Kan vi vaksinere oss ut av koronapandemien?

Nok en gang preges vinteren av smittevern, forbud og begrensninger. For et år siden ventet vi på vaksinene som skulle være veien ut. Vaksinene kom, og de fleste er nå vaksinert. Så kom omikron. Hva nå?

Tre unge mennesker med munnbind som hilser med albuene.

Klarer vi å stoppe smitten helt? Og er det egentlig nødvendig? Foto: Colourbox

I fjor høst ble det klart at det var vaksiner mot SARS-CoV-2 på vei. De var gode vaksiner som viste rundt 95% effekt mot symptomatisk sykdom, altså at du har tegn på sykdom som vondt i halsen, rennende nese, feber, osv (1,2). Vi var håpefulle, og så frem til å få vaksinen slik at vi skulle bli ferdige med pandemien. 

Så snart det var doser tilgjengelig ble de fordelt relativt rettferdig til befolkningen, og de eldste ble satt først i køen siden de har en kjent høy risiko for alvorlig Covid-19. 

Koronaviruset er i stadig utvikling

SARS-CoV-2 er et RNA-virus. Det innebærer at det hele tiden vil mutere. Når en eller flere mutasjoner tilfeldigvis gir viruset en fordelaktig egenskap, vil denne nye varianten kunne overta. Etter hvert som smitten sprer seg vil de nye variantene bli dominerende mens tidligere varianter blir fortrengt. 

tegninig av tre nivåer av spredning av mutert virus. Først er det ett mutert virus, så er det fire og så er det hele populasjonen.
Et virus med en vekstfordel (i rødt) oppstår først lokalt (i rosa sirkel), men vinner stadig terreng. Illustrasjon: Rouzine, Coffin og Weinberger, Creative Commons.

Vaksinene vi har er basert på det opprinnelige utbruddet i Wuhan, og gir immunresponser mot overflateproteinet spike (de karakteristiske piggene). Men etter hvert som viruset muterer vil også spike endres. Det kan påvirke vaksineeffekten.

Allerede før vaksinene ble godkjent til bruk i befolkningen var vi bekymret for alfavarianten. Denne varianten kunne feste seg bedre til cellene våre enn de tidligere variantene, og endte derfor opp med å dominere smittespredning i en periode. 

Heldigvis var ikke effekten av vaksinene berørt av de mutasjonene som var i alphavarianten(3). Etter en massiv innsats fra helsepersonell over hele Norge fikk de fleste voksne tilbud om to vaksinedoser innen slutten av september. 

Men viruset fortsatte å mutere. Da jeg fikk min andre vaksinedose i starten på september, var dominansen fra deltavarianten allerede et faktum. 

Deltaviruset binder seg sterkt til cellene våre, og smitter derfor mer effektivt enn de tidligere variantene. En bekymring ved deltavarianten var at Spike-proteinet på overflaten hadde endret seg så mye at de immunresponsene som vaksinene dannet ikke lenger var like effektive for å stoppe viruset.

Men før vi ser nærmere på det må vi gå raskt gjennom hvilke immunresponser vaksinene gir oss.

Vaksinene utløser nyttige immunresponser

For å hindre viruset fra å trenge inn i cellene våre er de nøytraliserende antistoffene viktige. Disse binder typisk akkurat det området på Spike der viruset ville ha festet seg til cellene våre, og disse antistoffene kan derfor fysisk blokkere viruset fra å feste seg til cellene våre. Nøytraliserende antistoffer bidrar blant annet til å begrense smitte og hindre mild sykdom. 

En fordel med mRNA-vaksinene over mer konvensjonelle vaksinetyper, er at de danner gode T-celleresponser. I motsetning til de nøytraliserende antistoffene er ikke T-celler så sensitive til endringer i viruset, så de kan typisk gjenkjenne mange virusvarianter. T-cellene kan ikke hindre viruset fra å trenge inn i cellene våre, men de fjerner de cellene i kroppen vår som produserer virus. På den måten hindrer de at infeksjon utvikler seg til alvorlig sykdom. 

På toppen av dette har vi også antistoffer som ikke er nøytraliserende. Disse binder gjerne områder på Spike som ikke er direkte involvert i binding til cellene våre, og der er det ofte færre mutasjoner. Selv om disse antistoffene ikke kan hindre smitte er de viktige. De setter seg som en merkelapp på virusene slik at andre immunceller kan komme og fjerne dem. På den måten vil også disse antistoffene bidra til å hindre alvorlig sykdom og død.  

