Tang og tare: delikatesse eller skadelig?

Tang og tare kan brukes til mer enn sushi. I fremtiden kan algene langs norskekysten bli en viktig del av kostholdet vårt. Men er det noe vi må passe på?

Tallerken med tre typer mat basert på tang.

Mange typer tang og tare kan spises, men noen bør brukes med måte. Foto: Colourbox

Mange synes tang og tare er ekkelt. Og jeg skjønner dem godt. Lange strå og blærer som stryker seg oppover beina og surrer seg rundt armene når du er ute på en svømmetur i havet. Men har du noen gang tenkt på tang og tare som noe annet enn ekkelt gress? For eksempel som et bidrag i kostholdet ditt?

Selv har jeg kun vært borte i nori-tang, i forbindelse med sushi. Og sushi er jo slett ikke verst!  Så hvorfor ikke prøve lokal og kortreist tang og tare?

Ikke all tang og tare smaker like godt

Tang og tare og andre vekster fra havet har fellesbetegnelsen alger, og alger er brukt i matlaging flere steder i verden. De tørkes, kokes eller spises ferske. Makroalger omfatter grønnalger, rødalger og brunalger. Brunalgene er de vi gjerne omtaler som tang og tare og de har mange ulike og uvanlige navn: Grisetang, sauetang, blæretang, knappetang, spiraltang og skulpetang for å nevne noen.

Selv om alger fra mange av disse gruppene kan spises, er det ikke sikkert at alle smaker godt. De som egner seg best i mat er sukkertare, butare, havsalat og søl.

Tang og tare inneholder mye jod

Jod er et mineral flere i Norge får i seg for lite av og har flere gunstige effekter i kroppen. Verken for små eller for store mengder av jod er bra – her må man finne en balanse. Anbefalt daglig inntak av jod er 150 µg.

Tang og tare er spesielt rikt på jod, men innholdet varierer mellom algetypene. Generelt inneholder brunalger mer jod enn rødalger og grønnalger. Innholdet av jod i brunalger kan også variere etter årstid, alder, art og hvor den vokser.

Matvare µg jod per 100g spiselig vare
Nori-tang 2200
Kokt sei 408
Lettmelk 16
Sukkertare 5000

Den mest kjente tangsorten i Norge er nok nori-tang som brukes rundt makirullene i sushi. Nori-tang inneholder moderate mengder jod. Kokt sei og lettmelk har et lavere innhold og kan nytes med god samvittighet. Sukkertare bør man derimot være mer forsiktig med.

Kan du høste taren selv?

Vi mangler kunnskap om tang og tare som mat i det norske kostholdet. Et helt konkret råd for anbefalt inntak av tang og tare er dermed ikke etablert. Litt rart kanskje, når andre kulturer har brukt tang i lang tid. Men så lenge du er moderat og velger med litt omhu, er det bare å prøve.

Mange dyr i havet synes tare er godt og de vil også bruke dette som en næringskilde. Derfor er det best å sanke taren på våren når det fremdeles finnes friske, fine og hele blader. Så på våren er det bare å ta med seg en saks og hoppe i havet. Plukk helst ikke tang fra stranda, men ta på deg våtdrakten og nyt. Klipp av tangen i stedt for å rive. Da kan den vokse ut på nytt og andre kan nyte godt av det samme brun-grønne gullet som deg.

Dersom du høster taren selv er det ingen som kan stoppe deg i å tilberede tangen på den måten du selv måtte ønske. Kanskje du bruker den i hjemmelaget sushi eller som tilbehør til fisk – her er det bare fantasien som setter en stopper.

Tang og tare er en potensiell gullgruve

Selv om vi ikke anbefaler å spise mye tang og tare i dag, har ressursen et stort potensial. Med mer tang og tare på menyen kan vi se en kommende gullgruve for havbruksnasjonen Norge. Dette på flere måter. I tillegg til å utvikle produkter som inneholder tang og tare, kan vi utvikle metoder for å fjerne mye av jodet fra algene før de spises.

Noen ganger må en matvare introduseres flere ganger før du liker den. I mitt første møte med sushi, tang og tare var dette tilfellet. Men med årene og gjentatte smakstester har det blitt en favoritt.

Så, kanskje om noen år er det ikke bare tang i sushien vi spiser. Det er grisetang, havsalat og blæretang, og det nesten rett fra fjæra. Noen må bare komme opp med en smart løsning. Og kanskje er det du som gjør tang og tare til en ny delikatesse? Det sier hvert fall ikke jeg nei takk til!

Konklusjon

Du kan høste tang og tare selv, men bruk det med forsiktighet. I moderate mengder kan tang og tare kan være en god kilde til jod. Passelige mengder kan bli en delikatesse, mens for store mengder kan være skadelig og gi negative helseeffekter.

Andre blogginnlegg om lignende tema

Abonner på varsling av nye blogginnlegg

Emneord: ernæring, bærekraftmålene Av Malin Sandstad
Publisert 21. sep. 2022 12:33 - Sist endret 21. sep. 2022 12:33
Lege undersøker et barns tunge

Medisinbloggen

En fagblogg fra Det medisinske fakultet, UiO.

Er du forsker hos oss og ønsker å skrive for Medisinbloggen?
Send e-post til medisinbloggen@medisin.uio.no

Ønsker du beskjed når det kommer nye innlegg?
Abonner på oppdatering her