Jeg er utdannet lege fra NTNU (2007) og har doktorgrad fra Universitetet i Oslo (2015). Siden 2024 er jeg professor i klinisk epidemiologi og ledelse ved Institutt for helse og samfunn, og fra 2023 prodekan for studier ved Det medisinske fakultet. Jeg er også forsker ved Avdeling for transplantasjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus. I 2013–14 var jeg Fulbright scholar ved Harvard School of Public Health i Boston.
Forskning
Forskningen min handler om hvor godt diagnostiske og terapeutiske tiltak i helsetjenesten faktisk virker – og hva de koster oss, både i penger og i uønskede konsekvenser for pasientene.
Screening og tidlig diagnostikk. Mye av arbeidet mitt handler om screening for tarmkreft. Jeg har vært med i de store randomiserte studiene NORCCAP og NordICC, som har fulgt deltakerne i over 20 år og gitt noen av de mest solide anslagene vi har på hva sigmoidoskopi- og koloskopiscreening betyr for forekomst av og død av tarmkreft. Jeg har også arbeidet med nytte og skade ved mammografiscreening, og med det underliggende spørsmålet som gjelder all screening: hvor mye levetid vinner befolkningen egentlig, og hvem betaler prisen i form av overdiagnostikk og unødvendig behandling?
Oppfølging etter polyppfjerning. Hvert år får mange tusen nordmenn beskjed om at det ble funnet en polypp, og at de bør komme tilbake til kontroll. Jeg har undersøkt hvem som faktisk har forhøyet risiko etter en slik beskjed, hvordan risikoen avhenger av polyppens egenskaper og av kvaliteten på undersøkelsen som ble gjort, og hvor ofte kontrollene bør gjentas. Målet er å skille dem som trenger tett oppfølging fra det store flertallet som ikke gjør det.
Kunstig intelligens i endoskopi. Sammen med internasjonale samarbeidspartnere har jeg studert hva AI-baserte systemer for polyppdeteksjon og optisk diagnostikk gjør med kvaliteten på koloskopi – og hva de gjør med kostnadene, arbeidsmengden og klimafotavtrykket når de tas i bruk i stor skala.
Tarmsykdom, tarmflora og kreftrisiko. Jeg arbeider med kreftrisiko hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom i store nordiske registerkohorter, og med transplantasjon av tarmbakterier som behandling mot Clostridioides difficile-infeksjon.
Bredere klinisk epidemiologi. Interessen for metode har ført meg inn i flere felt utenfor mage-tarm: sirkulasjonssvikt etter hjertestans utenfor sykehus, overlevelse etter kirurgi for livmorsarkom, og dødelighet og smittespredning under covid-19-pandemien i Norge og Sverige.
Metodeutvikling. Gjennom alt dette er jeg opptatt av praktisk anvendelse av forskningsmetode: hvordan randomiserte studier kan brukes til å validere og videreutvikle observasjonelle studiedesign, hvordan man håndterer intervallsensurerte data og konkurrerende risiko, og ikke minst hvordan tall og resultater presenteres slik at de faktisk kan brukes til å ta beslutninger.
Innovasjon og minimalt invasive prosedyrer
En stor og økende del av arbeidet mitt handler om å utvikle og prøve ut nye medisinske metoder og nytt medisinsk teknisk utstyr for minimalt invasive prosedyrer. Tanken er enkel: mye av det som i dag krever kirurgi, kan gjøres endoskopisk, med mindre belastning for pasienten og lavere kostnader for helsetjenesten – men det forutsetter at utstyret finnes, og at det er dokumentert at det virker.
Jeg leder eller deltar i flere prosjekter i dette landskapet: endoskopisk reseksjon ved tidlig tarmkreft, en ny stentløsning for behandling i mage-tarm-kanalen, og endoskopisk behandling av fedme. Jeg har også arbeidet med mer nære kliniske spørsmål om teknikk og utstyr – polypektomimetode, koloskopdesign, smertelindring under koloskopi og endoskopisk tilgang hos pasienter som er operert for fedme.
Arbeidet skjer i samarbeid med klinikere, ingeniører og industri, og går fra idé og prototype gjennom utprøving til dokumentasjon av effekt. Jeg synes dette er noe av det mest meningsfulle jeg gjør: det er kort vei fra en god idé til en pasient som slipper et inngrep.
Undervisning og utdanningsledelse
Jeg har undervist ved Universitetet i Oslo siden 2015, både på bachelor- og masterprogrammene i helseledelse og helseøkonomi og på medisinstudiet. Fra 2016 til 2019 var jeg undervisningsleder for faget «kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring», og fra 2018 til 2022 utdanningsleder for medisinstudiet ved Institutt for helse og samfunn. Fra 2023 er jeg programleder for medisinstudiet og leder av programrådet.
Jeg har ledet og deltatt i flere prosjekter for revisjon og etablering av nye studieprogrammer: bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi ved UiO, desentralisert medisinutdanning ved UiO (Campus Sør) og programmet for helseledelse ved Universitetet i Bergen. Jeg veileder ph.d.-kandidater og masterstudenter.
Verv og formidling
Jeg har erfaring fra en rekke råd og utvalg innen utdanning og forskning, og har vært valgt medlem av fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet og vara til universitetsstyret. Siden 2021 har jeg ledet rådet som vurderer innføring av nye metoder og nytt utstyr ved Oslo universitetssykehus.
Forskning gjør liten nytte om den blir stående i tidsskriftene. Jeg holder jevnlig foredrag for helsepersonell og allmennheten, skriver kronikker og debattinnlegg om medisinske spørsmål, og er redaksjonell medarbeider i Tidsskrift for Den norske legeforening.