Koronapandemien ser ikke ut til å brenne ut av seg selv med det første, så den beste måten å stoppe viruset på er antagelig en vaksine. Da trenger vi en som er tilstrekkelig effektiv, og vi må vaksinere mange nok mennesker.
Flere legemiddelprodusenter har jobbet iherdig med vaksineutvikling siden pandemien startet. På rekordtid er flere vaksiner på trappene.
Mange har svineinfluensavaksinen fra 2009 friskt i minne, der noen av dem som ble vaksinert utviklet narkolepsi. Hva nå? Kan vi stole på koronavaksinene som kommer?
Her svarer fire vaksineforskere fra UiO på spørsmål om de nye vaksinene.
Svarene er gitt ut fra kunnskapen vi har i dag, midt i desember 2020. Forskerne tar forbehold om at enkelte ting vil kunne endre seg noe når hele observasjonsperioden er over og den kliniske utprøvingen er ferdig.
1) Mye av skepsisen skyldes svineinfluensavaksinen, og at den burde vært testet bedre før den ble tatt i bruk. Kan du si noe om ditt syn på dette?
Tone F. Gregers er førstelektor på Institutt for biovitenskap. Hun forteller at da svineinfluensaen kom trodde alle den var verre enn den viste seg å være. Unge, tilsynelatende friske, personer døde. I Norge ble det registrert 33 dødsfall, men muligens var det flere.
Heldigvis viste det seg at sykdommen ikke var så dødelig likevel. – Helsemyndighetene har innrømmet i ettertid at det antakelig ikke var nødvendig med denne massevaksinasjonen, men det visste vi ikke da det stod på som verst, sier Gregers.
Gunnveig Grødeland, forsker på Institutt for klinisk medisin, forteller det samme.
Blant de første som ble syke var unge voksne friske mennesker, og noen av dem døde. Det hele minnet om spanskesyken og myndighetene tok sine forhåndsregler.
Dessverre utviklet noen narkolepsi
Gregers forklarer: Det viste seg at både vaksinen og sykdommen ga narkolepsi hos noen genetisk disponerte personer. I land som ikke kom i gang med vaksinasjon så de at antall narkolepsitilfeller økte etter naturlig smitte.
– Vaksiner skal trigge noen av de samme immunresponsene som sykdommen ville gjort, forklarer Grødeland. – Det er på den måten vi danner immuniteten som beskytter oss. Så derfor er det ikke så overraskende at både vaksinen og sykdommen kunne gi samme negative bieffekt.
Hvorfor fikk noen narkolepsi?
Det er velkjent at immunsystemet, som egentlig skal beskytte oss, av og til kan spille oss et puss. En immunreaksjon som bekjemper et virus kan komme til å gjenkjenne kroppens eget vev og angripe det også. På den måten kan virussykdommer utløse en ødeleggende immunrespons og det vi kaller autoimmune sykdommer. Du kan lese mer om dette i blogginnlegget når immunsystemet feiler.
Det er viktig å påpeke at dette svært sjelden skjer etter vaksinering. Det forutsetter som regel en viss genetisk disposisjon, og likevel er det bare en liten andel av dem som er disponert som rammes. Men det kan altså skje. Og svineinfluensaviruset, og vaksinen, utløste hos noen en slik respons.
Grødeland forklarer: – En liten bit av viruset viste seg å være identisk med en liten bit av et protein hos disse personene. Dermed kunne immunresponser mot akkurat den biten gjenkjenne eget vev også. Og det ga narkolepsi.
Anne Spurkland, professor ved Institutt for medisinske basalfag, utdyper. – Narkolepsi er en sykdom der immunforsvaret går til angrep på og ødelegger celler som regulerer balansen mellom våkenhet og søvn. Vaksinen mot svineinfluensa inneholdt proteinbiter fra viruset som utløste denne reaksjonen. Det skjedde også hos noen av dem som fikk selve svineinfluensaviruset.
Det er ikke mulig helt å utelukke at noe liknende kan skje igjen før man har vaksinert et stort antall mennesker. Det er også viktig å huske på at selve sykdommen man vaksinerer mot kan utløse liknende bivirkninger.
Begrenset testing
– Svineinfluensavaksinen ble tatt i bruk etter noen måneders begrenset testing, sier Susanne Dudman, som er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin. – Det gjorde at sjeldne bivirkninger som narkolepsi dessverre ikke ble påvist før godkjenning. Men av positive resultater kan vi nevne at vaksinen hadde 70% effekt mot influensaviruset, og at den forhindret mange alvorlige tilfeller.