Vaksinene har effekt på flere nivåer

Når vi snakker om at vaksineeffekten er redusert er det viktig å huske på at effekt er flere ting.

Vaksineeffekt kan grovt sett deles inn i effekt mot

  • smitte
  • symptomatisk sykdom
  • alvorlig sykdom
  • død. 

Når vaksineeffekten ble redusert mot delta var det effekten mot smitte og symptomatisk sykdom som ble redusert. Den henger nært sammen med nivåene av de nøytraliserende antistoffene som er tilstede etter vaksinasjon.

Etter vaksinasjon vil nivåene først gå opp, og så vil de gradvis gå ned igjen. Dette ser også ut til å gjelder for omikron. Dette er helt normalt, hensikten med vaksine er å danne hukommelsesresponser som vil reaktiveres når du smittes med virus.

Beskyttelseseffekten vaksinene hadde mot spredning av delta gikk ned parallelt med nivåene av antistoffer. Det så vi på utviklingen av symptomatisk sykdom (4). Når mengden antistoffer i serum begynner å reduseres, vil heller ikke de nøytraliserende antistoffene være like effektive til å hindre virus fra å trenge inn i cellene våre. 

Etter hvert som rapportene om at vaksineeffekten gikk ned kom inn, så vi at det kunne være nødvendig med tredje dose. For de eldre er behovet for en tredje dose godt fundert. Vi vet at vaksiner ikke er like effektive i eldre, og selv det som er mild sykdom hos yngre kan gi større komplikasjoner i eldre. Den tredje vaksinedosen øker nivåene av antistoffer, og gir økt beskyttelse mot sykdom. Det er spesielt viktig for denne gruppen.

Så kommer et poeng som ofte har blitt underkommunisert: 

Selv om vaksineeffekten mot symptomatisk smitte går ned over tid, er det ingen tegn til at beskyttelsen mot alvorlig sykdom og død blir svekket. 

For de fleste voksne er infeksjon med SARS-CoV-2 i liten grad forbundet med risiko for alvorlig sykdom, og jo yngre jo du er jo bedre. Det sagt, så ligger det i øyeblikket mange uvaksinerte og tidligere friske voksne på sykehus over hele landet, og mange av dem har dårlige prognoser for overlevelse. Vaksinen redder altså liv, også i gruppen av friske og sunne voksne som tenkte at immunsystemet ville rydde opp på egen hånd. Alt vi har av data tyder på at effekten mot alvorlig sykdom er god også mot omikron. 

Grafer som  viser oversikt over de innlagte.
Andel av vaksinerte (grønt) og uaksinerte (blått) som er lagt inn på sykehus. I alle fire aldersgruppene er det hovedsaklig personer som er uvaksinerte som legges inn eller dør. Det er også en liten økning av sykehusinnleggelser blandt de eldste med underliggende sykdom. Derfor er også den tredje vaksinedosen spesielt viktig for denne gruppen. Kilde: FHI ukesrapport, uke 49.

Når er vaksinebeskyttelsen god nok?

Mot deltavarianten reduseres vaksineeffekten mot smittespredning allerede i løpet av de første månedene etter vaksinering. Vi kan altså ikke basere oss på at vaksinene skal stoppe smittespredning.

Spørsmålet er imidlertid om det egentlig er nødvendig å stoppe smitten helt. To doser gir god beskyttelse mot alvorlig sykdom hos ellers friske voksne, og den tredje vaksinedosen gir ekstra god beskyttelse i eldre og risikogrupper. 

Så hva er god nok beskyttelse?

Som vaksineforsker vet jeg at vaksinering alltid vil ha en viss risiko for bivirkninger. Når nytten ved vaksinen oppveier de potensielle bivirkningene, og først da, bør vaksinen brukes. 

Hensikten med vaksiner er å redde liv. For SARS-CoV-2 vet vi nå helt entydig at risikoen er så stor for alvorlig Covid-19 at det ikke er noen tvil om at alle over 18 år bør vaksineres med minst to doser. Dette gjelder også helt friske voksne. 

