Koronavaksinering i Norge

Vi har vasket hender, holdt avstand, og levd livene våre via Teams og Zoom. Slik fungerer vaksinene som skal gi oss hverdagen tilbake.

Jente som titter ut gjennom vinduet.

Koronapandemien har hatt en enorm påvirkning på oss alle.  Illustrasjon Colourbox.

Vaksinering har vært en suksess mot mange ulike sykdommer. Polio eller meslinger er nå nærmest utryddet i mange land, men førte tidligere til mange senskader og i noen tilfeller død.

Vaksinene har fungert så bra at vi i dag ikke trenger å bekymre oss for å bli smittet eller syke av polioviruset og heller ikke husker hvordan det var før vaksinene kom. COVID-19 pandemien er fortsatt i full blomst.

Fire COVID-19 vaksiner er godkjent i Norge

Allerede ett år etter at de første pasientene ble oppdaget og SARS-CoV-2 viruset beskrevet, ble de første vaksinene godkjent. Da pandemien var ett faktum, startet et enormt fokus på å øke hastigheten på utviklingen av vaksiner mot viruset. Normalt bruker en vaksine mellom 10-15 år på å bli godkjent, nå ble alle stener snudd for å øke farten. Det finansielle og regulatoriske ble lagt til rette uten å senke kravene til sikkerheten. 

21. desember 2020 ble den første koronavaksinen Comirnaty fra BioNTech og Pfizer gitt en betinget (midlertidig) godkjenning av det europeiske legemiddelkontoret (EMA) og Europakommisjonen. Legemiddelverket i Norge ga kort tid etter tillatelse til bruk, og vaksinasjonen i Norge kunne starte. 

Nå i april 2021 har tilsammen fire vaksiner fått godkjenning og ytterligere tre vaksiner er underveis for en godkjenning i Europa. Legemiddelverket her i Norge har startet vaksinering med tre ulike nemlig Comirnaty fra Biontech/Pfizer, COVID-19 vaccine Moderna og COVID-19 vaccine AstraZeneca, hvorav den siste er blitt midlertidig stoppet pga alvorlige tilfeller av blodpropp. Janssen COVID-19 vaksinen fra Johnson&Johnson er godkjent hos EMA, men også satt på pause pga lignende bivirkninger som vaksinen fra AstraZeneca.

Hvordan virker vaksiner?

For å snakke om vaksiner må vi snakke om immunsystemet. Immunsystemet er det organet i kroppen som hele tiden overvåker og bekjemper det vi kaller patogener, dvs virus, bakterier, sopp og andre organismer. Dette fantastiske komplekse systemet jobber som oftest helt av seg selv. Når vi møter for eksempel ett virus som SARS-CoV-2, starter immunsystemet en forsvarsprosess mot akkurat dette viruset. 

For at det skal kunne gjenkjenne nettopp dette viruset trenger immunsystemet en form for utdanning. Denne utdanningen trenger litt tid og gjør at vi går igjennom en kort sykdomsperiode før immuncellene rekker å slå ned viruset. Samtidig lages viktige huskeceller. De er nå trent opp og klare til å gjøre jobben med en gang. Neste gang man møter det samme viruset, stopper de viruset før vi rekker å bli syke en gang til.  

Vaksiner får kroppen til å lage disse huskecellene. Om vi deretter treffer viruset vil vi kunne stoppe det uten at vi trenger å bli syke først. 

Vaksiner som får immunsystemet til å gjenkjenne proteiner på overflaten av virus har vist seg å være effektive. Vaksinefokuset for COVID-19 ble raskt rettet mot spike (S) proteinet, som finnes på overflaten av SARS-CoV-2 viruset, og gir immunresponser mot dette.

Bildet kan inneholde: font, rød, magenta, diagram, terrestrisk plante.
Vaksiner stopper virus. Vaksinene sørger for at vi produserer antistoffer mot Spike (S) proteinet. Antistoffene binder seg til virusene slik at de ikke klarer å komme inn i cellene.

Det er flere måter å lage vaksiner på

De fleste vaksiner for andre sykdommer består av svekkede eller ødelagte patogener. For disse vaksinene må vi dyrke opp de ulike patogenene og etterpå behandle de på en slik måte at de ikke kan gi sykdom, men fortsatt gi immunresponser hos mottakeren. 

Subenhetsvaksiner består for eksempel kun av proteiner fra et virus. De er sikrere vaksiner siden kun deler av viruset eller bakterien gis til mottaker. Pga lavere responser trenger de adjuvans, også kalt hjelpestoff, for å vekke immunsystemet skikkelig så man får beskyttende effekt. Produksjon av proteiner til subenhetsvaksiner er ofte tidkrevende og ressurskrevende prosesser. 

Tegning av overgangen fra DNA til RNA til protein.
Cellene bruker DNA og RNA som oppskrift når de lager proteiner. Illustrasjon: colourbox

Nå under koronapandemien har genomiske vaksiner fått et løft. I disse brukes biter av arvestoffet, genomet. Biten med arvestoff er oppskriften til det proteinet immunsystemet skal reagere på. Etter vaksinering lager mottaker vaksineproteinet selv.

Disse vaksinene er tryggere enn de svekkede og ødelagte vaksinene siden kun det virusproteinet man har oppskriften på blir produsert og gjenkjent. Det er flere måter å lage genomiske vaksiner på:

mRNA-vaksiner

Biontech/Pfizer og Moderna er begge genomiske mRNA-vaksiner. Oppskriften (arvestoffet) består av mRNA, og det kapsles inn i en fettkappe slik at cellene tar det opp.

