Myter om kosthold og kreft

Søker du på kosthold og kreft får du mange treff. Men ikke alle råd om hva du bør spise når du har kreft er like gode.

Hårløs kvinne som spiser sandwich.

Hva bør du spiser når du har kreft? Foto: Colourbox.

Nettet flommer over av råd for hvordan du ved hjelp av riktig kosthold kan forebygge og behandle kreft. Rådene kan være mer eller mindre gode, og det er vanskelig å skille sikker kunnskap fra humbug. 

I denne diskusjonen står kreftpasienter i en spesialt sårbar situasjon. Hva er sant, hva er spekulasjoner og hva med meg? Burde jeg gjøre noe annerledes?

I dette blogginnlegget tar jeg for meg tre av de vanligste påstandene som dukker opp. 

Myte 1. Dårlig kosthold er hovedårsaken til kreft

Denne påstanden stemmer ikke. Det er forsket ganske mye på årsakene til kreft, og selv om vi ikke vet alt enda, kan man trygt si at kosthold kan være en av flere årsaker til kreft. Men det er mer enn kosthold som spiller inn.

Kreft oppstår i de fleste tilfeller som følge av en uheldig kombinasjon mellom arv og miljø, der de viktigste miljøfaktorene er røyking, alkohol, stråling (eks fra solarium) og enkelte virus (HPV).

Av livsstilsfaktorer er kosthold, fysisk aktivitet og vekt en trio som gjensidig påvirker hverandre, og det kan være vanskelig å skille effektene fra hverandre. 

Flytdiagram som viser faktorer som påvirker kreftutvikling.
Det er mange forskjellige faktorer som avgjør om du får kreft. Illustrasjon: Oversatt og modifisert fra World Cancer Research Fund, The Cancer prosess.

Noen kreftformer påvirkes mer av kosthold enn andre

Det er stor forskjell på kreftformer. For noen, for eksempel hjernesvulst hos barn, har ikke kostholdet noen som helst betydning for risiko. 

Lungekreft er eksempel på en kreftform der kostholdet kan ha en viss betydning. Det finnes ingen sterk sammenheng mellom kosthold og utvikling av lungekreft, men vi har begrenset dokumentasjon på at frukt og grønnsaker kan virke forebyggende og at alkohol og prosessert rødt kjøtt kan øke risikoen. Videre frarådes det å bruke beta-karoten som kosttilskudd, da dette har vist seg å øke risiko for lungekreft, spesielt i kombinasjon med røyking.  

For kreft som oppstår i mage-tarm kanalen, er det derimot funnet sterkere sammenheng med kosten. For eksempel for tykktarmskreft, som vi forsker på ved Avdeling for ernæringsvitenskap, er det sterk sammenheng. Fysisk aktivitet, fullkorn, fiber og meieriprodukter reduserer risikoen, mens rødt kjøtt, prosessert kjøtt, alkohol og overvekt øker risikoen.  

For brystkreft er det sterk evidens for at alkohol øker risikoen, og at fysisk aktivitet reduserer risikoen. Overvekt er kun en risikofaktor for brystkreft som oppstår etter overgangsalder (den vanligste formen). 

Spiser du sunt blir risikoen mindre

Vanligvis vet vi ikke hvilken kreftform hver enkelt risikerer å utvikle. Heldigvis har Cancer Research Fund utarbeidet kostråd for forebygging av kreft generelt, og beregnet at 30-50 % av alle krefttilfeller kunne ha vært unngått dersom alle fulgte disse rådene og unngikk eksponering av kreftfremkallende stoffer.  

