Sammenliknet med 1970 overlever rundt 400 flere barn i året svangerskap og fødsel. Hvem er reddet fra å dø og hvordan har vi klart det?
Både fosterdød- og spedbarnsdødeligheten er redusert med nesten 90 prosent siden 1970. Nedgangen i fosterdød er tydeligst i svangerskap som går over termin, men i hele den siste halvdelen av svangerskapet er antall døde redusert.
I 1970 døde rundt 10 av 1000 fostre etter 16. svangerskapsuke. I dag er tallet 1-2.
Norge har verdens laveste mødredødelighet
Det er størst nedgang i spedbarnsdødeligheten i barnets første leveuke, særlig blant barn som er født for tidlig og har lav fødselsvekt. For 40 år siden døde halvparten av barna som veide 1-1,5 kilo ved fødselen. Nå dør fem prosent av disse barna i første leveår.
En stor del av økningen i landets forventede levealder skyldes nedgangen i spedbarnsdød og i mødredød. Norge har verdens laveste mødredødelighet. Dette til tross for at kvinnene som får barn i Norge i dag er eldre, ofte har en kronisk sykdom, er overvektige, eller forstår norsk språk dårlig.
Mellom 25 og 40 prosent av kvinnene som føder barn i Norge i dag, er ikke selv født i Norge. I krigsherjede land er det stor risiko for at barnet dør i tiden rundt fødselen. Men når kvinner fra krigsherjede land, slike som Somalia, Irak eller Somalia, føder i Norge har barnet omtrent 80 prosent lavere risiko for å dø rundt fødselen enn i hjemlandet. Selv om risikoen for at disse barna dør er høyere enn for barn med norske besteforeldre, tyder mye på at helsevesenet i Norge redder mange barn og gravide fra krigssoner.
Nesten ingen barn dør under fødsel
Etter termin har fostre fra naturens side større risiko for å dø. Den økte risikoen for fosterdød etter termin gjelder særlig for gravide som er eldre enn 35 år.
I dag er det svært få fosterdødsfall etter svangerskapsuke 40, og det er knapt noen barn som dør under fødselen. Også barn av mødre som utvikler svangerskapsforgiftning er reddet.
Gutter har i utgangspunktet en større risiko for å dø enn jenter, både i svangerskapet og like etter fødselen. Nå er forskjellen mellom kjønnene i dødelighet tidlig i livet vesentlig redusert.
Sosioøkonomiske forskjeller som dårlig økonomi og lav utdanning er knyttet til økt risiko for foster- og spedbarnsdødelighet også i Norge. Men etter svangerskapsuke 37 og til og med barnets første leveuke finner vi ingen slike forskjeller i barnedødelighet. Mye tyder derfor på at helsevesenet bidrar til å utlikne slike forskjeller i barnedød. Det er fra svangerskapsuke 37 og i første leveuke at barnet og familien har tettest oppfølging i helsevesenet.
I Norge redder vi nå de barna som tidligere hadde størst risiko for å dø; guttebarn, for tidlig fødte barn, fostre i svangerskap etter termindato, eldre gravides fostre, innvandrerbarn og barn av kvinner med lav utdanning eller sykdom undersvangerskapet. Et økende antall aborter av misdannede fostre kan ikke forklare nedgangen i foster- eller spedbarnsdød.
Offentlig svangerskapsomsorg omfatter omtrent 500 000 undersøkelser i året
Hvordan har vi klart å redde så mange barn samtidig som de gravide er blitt eldre og flere har kroniske sykdommer og dermed en økt risiko for fosterdød? Antakelig kan suksessen tilskrives vår offentlige svangerskapsomsorg som er gratis, av høy kvalitet og som benyttes av nesten alle gravide.
Svangerskapsomsorgen er Norges mest omfattende screeningprogram. Programmet omfatter omtrent 500 000 undersøkelser av gravide årlig. Noen gravide undersøkes 6-8 ganger. Andre gravide undersøkes mange flere ganger hvis det er behov for det.
Vi har klare retningslinjer for å identifisere svangerskap med høy risiko for komplikasjoner. Ved mistanke om komplikasjoner, henvises den gravide til spesialister på sykehuset der hun skal føde for videre oppfølging og behandling. Behandlingen kan være å forløse moren hvis diagnostikken tyder på at hun er alvorlig syk, eller barnet i magen ikke har det bra og vil få det bedre utenfor livmoren.
Innføringen av ultralyd og annen teknologi har stor betydning for overlevelsen hos fostre og spedbarn
Introduksjonen av diagnostisk teknologi på 1980-tallet har hatt stor betydning for nedgangen i fosterdød.
Med ultralyd kan fosterets størrelse måles, termin fastsettes og fostre som ikke trives i livmoren kan identifiseres og hentes ut i verden. Introduksjonen av ultralyd kan forklare 50 prosent av nedgangen i fosterdød til termin og 30 prosent av nedgangen i fosterdød før termin (Grytten 2018, Grytten 2021).
Introduksjon av respiratorbehandling av nyfødte samt kortison-behandling av mor og barn ved altfor tidlig fødsel, kan forklare omtrent 50 prosent av nedgangen i spedbarnsdød (Grytten 2017).
Introduksjon av diagnostisk teknologi har også redusert sosial og etnisk forskjeller i forekomsten av keisersnitts-forløsninger.
Hvilke oppgaver bør ikke være del av svangerskapsomsorgen?
Svangerskapsomsorgen er først og fremst et screeningprogram for å oppdage svangerskapsforgiftning, oppdage enkelte infeksjoner eller antistoffer hos mor som kan overføres til fosteret og for å fastsette dato for termin. Dagens utfordring, etter min mening, er å begrense svangerskapsomsorgen til oppgaver som med sikkerhet gir gevinst for mor og barn.
Forskere fra ulike fagfelt vil gjerne bidra i svangerskapsomsorgen. Men det er ikke sikkert at spørreskjemaer eller nye undersøkelser i tidlig svangerskap for å forutsi risiko, vil gagne hverken den gravide eller helsevernet.
Flere undersøkelser er ikke alltid til det bedre. Flere undersøkelser kan bli kostbart og ta oppmerksomheten bort fra viktige oppgaver.
Endringer i foster- og spedbarns-dødeligheten bør følges nøye. Heldigvis gir Medisinsk fødselsregister og andre offentlige helseregistre oss i Norge enestående muligheter til å oppdage endringer i foster- og barnedødelighet.
Les mer:
Fem år med Gjør kloke valg – hjelper det? Om overbehandling i helsetjenesten, Tidsskrift fra Den norske legeforening.
Referanser:
Grytten J, Skau I, Sørensen R et al. Does the use of diagnostic technology reduce fetal mortality? Health Serv Res 2018; 53: 4437–59. [PubMed][CrossRef]
Grytten J, Skau I, Eskild A. Does the use of Doppler ultrasound reduce foetal mortality? A population study of all deliveries in Norway 1990-2014. Int J Epidemiol 2021;
Grytten J, Monkerud L, Skau I et al. Saving newborn babies – The benefits of interventions in neonatal care in Norway over more than 40 years. Health Econ 2017; 26: 352–70. [PubMed][CrossRef]
