Hva er forskjellen på type 1 og type 2 diabetes?

Kan du se på folk hvilken type diabetes de har? Tidligere trodde man det, men nå vet vi at det er vanskelig å se på folk med nyoppdaget diabetes om de har type 1 eller type 2 diabetes.

Illustrasjon av tre personer

Tidligere mente vi at de som fikk type 2 diabetes var eldre og overvektige, mens de som fikk type 1 diabetes i hovedsak var barn og ungdom. Dette stemmer nok ikke helt. Illustrasjon: Håkon Jøssang

Hvordan vet man at man har diabetes?

De vanligste symptomene på at du kan ha utviklet diabetes er tørste, økt vannlating og vekttap. Vi stiller diagnosen diabetes hvis en person har høyt blodsukker over tid, kjent som langtidsblodsukker (HbA1c). Dette måles med en blodprøve som kan tas i fingeren og som vi må ta to ganger for å være sikre. Diagnosen kan også stilles hvis vi måler høyt blodsukker (glukose) hos en som samtidig har symptomer som nevnt over; tørste, økt vannlating og vekttap.

Enkelte har økt risiko for å få type 2 diabetes. Du er mer utsatt for å få sykdommen dersom du

  • har foreldre eller søsken med type 2 diabetes,
  • er overvektig eller fysisk inaktiv, eller
  • har etnisk bakgrunn fra Asia eller Afrika.

I Norge har omtrent fem prosent av befolkningen diabetes (1). Av de som har diabetes har omtrent nitti prosent type 2 diabetes og ti prosent type 1. Tidligere mente vi at de som fikk type 2 diabetes var eldre og overvektige, mens de som fikk type 1 diabetes i hovedsak var barn og ungdom. Dette stemmer nok ikke helt.

Insulin og forskjellen på type 1 og type 2 diabetes

Insulin er et livsviktig hormon som ble oppdaget av en gruppe forskere i Toronto for nøyaktig 100 år siden. Når man har diabetes klarer ikke kroppen å produsere nok av dette hormonet , så før 1921 døde alle med type 1 diabetes. Oppdagelsen gjorde behandling mulig og forskerne mottok nobelprisen for den.

Hos de som får type 1 diabetes har kroppen selv ødelagt de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Det er en autoimmun sykdom der kroppen lager antistoffer som spesifikt ødelegger de insulinproduserende cellene. Disse antistoffene (såkalte autoantistoffer) skal normalt ikke finnes i kroppen. Produksjonen av insulin faller raskt og forsvinner helt.

Type 2 diabetes skyldes som oftest at blodsukkeret blir høyt fordi folk blir overvektige. Da blir kroppen også mindre følsom for insulin, insulinproduksjonen må økes og etter hvert klarer ikke kroppen å produsere nok insulin til å holde blodsukkeret nede – man får diabetes.

For å vite hvilken type diabetes pasienten har kan man måle opptil fire forskjellige autoantistoffer ved å ta en blodprøve. Hvis en av de er målbare har personen type 1 diabetes. Vi kan også måle mengden insulin i blodet (C-peptid) for å se om insulinproduksjonen er borte som er vanligst ved type 1, eller om den er forhøyet som er vanligst ved type 2.

Kan man se på folk om de har type 1 eller type 2 diabetes?

Tidligere kunne vi se på en persons alder og om vedkommende var overvektig eller ei og ut ifra det med høy sannsynlighet fastslå om hen hadde type 1 eller type 2. I dag hvor 25 prosent av ungdom allerede har overvekt eller fedme og 25 prosent av menn og 20 prosent av kvinner i alderen 40-45 år har fedme (3), kan vi ikke se på en pasient og bestemme type diabetes.

Noen overvektige med nedsatt insulinfølsomhet kan ha det vi kaller LADA (Late Autoimmune Diabetes in the Adult). Disse har egentlig en mild type 1 diabetes med bevart insulinproduksjon over mange år.

For å vite hvilken type diabetes det dreier seg om må vi derfor måle autoantistoffer og eventuelt insulinproduksjon. Dette gjør fastlegen som tar en blodprøve, sender den til laboratoriet og får svar etter et par dager.

Hvorfor er det viktig å skille om folk har type 1 eller type 2 diabetes?

De fleste som får type 2 diabetes har hatt gradvis stigende blodsukker over mange år. Forskning har nylig vist (2) at pasientene kan ha utviklet skader i blodårene – diabetiske senkomplikasjoner når de får stilt diagnosen diabetes.

Type 1 diabetes kommer ganske fort og har derfor ikke denne risikoen ved diagnosetidspunktet, men pasientene kan utvikle senkomplikasjoner etter mange år hvis blodsukkeret har vært høyt.

Diabetesforskning ved Universitetet i Oslo

I Dialong-studien leter vi etter faktorer i blodet og genene som øker eller reduserer risikoen for senkomplikasjoner av type 1 diabetes. Slik forskning kan kanskje bedre finne de med høy risiko for senkomplikasjoner og bidra til å utvikle medikamenter som kan forebygge disse (4-7).

Forskergruppen som jobber med type 2 diabetes har også flere pågående studier. Deres langsiktige mål er å bidra til bedre forebygging og behandling av sykdommer relatert til overvekt og fysisk inaktivitet, først og fremst insulinresistens, type 2 diabetes og dens komplikasjoner. Les mer om disse på gruppens nettsider.

 

Kilder

  1. Stene LC et al. Hvor mange har diabetes i Norge i 2020? Tidsskr. Nor. Laegeforen. 2020
  2. Gjelsvik B et al. Exploring the relationship between coronary heart disease and type 2 diabetes: a cross-sectional study of secondary prevention among diabetes patients. Brit. J. Gen. Pract. 2019
  3. Folkehelserapporten fhi.no
  4. Sveen KA et al. Autoantibodies Against Methylglyoxal-Modified Apolipoprotein B100 and ApoB100 Peptide Are Associated With Less Coronary Artery Atherosclerosis and Retinopathy in Long-Term Type 1 Diabetes. Diabetes Care. 2021
  5. Opstad TB et al. Reduced leukocyte telomere lengths and sirtuin 1 gene expression in long-term survivors of type 1 diabetes: A Dialong substudy. J Diabetes Investig. 2021
  6. Keindl M et al. Increased Plasma Soluble Interleukin-2 Receptor Alpha Levels in Patients With Long-Term Type 1 Diabetes With Vascular Complications Associated With IL2RA and PTPN2 Gene Polymorphisms. Front Endocrinol (Lausanne). 2020 
  7. Jain R et al. Liver nucleotide biosynthesis is linked to protection from vascular complications in individuals with long-term type 1 diabetes. Sci Rep. 2020
Emneord: diabetes, insulin, blodsukker Av Tore Julsrud Berg
Publisert 12. nov. 2021 15:30 - Sist endret 3. des. 2021 13:45
Lege undersøker et barns tunge

Medisinbloggen

En fagblogg fra Det medisinske fakultet, UiO.

Har du tips til temaer på bloggen? Send e-post til medisinbloggen@medisin.uio.no

Ønsker du beskjed når det kommer nye innlegg?
Abonner på oppdatering her