Rådene er: 

  • Hold en stabil vekt i voksen alder
  • Vær fysisk aktiv
  • Spis en plantebasert kost, som er rik på fullkorn, grønnsaker, frukt og belgfrukter 
  • Begrens inntaket av «Fast food» og annen prosessert mat som inneholder mye fett, stivelse og sukker
  • Begrens inntaket av rødt kjøtt og prosessert kjøtt
  • Begrens inntaket av sukkerholdig drikke
  • Begrens inntaket av alkohol
  • Ikke bruk kosttilskudd for å forebygge kreft

Myte 2. Det viktigste er at du spiser – ikke hva du spiser

Dette er en påstand som mange kreftpasienter får høre, og som bare delvis stemmer. I utgangspunktet anbefales det samme kostholdet som brukes for å forebygge kreft, og som for øvrig er helt i tråd med de rådene som gis av helsedirektoratet i Norge.

Kreftbehandling, særlig stråling og kjemoterapi, gir imidlertid bivirkninger som gjør det utfordrende å få i seg nok mat. Da blir det ekstra viktig at kvaliteten på maten er god, slik at man dekker behovene for mikronæringsstoffer.  

Bare fint å gå ned noen kilo? 

Underernæring er vanlig blant pasienter på norske sykehus, og ved Ernæringspoliklinikken ved Oslo Universitetssykehus har vi funnet at så mange som 84 % av kreftpasientene var underernærte (1). 

For kreftpasienter under behandling er vekttap ugunstig. Flere studier har vist at velernærte har bedre prognose enn underernærte.

Pasienter som er underernærte har over dobbelt så høy dødelighet sammenlignet med velernærte (2). Men det ene trenger ikke være årsak til det andre. En forklaring kan selvfølgelig også være at de aller sykeste er de mest underernærte. Det kan også skyldes at lavt matinntak påvirker immunforsvaret negativt, og at lav muskelmasse gir redusert toleransen for cellegift, noe vi har vist i en pilot-studie (3). 

Vi har nå startet GAIN-studien, for å se om vektreduksjon kan forhindres ved å inkludere konsultasjon hos klinisk ernæringsfysiolog i pasientforløpet. Pasientene får også tilbud om å bruke et digitalt verktøy for å registrere hva de spiser i perioder der de er hjemme.

Skjermdumper fra appen Min Mat.
Mari Mohn Paulsen ved Avdeling for ernæringsvitenskap har utviklet appen MinMat, der pasienter kan registrere hva de spiser.

Vår erfaring fra tidligere studier ved Avdeling for blodsykdommer, Oslo universitetssykehus er at pasienter setter pris på denne muligheten til selv å kunne gjøre noe for helsen sin, og at metoden fører til redusert forekomst av underernæring (4). Til GAIN-studien, som utføres i samarbeid med Kreftklinikken ved Oslo Universitetssykehus, skal vi inkludere pasienter med tykktarmskreft eller livmorhalskreft. 

Pasienter som strever med å holde vekten får for en kortere periode litt andre råd enn det som vanligvis gjelder. Da vil energi- og næringstett mat være bedre egnet. Det vil si mer bruk av matvarer med naturlig høyt innhold av fett eller protein, som for eksempel egg, olje, avokado, majones, nøtter, fløte og ost.

Dersom pasienten ikke klarer å få i seg nok energi- og næringsstoffer på denne måten, kan næringsdrikker fra apotek være et bra supplement. I noen tilfeller kan sondeernæring bli nødvendig, i så fall får man hjelp av en klinisk ernæringsfysiolog.

Er sukker mat for kreftceller?

På nettet kan man lese at kreftpasienter må unngå sukker, fordi sukker er «mat» for kreftcellene. Dette er et omdiskutert tema. Det er ikke mulig å «sulte» kreft-celler ved å la være å spise sukker, for kroppen vil uansett forsøke å opprettholde et normal blodsukker - det er helt nødvendig for å overleve.

Men det kan være fornuftig å unngå store topper i blodsukkeret.  Akkurat som for friske, anbefales det å begrense inntaket av sukker, men små mengder er helt i orden. 

Effekt av kosttilskudd? 