– De nye koronavaksinene som utvikles nå testes i store studier, påpeker hun. – Og bivirkninger overvåkes på en bedre måte. Hun legger til at data nå kan sammenstilles fra ulike helseregistre. Dermed kan sjeldne og uventede bivirkninger oppdages raskt.
2) Hva er annerledes med de nye vaksinene sammenlignet med svineinfluensavirusvaksinen?
– Svineinfluensavaksinen var en såkalt splittvaksine, forteller Gregers. – Det betyr at hele viruset var tilstede i vaksinen, men at det var splittet i mindre biter. Når hele viruset er tilstede kan vi få immunresponser mot mange ulike deler av det. Det øker sannsynligheten for immunresponser som beskytter oss mot viruset, men det øker dessverre også sannsynligheten for sjeldne bivirkninger hos genetisk disponerte.
– Koronavaksinene er bygget opp på en helt annen måte, sier hun. De fleste nye vaksinene har bare ett protein fra viruset.
Vaksiner med bare ett virusprotein
Det er mange koronavaksiner på trappene. I skrivende stund er 13 av dem i fase III studier, som er siste fase før godkjenning og storstilt bruk. Av de 13 er det fire som er mest aktuelle her i Norge.
– Disse fire inneholder bare ett protein fra viruset, sier Grødeland. – Da er det mindre sannsynlig at noe fra viruset ligner så mye på noe i kroppen at vi får autoimmune reaksjoner.
Spurkland er enig. – Å bare inkludere ett protein i vaksinen kan være en fordel fordi det gir begrenset aktivering av immunforsvaret. Det er ikke så mye å reagere på, og dermed også mindre sjanse for det kan dukke opp sjeldne bivirkninger som at immunforsvaret tar feil av vaksinen og kroppens egne celler.
Proteinet som brukes i de nye koronavaksinene kalles spike, og befinner seg normalt på overflaten av koronaviruset. Det er ikke tilfeldig valgt.
– Spike er det proteinet viruset benytter for å få tilgang til cellene våre, forteller Gregers. – Derfor er det smart å bruke det i vaksiner. Vaksinene sørger for at vi lager en immunrespons mot spikeproteinet. Da kan immunsystemet stoppe viruset fra å komme inn i cellene våre.
Dudman forteller at nær alle vaksinene under utvikling har basert seg på spikeproteinet. Det er ønskelig at vaksinene gir immunrespons både ved hjelp av nøytraliserende antistoffer mot spike samt cellulær immunitet (T-celler). Den cellulære immuniteten er viktig fordi man regner med at den vil vare lengre enn antistoffresponsen. Du kan lese mer om antistoffer og T-celler i blogginnlegget immunologi for dummies.
3) Hvor god er egentlig testingen?
Utviklingen av nye vaksiner og testingen har gått fort under denne pandemien. Så har vi testet mange nok og lenge nok?
– Testingen av de nye vaksinene er mer omfattende enn for svineinfluensaen, forteller Gregers. – Vaksinene mot de årlige sesonginfluensaene er nokså like fra gang til gang. De bare oppdateres for de nyeste virusvariantene, og da kreves det ikke fullt så grundig uttesting. Dette gjaldt også svineinfluensavaksinen.
– Slik kan vi ikke gjøre nå, sier Gregers, – all den tid det aldri har vært laget vaksine mot koronavirus før.
Høy prioritet og god finansiering gir rask prosess.
– Vi har testet mange og det har gått fort, bekrefter Grødeland. – men det betyr ikke at noen har slurvet. Hun forteller at de fire vaksinene som er mest aktuelle i Norge har blitt testet på 20-45 000 personer. Hver av dem. Til sammen har om lag 150 000 personer blitt testet.
– Årsaken til at det har gått fort ligger dessuten i det administrative rundt testingen, fortsetter hun. – Biologien tar den tiden den tar, så vaksinene kan ikke testes over kortere tid på testpersonene. Men med en pandemi i full blomst har alt papirarbeid rundt vaksinene blitt prioritert. Det har gått fort med søknader og tillatelser. I tillegg har prosessen fått et kjempeløft av at finansieringen har vært god. Mye av det som vanligvis forsinker forskerne går mye fortere nå når en hel verden venter i spenning, sier Grødeland.
