Medisinbloggen

Er det trygt å følge opp pasienter med hjertesvikt hjemme?

Behandlingen av pasienter med hjertesvikt har endret seg mye de siste årene, og prognosene blir stadig bedre. Men dagens behandling og oppfølging er ressurskrevende, både for helsevesenet, pasientene og deres familier. Hva kan vi gjøre med det?

Kan digital hjemmeoppfølging av pasienter med hjertesvikt gi like gode resultater som oppfølging ved sykehus? Foto: Colourbox.

Av Peder Langeland Myhre

Publisert 21. feb. 2025

Hjertesviktpasienter har dårlig prognose, og perioden etter sykehusinnleggelse grunnet akutt hjertesvikt er spesielt kritisk. Mange av pasientene får ikke tilstrekkelig oppfølging i denne første, kritiske perioden. Det gir høy risiko for nye innleggelser eller død.

Hva er hjertesvikt?

Hjertesvikt er en tilstand der hjertets evne til å pumpe blodet rundt til kroppen er redusert. De vanligste årsakene er hjerteinfarkt, hjerteflimmer, høyt blodtrykk, fedme og diabetes. Forekomsten av hjertesvikt øker med alderen, og så mange som en av ti over 70 år lever med hjertesvikt. De vanligste symptomene er tungpustethet, hevelser i beina og fatigue.

Hvordan behandler vi hjertesvikt?

Det har de siste årene vært store fremskritt innen behandling av hjertesvikt, først og fremst i form av medisiner. Disse medisinene har vist seg å redusere antall dødsfall og sykehusinnleggelse betydelig. Retningslinjene for behandling av hjertesvikt anbefaler sterkt bruk av fire forskjellige medisiner. Til sammen kan disse redusere dødeligheten med over 70 prosent [1]

Nye retningslinjer for medisinering

Tidligere ble hjertesviktpasienter ofte stående på lave doser av medisinene over lang tid, og oppjustering tok måneder og år. I slutten av 2022 fikk vi endelig bevis på effekten og sikkerheten av rask opptrapping av hjertesviktmedisiner gjennom en studie kalt STRONG-HF [2].

Pasientene som fikk rask opptrapping av medisinene hadde 34 prosent lavere risiko for død etter sykehusinnleggelsen sammenlignet med daværende standardbehandling. De opplevde også en bedring i symptomer og forbedret livskvalitet. Resultatene fikk mye oppmerksomhet og blir nå anbefalt som behandlingsform i de europeiske retningslinjene fra 2023 [3].

Imidlertid krever denne behandlingen tett oppfølgning de første seks ukene. Det innebærer sykehusbesøk med poliklinisk oppfølging både en, to, tre og seks uker etter utskrivelse. Dette legger betydelig press på sykehusenes ressurser og påfører pasientene og deres familier stress og logistiske utfordringer.

Behovet for hyppige kontroller etter utskrivelse fra sykehus gir oss fortsatt to store utfordringer.

I Norge har vi flere velfungerende hjertesviktpoliklinikker der dedikerte sykepleiere og leger behandler over 4000 pasienter årlig. Men kun 18 prosent av pasientene som skrives ut med en hjertesviktdiagnose fra norske sykehus får oppfølging på hjertesviktpoliklinikker. Og bare en tredjedel får sin første time innen det har gått 28 dager.

Det virker rimelig å anta at oppfølgingen som i dag gjøres på poliklinikkene kan utføres mer effektivt hjemme hos pasientene, uten at det går på bekostning av sikkerhet eller effektivitet.

Gir digital hjemmeoppfølging godt resultat?

I STRONG@HOME-studien ønsker vi å undersøke om digital hjemmeoppfølging av pasienter med hjertesvikt kan gi like gode resultater som poliklinisk oppfølging ved sykehuset. Vi vil inkludere til sammen 450 pasienter som er i ferd med å bli skrevet ut etter en innleggelse for akutt hjertesvikt.

Deltakerne blir tilfeldig fordelt i to grupper. Den ene får poliklinisk oppfølging på sykehus, den andre digital hjemmeoppfølging. Oppfølging hjemme innebærer videokonsultasjon, symptomregistrering, samt hjemmemåling av blodtrykk, puls, vekt og blodprøver.

Begge grupper får behandling i henhold til anbefalt strategi med rask opptrapping av hjertesviktmedisinene. Vi skal følge nøye med på symptomer, bivirkninger, sykehusinnleggelser og endringer i livskvalitet gjennom oppfølgingstiden.

De første pasientene startet i november 2024 ved Akershus universitetssykehus og Drammen sykehus, og det er ytterligere åtte sykehus fra hele landet som skal være med.

Studien har mottatt 23,5 millioner kroner i støtte fra Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten og skal pågå i tre år.

Kilder

McDonagh, T.A., et al., 2021 ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure: Developed by the Task Force for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure of the European Society of Cardiology (ESC) With the special contribution of the Heart Failure Association (HFA) of the ESC. European Heart Journal, 2021. 42(36): p. 3599-3726.
Mebazaa, A., et al., Safety, tolerability and efficacy of up-titration of guideline-directed medical therapies for acute heart failure (STRONG-HF): a multinational, open-label, randomised, trial. Lancet, 2022. 400(10367): p. 1938-1952.
McDonagh, T.A., et al., 2023 Focused Update of the 2021 ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure. Eur Heart J, 2023. 44(37): p. 3627-3639.