Mange pasienter forsøker kosttilskudd for å få mer energi og bedre prognosen sin, men dessverre er det ingen dokumentasjon for at det har noen effekt. Personer som har mørk hud eller et lavt inntak av fet fisk fra kosten bør ta tilskudd av vitamin D om vinteren. Til de som spiser lite, anbefales en multivitamin-tablett daglig, vanligvis trengs ingen andre kosttilskudd. 

Myte 3. Når behandlingen er ferdig, har det ingen betydning hvordan du lever

Dette stemmer ikke. Det er mye du selv kan gjøre for å få et bedre liv.

Forskning på kreftoverlevere er nå veldig i vinden. Flere mennesker overlever kreft enn noen gang før, blant annet på grunn av tidligere diagnostisering og bedre behandling for mange kreftformer. Som et resultat lever kreftoverlevende lenge nok til å utvikle ny kreftsykdom eller sekundære sykdommer som diabetes eller hjerteinfarkt. Derfor anbefales det å følge de samme rådene som gjelder for forebygging av kreft. 

person som holder frem jordbær
Det er mye god mat som også er sunn. Foto: Colourbox

Pasienter som har overlevd kreft kan få tanker om at de skal «nyte livet så lenge det varer» og unne seg det de har lyst på av mat, drikke og eventuelt andre nytelser. Det er veldig forståelig, men det trenger ikke nødvendigvis være noen motsetning mellom sunn mat og god livskvalitet. Det er lov å kose seg med god mat og drikke. Plantebasert kosthold med fullkorn, grønsaker, frukt og belgfrukter må likevel være basisen.

Be om hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog ved behov, de kan hjelpe deg å finne en god balanse, og sette sammen en kost som er sunn, basert på matvarer du liker. 

Det er altså mange faktorer som spiller inn på utviklingen av kreft, og hvordan det går med de som blir rammet. Heldigvis finnes det god behandling, og det er mye vi selv gjøre noe med. En sunn livsstil er en viktig faktor, og innebærer røykeslutt, fysisk aktivitet, sunn mat og nok mat. 

Det å inkludere ernæring i hele behandlingsforløpet er essensielt for å kunne gjennomføre kreftbehandling, og komme seg igjen etterpå. Og ikke minst er maten viktig for å ha god livskvalitet.

Referanser

  1. Rosnes KS, Henriksen C, Hoidalen A, Paur I. Agreement between the GLIM criteria and PG-SGA in a mixed patient population at a nutrition outpatient clinic. Clin Nutr. 2021;40(8):5030-7.
  2. Alex F. Bullock, Sarah L. Greenley, Gordon A. G. McKenzie, Lewis W. Paton & Miriam J. Johnson. Relationship between markers of malnutrition and clinical outcomes in older adults with cancer: systematic review, narrative synthesis and meta-analysis. Eur. J. Clin. Nutr. 2020; vol 74, pages 1519–1535 (2020)
  3. Kvaerner AS, Minaguchi J, Yamani NE, Henriksen C, Raeder H, Paur I, et al. DNA damage in blood cells in relation to chemotherapy and nutritional status in colorectal cancer patients-A pilot study. DNA Repair (Amst). 2018;63:16-24.
  4. Paulsen MM, Paur I, Gjestland J, Henriksen C, Varsi C, Tangvik RJ, et al. Effects of using the MyFood decision support system on hospitalized patients' nutritional status and treatment: A randomized controlled trial. Clin Nutr. 2020;39(12):3607-17.

Andre blogginnlegg om lignende tema

Abonner på varsling av nye blogginnlegg

Emneord: ernæring, kreft, folkehelse, livsstilssykdommer Av Christine Henriksen
Publisert 25. mai 2022 10:40 - Sist endret 25. mai 2022 12:05
Lege undersøker et barns tunge

Medisinbloggen

En fagblogg fra Det medisinske fakultet, UiO.

Er du forsker hos oss og ønsker å skrive for Medisinbloggen?
Send e-post til medisinbloggen@medisin.uio.no

Ønsker du beskjed når det kommer nye innlegg?
Abonner på oppdatering her