– Det er samme krav til dokumentasjon om vaksinenes kvalitet, sikkerhet og effekt som ved godkjenning av øvrige vaksiner, forteller Dudman. – Pandemi eller ikke. Alle vaksinene må gjennom vanlig uttesting i fase 1, 2 og 3 kliniske studier. Forskjellen nå er at disse fasene foregår delvis parallelt for å korte ned på tiden før godkjenning.
– Nå blir også resultater fra pågående studier publisert åpent, fortsetter hun, – slik at alle som er nysgjerrig på dokumentasjon kan sette seg inn i det underveis. Det har vært en praksis nå i koronapandemien å dele forskningsresultater på åpne plattformer så snart det er mulig.
Spurkland føler seg også trygg på uttestingene. – Etter min mening har man testet tilstrekkelig antall personer til at man kan konkludere med at vaksinen er trygg nok, sier hun. – Det har ikke vært rapportert om alvorlige bivirkninger som ville ha ført til at forsøket ble stanset.
– Til sammenlikning vet vi dessuten at det er ganske høy sjanse for at selve viruset vil kunne gi alvorlige konsekvenser, fortsetter hun. Det kan gi akutt eller langvarig sykdom, eller så alvorlig sykdom at man trenger behandling på sykehus. Så det er et rimelig lumsk virus vi skal beskytte oss mot.
Følger nøye med på bivirkninger
Grødeland føyer til at de holder et ekstra øye med bivirkninger av den typen som ga narkolepsi. Nå når de er oppmerksom på utfordringen kan de oppdage eventuelle tilfeller mye tidligere.
– De aller fleste bivirkningene oppdages når så mange testes, føyer Gregers til. – Men de mest sjeldne bivirkningene vil kanskje ikke oppdages før millioner av mennesker er vaksinert. Så mange blir uansett aldri vaksinert i fase III. Jeg vil si at testingen er god med tanke på hvorvidt vaksinen beskytter mot sykdom, om den er trygg og hvilke umiddelbare bivirkninger den gir.
– Det testingen foreløpig mangler er den langsiktige effekten, fortsetter hun. – Vi vet ikke hvor lenge vaksinen beskytter mot sykdom, om den vaksinerte fremdeles kan spre viruset hvis han eller hun blir smittet eller om vi vil oppnå flokkimmunitet med vaksinen? Kanskje er det slik at de første vaksinene som ruller ut nå er helt avgjørende for å beskytte de svakeste og oppnå en viss kontroll, men at andre vaksiner vil bli viktige senere. Det vet vi foreløpig ikke, sier Gregers.
4) Hva beskytter vaksinene mot? Hva vet vi og hva vet vi ikke?
En god vaksine kan bidra på flere fronter. Den kan hindre at folk som får viruset blir alvorlig syke. Det er selvfølgelig en fordel for dem det gjelder, men det vil også redusere trykket på legekontorene og travle intensivavdelinger. I tillegg er det et håp at vaksinen kan bremse smittespredningen, slik at færre blir utsatt for viruset.
Hva vet vi om koronavaksinene som kommer?
Spurkland forteller at vaksinene beskytter mot alvorlig covid-19 sykdom. – Så vidt jeg har forstått beskytter noen av dem også mot infeksjon. Men det siste er ikke nødvendig for at man skal konkludere med at vaksinen er vellykket.
Grødeland og Gregers bekrefter at vaksinene beskytter mot alvorlig sykdom. Foreløpig ser det ut til at de som er vaksinert kun får et mildt sykdomsforløp hvis de blir smittet. Når det gjelder smitte er det mer usikkerhet.
Dudman serverer oss noen tall. – Det er flere vaksiner i fase III. For tre av dem har det blitt offentliggjort resultater. De viser at vaksinene beskytter mellom 70% - 94.5% mot sykdom. En av studiene har valgt et design som vil si noe om beskyttelse mot smitte. Der har deltakerne fått utlevert prøvetakingsutstyr for å teste seg for SARS-CoV-2 regelmessig, uansett om de har symptomer eller ikke. Det kan se ut som de som er vaksinert får mindre smitte, men det trenges mer data for å si noe sikkert om akkurat dette, forteller Dudman.
Grødeland føyer til at det ikke ville være overraskende om vaksinen beskytter også mot smitte.
