Hvilke egenskaper må et virus ha for å skape en pandemi?

Er du litt bekymret for de nye virusutbruddene vi hører om i media? Kan hantavirus eller Ebolavirus bli til en ny pandemi?

Gutt med munnbind som sitter alene på en lekeplass.

Det er mange ting vi må ta hensyn til når vi beskytter oss mot en pandemi. Foto: Colourbox

Av Gunnveig Grødeland
Publisert 29. mai 2026

Cruiseskipet MV Hondius ble brått verdenskjent etter utbrudd av hantavirus om bord. Og noen har sikkert fått med seg at det pågår et ebolautbrudd i Uganda og Den demokratiske republikken Kongo

Er det sannsynlig at disse virusene, eller noen av de andre vi hører om i media om dagen, fører til en ny pandemi?

Hva er pandemi?

Det finnes ingen entydig definisjon på en pandemi, men WHO definerer det som «worldwide spread of a new disease». Med andre ord, er det en god del subjektivitet inne i bildet når vi definerer hvor stor spredning et virus må forårsake for å oppfylle pandemikravet, og også hvor mye sykdom som følger med.

Kan hantavirus forårsake en pandemi?

Hantavirus i seg selv er ikke veldig uvanlig, bare i fjor ble det meldt om 34 tilfeller i Norge. 

Det som var spesielt, derimot, var akkurat den varianten av hantavirus som brøt ut på MV Hondius. Andesviruset er en variant av hantavirus som har evnen til å smitte mellom mennesker. Det er ikke vanlig, men har blitt observert tidligere.

Hantavirus er forbundet med høy dødelighet, typisk mellom 20 og 40 prosent av de smittede, men dette varierer for ulike varianter av viruset. For Andesvarianten ble det i 2025 rapportert 28 dødsfall blant 86 bekreftede tilfeller i Argentina, og 7 dødsfall blant 35 bekreftede tilfeller i Chile. 

Selv om dødeligheten er høy indikerer det relativt lave antallet smittede at viruset ikke smitter så lett fra et menneske til et annet.

Vi må imidlertid være varsom med å konkludere for bastant om smittsomheten til Andesvarianten som ble funnet på MV Hondius, fordi det enda er mye som er ukjent her. Inkubasjonstiden for hantavirus er lang, så vi får nok ikke en full oversikt over hvor mange som ble smittet på cruiseskipet før mot slutten av mai.

I mellomtiden er det viktig at helsemyndigheter fortsetter som de nå gjør, med karantene og nøye overvåkning av de som har vært passasjerer på MV Hondius for å få oversikt og kontroll på eventuell videre smittespredning.

Jeg tror ikke vi trenger frykte en ny pandemi av hantavirus denne gangen. Det er fordi all erfaring så langt tilsier at man må ha nærkontakt for å smittes av viruset, og alle indikasjoner så langt tyder på at viruset på MV Hondius følger samme mal.

Med influensa eller koronavirus er det annerledes. De kan smitte ved at virus blir værende igjen i luft eller annet etter en smittet person over noe tid. Du trenger altså ikke faktisk møte direkte den som smitter en med slike luftveisvirus.

Med de mindre effektive smitteveiene til hantavirus blir det mulig å få kontroll på videre smitte gjennom smittebegrensende tiltak (f.eks. karantener). Følgelig vil vi ikke få en pandemi, selv om konsekvensene kan være brutale for de relativt få som rammes.

Det er altså ikke nå grunn til å frykte en ny pandemi forårsaket av hantavirus

Ikke alle koronavirus gir pandemier

Fra november 2002 spredte en variant av koronavirus kalt SARS-CoV-1 seg fra Sør-Kina, via Hong Kong, og deretter rundt i Asia. Dette var en variant som hadde en del til felles med viruset som forårsaket pandemien fra 2020, men som i motsetning til denne ikke smittet veldig effektivt mellom mennesker.

Totalt sett var det rett over 8400 tilfeller av bekreftet smitte med SARS-CoV-1, hvorav 916 personer døde. Det gir en dødelighet på ca 11 prosent. I likhet med hantavirus smittet også SARS-CoV-1 primært ved dråpesmitte og nærkontakt, og smittevernstiltak bremset og stoppet smitten. Det ble dermed ingen koronapandemi i 2003.