Vaksinering for å hindre smittespredning derimot er et tynt argument. Riktignok vet vi at vaksinerte i mindre grad enn uvaksinerte er smittespredere, fordi immunresponsene etter vaksine relativt raskt rydder opp infeksjon. Likevel er ikke vaksinens effekt mot smitte høy nok til at det rettferdiggjør vaksinering. 

Men, om dette stemmer, hvorfor har vi nå veldig inngripende tiltak nasjonalt i Norge for å hindre smittespredning?

Nasjonale tiltak avlaster helsevesenet

Det har under pandemien nok en gang blitt klart at helsevesenet ikke har de nødvendige ressursene når det gjelder intensivkapasitet og kapasitet til å behandle infeksjonssykdommer. Vi er nå de facto stengt ned for å avhjelpe belastningen på helsevesenet. 

Så er det slik at vaksinerte i dag ikke representerer en større belastning på helsevesenet utover normalsituasjonen på vinterhalvåret. Vi er vant til at influensa, koronavirus (ja, det sirkulerer vanligvis fire koronavirus hvert år som gir forkjølelse), RS-virus, rhinovirus, med flere forårsaker sykdom i befolkningen. Hvert år. Det er hvert år en betydelig andel av de eldste og mest utsatte som ender på sykehus grunnet luftveisinfeksjoner. Så også nå. 

Det som ikke er en normalsituasjon, er at ellers friske personer havner på sykehus i det antall vi nå ser grunnet luftveisinfeksjoner. Dette gjelder i hovedsak de som ikke er vaksinerte mot SARS-CoV-2. 

Kommer vi oss ut av koronapandemien?

SARS-CoV-2 har spredd seg så mye i befolkningen at det ikke er tenkbart å stoppe viruset, eller fjerne det. Vi må altså lære oss å leve med smitte fra SARS-CoV-2.

Vaksinene har nå gitt de fleste av oss en grunnleggende beskyttelse mot alvorlig sykdom og død. Det er viktig, og gjør at smitte med SARS-CoV-2 for de fleste av oss betyr mild sykdom.

Jeg var selv hjemme etter positiv koronatest like før jul, og hadde da en tett nese. Ellers helt fin. De fleste vaksinerte vil, som meg, få relativt milde symptomer skulle de bli smittet. 

Enten man er vaksinert eller ikke vil de fleste av oss bli smittet av SARS-CoV-2 før eller siden. Veien ut av pandemien er at vi aksepterer smitte, og så gjør vi det vi kan for å redusere alvorlige konsekvenser. Gitt smittsomheten til omikronvarianten, vil de fleste sannsynligvis være smittet om ikke veldig lenge.

For uvaksinerte er da situasjonen at de enten overlever og blir bedre beskyttet mot neste SARS-CoV-2 infeksjon (for la oss for all del huske på at også smitte med virus gir immunresponser som vil beskytte neste gang), eller de dør. I dag døde det en godt trent mann i 50-årene, sunn og frisk, av Covid-19. Han blir nok dessverre ikke den siste uvaksinerte som dør en unødvendig død. 

Referanser

  1. L. R. Baden et al. 2021. Efficacy and Safety of the mRNA-1273 SARS-CoV-2 Vaccine. N. Engl. J. Med. 384: 403-416.
  2. F. P. Polack et al. 2020. Safety and Efficacy of the BNT162b2 mRNA Covid-19 Vaccine. N. Engl. J. Med. 383: 2603-2615.
  3. E. J. Haas et al. 2021. Impact and effectiveness of mRNA BNT162b2 vaccine against SARS-CoV-2 infections and COVID-19 cases, hospitalisations, and deaths following a nationwide vaccination campaign in Israel: an observational study using national surveillance data. Lancet 397: 1819-1829.
  4. Y. Goldberg et al. 2021. Waning Immunity after the BNT162b2 Vaccine in Israel. N. Engl. J. Med. 385: e85.

Andre blogginnlegg om lignende tema

Abonner på varsling av nye blogginnlegg

Emneord: korona, vaksiner, virus, antistoffer, immunforsvaret, epidemier, mutasjoner Av Gunnveig Grødeland
Publisert 28. des. 2021 09:46 - Sist endret 28. des. 2021 09:46
Lege undersøker et barns tunge

Medisinbloggen

En fagblogg fra Det medisinske fakultet, UiO.

Har du tips til temaer på bloggen? Send e-post til medisinbloggen@medisin.uio.no

Ønsker du beskjed når det kommer nye innlegg?
Abonner på oppdatering her