Mange husker sikkert Aleksander Dale Oens tragiske dødsfall i 2012. Svømmeren i verdenstoppen døde helt uventet av hjerteinfarkt under et treningsopphold i USA, bare 26 år gammel.
I etterkant ble det påvist at han hadde en medfødt genfeil som ga arvelig høyt kolesterolnivå, en risikofaktor for tidlig kransåresykdom. Dødsfallet ble en vekker for idretts-Norge, og har bidratt til økt oppmerksomhet rundt uoppdagede hjerteproblemer hos selv de mest veltrente toppidrettsutøvere.
Noen idretter belaster hjertet mer enn andre
Idrett forbindes med god helse, og fysisk aktivitet er et av de viktigste tiltakene vi har for å forebygge hjerte- og karsykdom. Likevel finnes det en gruppe utøvere med medfødte hjertetilstander som ikke tåler de fysiologiske belastningene som toppidrett medfører.
Risikoen for plutselig hjertestans i idrett er lav, men for unge, friske utøvere er den faktisk høyere enn risikoen for å dø i en trafikkulykke.
Hos de yngste utøverne skyldes plutselige dødsfall ofte uoppdagede medfødte hjertefeil, som strukturelle eller elektriske avvik i hjertet. Hos unge voksne og eldre utøvere er årsaken oftere forandringer i hjertets kransårer, som i tilfellet Dale Oen.
Dette har aktualisert spørsmålet: Bør alle toppidrettsutøvere undersøkes for hjertefeil for å forebygge plutselig hjertestans?
Bevisstheten rundt hjertescreening i idrett er generelt lav, og få idretter har etablerte rutiner for å identifisere utøvere med medfødt risiko for hjertestans. Når risikoen for plutselig hjertestans i idrett diskuteres, trekkes ofte fotball, langrenn og sykling frem i faglitteraturen. Dette er idretter hvor slike hendelser er dokumentert, og hvor den fysiologiske belastningen har særlige kjennetegn.
Vanlige risikofaktorer for plutselig hjertestans i idrett omfatter:
- Høy treningsmengde
- Høy intensitet (80-100% av maksimal hjertefrekvens)
- Stopp/start-dynamikk, som i fotball
Boksing, kickboksing og MMA er høyrisikoidrett
Kampsport har en tilsvarende belastningsprofil som risikoidrettene som nevnes i faglitteraturen.
Boksing, kickboksing, mixed martial arts (MMA) og lignende grener kjennetegnes av høyintensiv intervalltrening og korte pauser. Slik trening og konkurranse aktiverer det sympatiske nervesystemet, kroppens "gasspedal", som medfører økt hjertefrekvens, blodtrykk og utskillelse av stresshormoner som adrenalin.
Når dette pågår gjentatte ganger med kort restitusjon, øker den totale belastningen på hjertet.
Høyt trykk på gasspedalen kan også gjøre hjertet mer utsatt for rytmeforstyrrelser (arytmier), særlig hos personer med underliggende hjertefeil. Hjertet kan også være sårbart for hjertestans i tiden rett etter trening, når kroppen går fra høy til lav belastning. Hos de med medfødt hjertefeil kan dette skiftet trigge alvorlige rytmeforstyrrelser.
Et særtrekk ved kampsport er dessuten at utøverne konkurrerer i vektklasser. Dette fører til utstrakt bruk av strategier for rask vektnedgang før innveiing, ofte væsketap, svetting og faste.
Studier viser at mange kampsportutøvere fremdeles er dehydrert ved kampstart, noe som forsterker belastningen ytterligere: blodvolumet reduseres, pulsen øker, og det sympatiske nervesystemet aktiveres enda mer enn det allerede gjør i en stressende konkurransesituasjon.
Flere dødsfall er rapportert i tilknytning til slike vektnedgangsmetoder i kampsport, blant annet hos amerikanske college-brytere. Menn, som dominerer kampsportmiljøene, er også overrepresentert i statistikken over plutselig hjertestans i idrett. Er det en sammenheng her som ikke blir oppdaget?
Hjertesvikt i kampsport er et blindfelt i idrettsmedisinen
Vi mangler systematisk kunnskap om plutselig hjertestans i kampsport. En australsk oversikt har vist at hjertestans er nest vanligste dødsårsak i boksing etter hodetraume, men utover dette finnes det få studier. Det finnes verken nasjonale registre eller felles retningslinjer for screening av hjertesykdom blant kampsportutøvere.
Kampsport er heller ikke omtalt i sentrale konsensusdokumenter innen idrettsmedisin om forebygging av idrettsrelatert hjertestans, som er utarbeidet av Den internasjonale olympiske komité (IOC) og European Society of Cardiology (ESC). Disse dokumentene gir anbefalinger om hvordan man kan identifisere risikoutsatte utøvere, basert på tilgjengelig kunnskap om belastning og hendelser i ulike idretter.
I disse retningslinjene trekkes de tidligere nevnte risikoidrettene frem; fotball, langrenn, løping og sykling, fordi de er godt studert og har vært gjenstand for rapportering og forskning over tid. At kampsport ikke er nevnt, betyr ikke at risikoen er lav, men er heller et tegn på at vi mangler innsikt. Fraværet av forskningsfunn, er et funn i seg selv.
Fører utøvernes bakgrunn til dårligere oppfølging?
Kampsport skiller seg fra mange andre idretter ved å ha lav terskel for deltakelse. Mange klubber drives på dugnad og har lave kostnader, med stor takhøyde for mennesker med ulik kultur, religion og sosial bakgrunn. Dette er en viktig styrke ved idretten, men det kan også medføre svakere strukturer for medisinsk oppfølging.
Flere kampsportmiljøer mangler organiserte helsetilbud, og selv utøvere på landslagsnivå må som regel jobbe ved siden av og sliter med å få endene til å møtes. Dette står i kontrast til det mange forbinder med toppidrett generelt, og boksing på høyt nivå spesielt, der man gjerne forventer profesjonelle støtteapparater og tett medisinsk oppfølging.
Sosioøkonomisk ulikhet kan dermed påvirke både rekrutteringen og hvem som faktisk får tilgang til helsefremmende og -forebyggende tiltak. Risikoutsatte utøvere risikerer å falle utenfor systemer for helsekartlegging, både i helsevesenet og i idrettens egne strukturer.
Et positivt unntak er kickboksing, der arbeids-EKG inngår som en del av helsevurderingen før konkurranse. Det viser at screening er mulig, også uten store ressurser, så lenge behovet erkjennes.
Kampsportutøvere trenger også hjertescreening
Plutselig hjertestans er sjelden, men konsekvensene er alvorlige. Skal vi kunne forebygge slike hendelser, må vi først vite hvem som er i faresonen. Det krever bedre datagrunnlag, helsevurderinger som er tilpasset kampsportens særpreg, og økt bevissthet om hvordan sosial ulikhet påvirker tilgang til helsefremmende tiltak.
Andre blogginnlegg om lignende tema
- Kolesterol: Den usynlige hjerte-kar risikoen
- En ukjent risiko for hjerte-karsykdommer
- Nytt senter skal finne svar innen hjertemedisin
- Fakta og myter om trening og kosthold
- Hjerterytmen er livets rytme - alltid i forandring
- Medisiner for psyken kan være farlige for hjertet
- Er det trygt å følge opp pasienter med hjertesvikt hjemme?