I 2020 var det annerledes. Vi kjenner alle til at koronaviruset som kom da var betydelig mer smittsomt. Følgelig var det ikke mulig å stoppe smitte, selv med inngripende tiltak. Heldigvis hadde dødeligheten gått veldig mye ned sammenlignet med utbruddet fra 2003.

Virus fra samme familie kan altså inneha veldig ulike evner til både smittespredning og sykdomsframkallelse, og dermed også et ulikt pandemisk potensial.

Hva slags virus kan forårsake pandemier i fremtiden?

For å vite hvilke virus som har pandemisk potensiale trenger vi mer forskning.

Spesielt trenger vi forskning for å forstå den felles evolusjonen som pågår mellom immunsystemet vårt og virusene i våre omgivelser. Her er det en stadig pågående konkurranse mellom virus som vil bli bedre på å infisere oss og immunforsvaret vårt som vi bli bedre på å stoppe virusene.

Virus har stort potensiale for endringer. I fremtiden vil en del av dem kunne tilegne seg nye egenskaper og forårsake en pandemi. Selv om de variantene vi kjenner i dag ikke gjør det.

Typiske kjennetegn på virus med pandemipotensiale er at de kan smitte via luft, og på den måten effektivt spres til større deler av befolkningen.

Videre har de et arvemateriale som endrer seg relativt hyppig. Her vet vi at virus med arvemateriale på formen RNA er særlig utsatte for mutasjoner.

Noen typer arvemateriale gir større risiko for nye pandemivirus

Både influensa, koronavirus og hantavirus har RNA som arvemateriale. Sammenlignet med arvematerialet DNA finnes det ikke veldig gode korrektursystemer sin retter opp feil i RNA. Det medfører kontinuerlige endringer i det RNA-baserte arvematerialet.

Et annet fascinerende trekk ved disse arvematerialene er at koronavirus har en enkelt lang tråd med RNA, mens hantavirus har fordelt arvematerialet sitt på 3 ulike segmenter. Influensaviruset har 8 segmenter.

Fra influensavirus vet vi at segmenter fra ulike virusvarianter kan blande seg i en vert som er infiserte av flere varianter samtidig. På denne måten vil helt nye influensavirus med nye egenskaper kunne oppstå, og noen disse vil absolutt kunne ha et pandemisk potensial.

Det samme er teoretisk mulig også for hantavirus i fremtiden, men altså ikke for koronavirus siden de kun har ett segment.

Kan Ebolavirus forårsake en pandemi?

Det pågår nå et utbrudd av Ebola i Uganda og Den demokratiske republikken Kongo. Fra utbruddet rundt 2015 husker du kanskje at Norge var med i utprøvingen av en vaksine mot Ebola? Vaksinen viste seg å fungere godt. Dermed burde vi vel kunne vaksinere og bli ferdig med dette viruset? En gang for alle? Så enkelt er det dessverre ikke, fordi det atter en gang er snakk et virus som har ulike varianter.

Utbruddet rundt 2015 var forårsaket av Ebola Zaire, mens nå er det Ebola Bundibugyo som er utfordringen.

Selv om vi vet akkurat hvordan man kan lage vaksiner mot Ebolavirus, vil de vaksinene vi har i dag ikke fungere mot akkurat denne varianten av Ebolavirus.

Det pågående utbruddet i Uganda og den demokratiske republikken Kongo representerer ikke en umiddelbar fare for pandemi. Riktignok er Ebolavirus et virus med mer ustabilt RNA som arvemateriale, men det er ikke veldig smittsomt, og typisk skjer smitte gjennom direkte kontakt.

Lokalt og regionalt er det større fare. Det er litt bekymringsfullt at vi ikke har oversikt over antallet smittede i det pågående utbruddet, og det er mulig at det vil kunne spre seg både lokalt og regionalt etter hvert.

Grunnet internasjonal reisevirksomhet er det heller ikke utenkelig at det vil kunne komme noen smittede personer til Europa. Det sagt, viruset vil uansett kunne håndteres ved smittevernstiltak, og således stoppes før det når den generelle befolkningen og forårsaker pandemi.

Når er det grunn til ekstra tiltak mot potensielt pandemiske virus?

Som eksemplene ovenfor antyder, er utbrudd av virus som kan forårsake betydelig sykdom eller død noe som alltid bør håndteres. Virkemidlene bør velges basert på hvor smittsomt et gitt virus er, hvordan det smitter mellom mennesker, samt den graden av sykdom som det kan medføre.

