Hva er helsekompetanse?
På engelsk heter helsekompetanse "Health literacy". Det viser til hvordan du tilegner deg, forstår, husker, bruker og kommuniserer helseinformasjon og helsetjenester.
Tradisjonelt har denne kompetansen vært knyttet til lese- og skriveferdigheter, men de senere årene har flere ferdigheter blitt inkludert. Det handler ikke bare om evnen til å lese og skrive, men også om å effektivt kommunisere og samhandle med helsepersonell, aktivt finne helseinformasjon, og kritisk vurdere den informasjonen du finner.
Helsekompetanse handler ikke om å være «smart» eller «dum», og akkurat hvor skoen trykker kan være ulikt fra person til person.
Det er mye som kan påvirke helsekompetanse, som personlige forhold og livssituasjoner. Det kan også være perioder i livet der vi alle kan ha mer utfordringer enn andre. For eksempel om vi får en alvorlig diagnose og går fra å være frisk til å plutselig bli en pasient som får masse ny informasjon.
En av tre synes det er vanskelig å forstå helseinformasjon
I en norsk befolkningsundersøkelse fra 2021 kom det blant annet frem at 33 prosent av Norges befolkning har lav generell helsekompetanse. Det vil si at en tredjedel av befolkningen synes det kan være vanskelig å finne, forstå, vurdere og bruke helseinformasjon, noe som kan påvirke muligheten for å ta gode helsevalg.
Mange svarte også at det å vurdere helseinformasjon kunne være vanskelig, ikke bare i en situasjon hvor de er pasient, men også når det gjelder sykdomsforebygging og helsefremming. Helsekompetanse er derfor et viktig tema som påvirker både hver enkelt og samfunnet som helhet.
Vi vet at de som scorer lavt på helsekompetanse ofte opplever
- dårligere helse
- flere sykehusinnleggelser
- økt bruk av helsetjenester
- vansker med å følge behandlingsplaner
- utfordringer med å kommunisere med helsepersonell.
Dette kan føre til dårligere helse og økt dødelighet, samt økte kostnader for helsevesenet.
Lav helsekompetanse er en helseutfordring også i andre land, spesielt blant sårbare grupper som kroniske syke, eldre, personer med lav utdanning eller inntekt og innvandrere. Heldigvis har denne utfordringen seilt opp som et satsningsområde både nasjonalt og internasjonalt de siste årene.
Det er kanskje ikke så rart når vi ser på utviklingen i helsevesenet, som i økende grad skal tilrettelegge for at pasienter skal være aktive i å ta valg rundt egen helse og behandling. Ved å styrke satsningen på helsekompetanse kan vi bidra til at den enkelte tar gode valg når det gjelder egen helse.
God helsekompetanse hjelper pasientene å håndtere kreftsykdom
Kreft er en sykdom som rammer stadig flere. Både selve sykdommen og behandlingen pasientene mottar kan gi flere symptomer og nedsatt livskvalitet. For en del pasienter vedvarer symptomene også etter avsluttet behandling.
Vi vet at lav helsekompetanse hos pasienter med kreft er knyttet til flere og lengre sykehusopphold, vansker med å forstå kreftinformasjon, lavere livskvalitet og dårligere opplevelse av helsetjenester. Høy helsekompetanse er forbundet med bedre håndtering av kreftsykdommen.
Samtidig vet vi lite om hva vi kan gjøre med denne forskjellen.
Hvordan kan vi styrke denne kompetansen hos de som har fått kreft?
Hvorfor er det vanskelig å forstå helseinformasjon?
Vårt prosjekt, «Optimizing health literacy in cancer patients», har som mål å kartlegge helsekompetanse hos personer med kreft og finne løsninger som kan styrke den.
Vi ønsker å finne ut av hvor skoen trykker hos de som har kreft - og så vil vi gjøre noe med det!
I første del av prosjektet kartla vi helsekompetanse blant kreftpasienter ved Lovisenberg Diakonale Sykehus for å identifisere deres utfordringer. Deretter holdt vi møter med tverrfaglig helsepersonell, pasienter og pårørende for å diskutere funnene. Sammen utviklet vi tiltak som kan løse utfordringene som ble avdekket.
Vi fant blant annet at det er veldig individuelt hva pasientene synes er mest vanskelig, og at oppfølging derfor bør ta utgangspunkt i hver enkelt persons behov. I arbeidsgruppene kom vi fram til tiltak som bør testes, noe vi er i gang med nå.
Sykepleiere kan bidra til økt helsekompetanse
Personer som nylig har fått en kreftdiagnose og startet behandling, får derfor tilbud om skreddersydd oppfølging for å forbedre helsekompetansen. Denne oppfølgingen gis av sykepleiere. Sykepleierne kartlegger den enkelte og bruker denne informasjonen som utgangspunkt for den første konsultasjonen.
Under denne konsultasjonen går sykepleieren og pasienten gjennom kartleggingen, identifiserer svakere punkter, og kommer sammen frem til en oppfølgingsplan med tiltak som vil styrke den enkeltes helsekompetanse.
I tillegg til denne kartleggingen, benytter sykepleierne samtaleverktøy som CHAT* og «Motiverende Intervju».
Oppfølgingen går over en periode på 9 måneder, og pasientene får telefonoppfølging gjennom hele perioden. Vi tester nå denne oppfølgingen i en pågående studie ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Vi ønsker å finne ut om slik oppfølging ikke bare kan øke helsekompetansen, men også redusere symptomer, forbedre sykdomsmestring og mestringstro, øke livskvaliteten og redusere helsekostnader.
Vi håper vår skreddersydde oppfølging skal gi resultater
Å håndtere helseinformasjon er viktig for alle og utgjør en hjørnestein i arbeidet med å forbedre helse. Spesielt innen kreftomsorg kan helsekompetanse spille en avgjørende rolle i håndteringen av egen sykdom. Ved å skreddersy oppfølgingen og støtte behovene til hver enkelt pasient, håper vi å gjøre en betydelig forskjell.
Vi ser frem til resultatene fra vår studie og håper at vår innsats kan føre til bedre helse for personer med kreft.
* Conversational Health Literacy Assessment Tool: et samtaleverktøy for helsekompetanse
Lese mer om helsekompetanse og prosjektet
- Befolkningens helsekompetanse (Helsedirektoratet)
- Helsekompetanse – kunnskap og tiltak (Helsedirektoratet)
- Health literacy - World Health Organization (Verdens helseorganisasjon)
- Optimizing health literacy in cancer patients
Andre blogginnlegg om lignende tema
Pasienter og pårørende kan bidra til bedre helseforskning - Det medisinske fakultet