– Vaksiners jobb er å etterligne en naturlige infeksjon, forteller hun. – Det er naturlig å tro at det som er vanlig etter en infeksjon også vil være vanlig etter vaksinering. Da har immunsystemet fått forberede seg, og kan rydde raskt opp når viruset kommer.
– Det vil gi færre virus i øvre luftveier og dessuten vil virusene være der kortere tid. Da reduseres også risikoen for at man smitter noen.
Gregers er enig. – Vaksinerte personer skal ha antistoffer mot viruset, noe som vil bremse viruset når det vil inn i vertsceller for å formere seg, forklarer hun.
– Det er egentlig ingen grunn til at ikke vaksinene skal kunne beskytte mot smitte også. De fleste vaksiner gjør det og dette er jo en av de viktigste argumentene for nettopp vaksiner. Problemet er at vi må ha data for å kunne si det sikkert med disse vaksinene, og det er litt for tidlig å si foreløpig.
Hvorvidt vaksinen beskytter mot smitte er lettere å forske på i etterkant, når vi kan se på epidemiologiske data, minner Grødeland om.
Du kan lese mer om hvordan virus formerer seg i blogginnlegget Hva er virus.
5) Kan vi si noe om fordelene opp mot ulempene med vaksinering i den pandemisituasjonen vi står i nå?
– Det er enorme fordeler med vaksinen, sier Spurkland, – bare se på situasjonen vi er midt opp i. Når vi har fått vaksinert tilstrekkelig mange, kan vi endelig begynne å leve livene våre sammen slik vi gjorde før. Alternativet er fortsatt arbeidsløshet, et liv i isolasjon og begrenset livsutfoldelse for oss alle sammen, fortsetter hun.
Gregers utdyper: – De smitteverntiltakene vi lever med og den sosiale nedstengningen er helt nødvendig for å ha kontroll på pandemien slik den er nå. Uten dette ville langt flere liv gått tapt og helsevesenet hadde kollapset. Tiltakene er viktige fordi vi hverken har vaksine eller effektiv behandling. Viruset spres mellom mennesker, og for å stoppe viruset må mennesker slutte å møtes. Så enkelt, men så vanskelig. Utfordringen er jo de enorme sosioøkonomiske konsekvensene dette får, sier hun.
– Vaksine er det eneste enkelttiltaket som er effektivt nok til at vi får kontroll og kan begynne å treffes igjen, fortsetter Gregers. Så akkurat nå er det egentlig bare fordeler med vaksinering. Det største problemet kan bli at vi ikke får mange nok doser fort nok, og at vaksinasjonsprosessen kommer til å ta tid. Vi må nok fremdeles leve med at folk både blir smittet og blir syke en god stund til, tror jeg.
– Ved covid-19 er det høy risiko for alvorlig sykdom og dødsfall, fortsetter Dudman, – i tillegg har vi utfordringen med at personer uten symptomer kan være smittsomme uten å vite om det. Da er ikke vanlige smitteverntiltak, slik som isolasjon av syke, tilstrekkelig. Pandemien har stor negativ effekt på samfunnet og gir stor sykelighet i verdens befolkning. Derfor er det viktig å ha gode og effektive vaksiner.
Dudman peker på en forskjell mellom situasjonen med svineinfluensa i 2009 og situasjonen med koronaviruset nå. – Koronaviruset gir mye større risiko for alvorlig sykdom og dødsfall, og nytten av en vaksine er dermed mye større nå.
Grødeland humrer litt av spørsmålet om fordeler og ulemper. – Fordelene ved en vaksine er vel egentlig ganske åpenbare?
– Jeg vil heller avslutte med følgende, sier Grødeland. – Jeg synes resultatene hittil er svært lovende. Det er mye vi ikke vet, og det strømmer inn data hele tiden, men den effekten vaksinene ser ut til å ha er veldig bra. Egentlig er det litt imponerende hvor langt vaksineutviklingen her har kommet og hvor gode de foreløpige resultatene er.
Les mer, hør mer, lær mer
- WHOs liste over vaksiner under utvikling
- Om vaksiner, spesielt koronavaksiner (podkasten "Vett og vitenskap", 6. des.)
- De nye covid-19-vaksinene (podkasten "Stetoskopet", 26. nov.)
- Usunn vaksineskepsis (podkasen "Rett på", 16. sept.)
- Status for vaksineutvikling mot covid-19
- Hva er virus?
- Når immunsystemet feiler
- Immunologi for dummies
- Vaksinebloggen
- Vaksinepodden