For de nå pågående utbruddene av Ebola og hantavirus regner vi med en relativt høy dødelighet, men en relativt lav smittsomhet mellom mennesker. Altså vil man kunne kontrollere disse virusene gjennom virkemidler som karantene for personer som har (eller muligens har) blitt eksponert for smitte, og effektiv bruk av smittevernsutstyr (f.eks. ansiktsmasker, hansker, hygiene, osv). Slike tiltak vil kunne stoppe selve utbruddet.

For virus som er mer smittsomme vil vi trolig ikke kunne stoppe smittespredningen. Konsekvensene ved virkemidlene vi da måtte tatt i bruk er for store.

Som vi så under pandemien forårsaket av koronaviruset SARS-CoV-2, var selv de inngripende tiltakene vi da møtte ikke tilstrekkelige til å stoppe smitten. De dempet den litt, slik at helsevesenet fikk bedre muligheter til å håndtere de sykeste. Dette vil også gjelde neste gang vi møter et nytt og veldig smittsomt virus. Vi kan ikke stoppe det, så vi må planlegge for å kunne beskytte befolkningen mot konsekvensene av smitte.

Her er vaksiner kritisk viktige. Vaksiner reduserer risikoen forbundet ved smitte, altså alvorlig sykdom, samtidig som immunsystemet vårt og viruset vil kunne fortsette og utvikle seg i samspill. Slik får vi et samfunn som forblir godt beskyttet over tid.

Altså, vi blir stadig utsatt for smitte med SARS-CoV-2, noe som er helt greit for de aller fleste, fordi immunsystemet vårt har blitt trent opp til å møte dette viruset.

Kan vi lage vaksiner mot alle varianter av virus som kan forårsake pandemier?

I dag er rett og slett så mange virus, og varianter derav, at å lage vaksiner mot alle vil kreve en innsats som ikke står i forhold til nytten. Det som derimot er viktig, er å utvikle vaksiner mot de virusene og variantene som har høyest sannsynlighet for å forårsake betydelig sykdom.

En rasjonell bruk av ressurser tilsier da at vi bør utvikle vaksiner mot alle de virusfamiliene som potensielt sett vil kunne forårsake betydelig grad av sykdom. Da må vi vite hvilken type immunrespons som vil være mest gunstig for beskyttelse for hver enkelt virusfamilie, men det vet vi ikke for en del av dem. Så her trengs det fortsatt grunnforskning.

Når vi etter hvert har på plass vaksiner mot alle virusfamilier, vil det være en ganske enkel sak å oppdatere disse slik at de kan gi god beskyttelse mot nye varianter av et virus. Altså, siden vi har utviklet gode vaksiner mot Ebola Zaire vet vi akkurat hvordan vi skal lage vaksine mot også Ebola Bundibugyo i det nå pågående utbruddet. Dette er bare et spørsmål om penger og vilje.

For hantavirus, derimot, har vi ingen vaksine klar som kan tilpasses Andesvarianten. Dette burde vi selvsagt snarest fremskaffe.

Miljøforandringer påvirker hvor lett vi smittes av virus

Jeg vil gjerne avslutte dette innlegget med et helt annet aspekt ved virus og smittefare. Visste du at vår globale nedbygging av økologiske habitater fører til at vi utsettes nye virus og bakterier oftere enn før? Da øker også sannsynligheten for at vi treffer smitte som er problematisk.

Forskning viser at det særlig er nedbygging av økosystemenes biologiske mangfold spiller en rolle. Dårligere naturlig mangfold har en tendens til å gi fortrinn til arter som i større grad er tilpasset smitteoverføring til mennesker. Denne økte risikoen kan reverseres dersom vi rehabiliterer økosystemene.

Andre blogginnlegg om lignende tema

Abonner på varsling av nye blogginnlegg

Emneord: epidemier, korona, pandemi, virus, vaksiner
Publisert 29. mai 2026 11:55 - Sist endret 29. mai 2026 11:55
Lege undersøker et barns tunge

Medisinbloggen

En fagblogg fra Det medisinske fakultet, UiO.

Er du forsker hos oss og ønsker å skrive for Medisinbloggen?
Send e-post til medisinbloggen@medisin.uio.no

Ønsker du beskjed når det kommer nye innlegg?
Abonner på oppdatering her