Når cellene har tatt opp mRNAet oversetter de det til vaksineproteiner ved å bruke sitt eget maskineri for proteinproduksjon. Cellene vil dermed skille ut proteinene som igjen gjenkjennes av immunsystemet og gir responser. 

Pfizer og Moderna gis begge som to doser med minimum 3 - 4 ukers mellomrom for å oppnå full vaksineeffekt. De har vist 94-95% beskyttelse* etter to doser for personer mellom 18 og 55. 

mRNA vaksinene er enkle å lage og raske å endre i forhold til den oppskriften vi ønsker at den skal inneholde. Men mRNA er i seg selv et ustabilt molekyl. Disse vaksinene må derfor lagres kaldt og har kort holdbarhet. 

Adenovirale vektorvaksiner

Vaksinene fra AstraZeneca og Janssen er en annen form for genomisk vaksine, nemlig adenovirale vektorvaksiner. De er basert på en type virus som normalt gir milde forkjølelsessymptomer hos mennesker. 

I disse adenovirale vektorvaksinene har vi erstattet oppskriften til viktige virusproteiner med oppskriften til for eksempel S proteinet. På denne måten mister forkjølelsesviruset evnen til å produsere nye virus, og vil produsere mye S protein istedenfor. S proteinet vil skilles ut av cellene på samme måte som for mRNA-vaksinene, og blir gjenkjent av immunsystemet. 

AstraZeneca vaksinen gis som to doser med fire til tolv ukers mellomrom, og har vist 62% beskyttelse* etter to doser.

Vaksinen Janssen benytter et litt annet forkjølelsesvirus enn AstraZeneca-vaksinen. Den har en beskyttelseseffekt* på 67% 14 dager etter vaksinering, og skal gis som en dose.

Adenovirale vaksiner er enkle å produsere og billigere enn tradisjonelle vaksiner. Samtidig kan de lagres i kjøleskap og har lengre holdbarhet enn mRNA-vaksinene. Dette er egenskaper som har gjort de adenoviral vaksinene til ett håp for billige vaksiner i store mengder. 

Bildet kan inneholde: organisme, skråningen, font, linje, parallell.
Genomiske vaksiner mot koronavirus. I adenovirale vaksiner er det et ufarlig virus som bærer med seg arvestoff for S protein. I mRNA-vaksiner er arvestoffet pakket inn i fettpartikler. I begge kommer arvestoffe inn i muskelceller, og cellene vil begynner å produsere S protein.

Nye vaksiner kommer

Tre nye vaksiner ligger til vurdering hos EMA (april 2021). Alle vaksinene er anbefalt gitt som to doser.

  • CureVac, en ny mRNA vaksine
  • Sputnik V, en adenoviral vektorvaksine som benytter to forskjellige forkjølelsesvirus, en variant i første og en annen i andre dose.
  • Novavax, en subenhetsvaksine hvor S proteinet er pakket i en nanopartikkel

WHO har registrert 87 ulike vaksiner mot COVID-19 som er i klinisk utprøving og 186 nye som ikke er testet på mennesker ennå. Alle vaksinene som er godkjent til nå baserer seg på S proteinet fra SARS-CoV-2 viruset.

Nye virusvarianter påvirker vaksineutviklingen

SARS-CoV-2 virusets arvestoff er i stadig endring. Hver gang viruset kopieres til nye virus oppstår det små feil og endringer eller mutasjoner. De fleste av disse endringene har ingen betydning for viruset, mens noen kan bedre virusets konkurranseevne og andre kan gjøre virusene mindre levedyktige. 

Særlig tre varianter av SARS-CoV-2 viruset har gitt bekymring ved at de viser økt smitte. De har fått egne navn; den Britiske, den Sør-Afrikanske og den Brasilianske. De tre variantene har økende grad av mutasjoner i S proteinet.

Den økende mengden mutasjoner har ført til bekymring for redusert effekt av vaksinen. Studier kan tyde på at deler av immunresponsen er noe mindre effektiv overfor den Sør-Afrikanske og Brasilianske virusvarianten. Hvordan det påvirker totalen gjenstår å se.

Samtidig har flere av vaksineprodusentene sagt de er i gang med produksjon av vaksiner som benytter de nye muterte variantene av viruset. I slike oppfølgervaksiner kan alt holdes likt bortsett fra de små endringene i S proteinet, og vaksinene trenger ikke gjennomgå en full ny utprøving.

Pandemisituasjonen har gitt ny lærdom

Per april 2021 er 706 personer i Norge, og 2.9 millioner i verden, døde av COVID-19 sykdom. Ingen så helt rekkevidden av viruset da det ble oppdaget for ett og et halvt år siden. Vi har fått mange erfaringer som vi gjerne skulle vært foruten. Men vi har også lært mye. 

Forskningen og vaksineutviklingen har tatt store steg som vil hjelpe utviklingen av nye vaksiner fremover. I løpet av veldig kort tid har vi fått mange vaksiner som gjør at vi kan få tilbake hverdagen. 

Les mer

Fotnote

* Det kan være vanskelig å sammenligne effektiviteten for de ulike vaksinene direkte. Så når jeg henviser til beskyttelse, viser det % beskyttelse mot symptomatisk sykdom i løpet av den perioden utprøvingen er satt til. 

Abonner på varsling av nye blogginnlegg

Av Ranveig Braathen
Publisert 23. apr. 2021 12:47 - Sist endret 27. apr. 2021 10:46
Lege undersøker et barns tunge

Medisinbloggen

En fagblogg fra Det medisinske fakultet, UiO.

Har du tips til temaer på bloggen? Send e-post til medisinbloggen@medisin.uio.no

Ønsker du beskjed når det kommer nye innlegg?
Abonner på oppdatering her