinbloggen@medisin.uio.no

Ønsker du beskjed når det kommer nye innlegg?
Abonner på oppdatering her