English version of this page

NORCHER – Norsk senter for helsetjenesteforskning

NORCHER er et forskningssenter ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo. Senteret har et utstrakt samarbeid med Helse Sør-Øst og Sykehuset i Vestfold (SiV), samt andre forskningssentre nasjonalt og internasjonalt.

NORCHER utforsker, utvikler, tester og evaluerer helsetjenestemodeller som oppmuntrer til lik tilgjengelighet, høy kvalitet og kostnadseffektivitet.

Hvorfor NORCHER?

Norge har en stor aldrende befolkning og ulikhetene i folks helsetilstand har blitt større de siste tiårene. Det er også store forventinger fra samfunnet til helsetjenestene som blir levert. Innovasjon og kunnskapsbaserte tjenestemodeller er derfor nødvendig for å kunne møte utfordringene innenfor bærekraftige økonomiske rammer.

Organisering av forskningsarbeidet

Senterets arbeid kan deles inn i tre primærområder:

Oppbygging av forskningskapasitet og ekspertise

Et av hovedmålene ved NORCHER er å bygge institusjonell ekspertise og kapasitet innen helsetjenesteforskning. NORCHER er et omfattende forskningsinitiativ, med sammensatte oppgaver, som arbeider i nært samarbeid med helsesektorens beslutningstakere og inngår i partnerskap med Frischsenteret, Oslo; Karolinska Institutet, Stockholm; The National Institute of Health and Welfare, Helsinki; Danish Centre for Health Economics, Odense; og Helse Sør-Øst RHF.

Innovativ metodeutvikling og implementering

Forskningen har særlig vekt på, men ikke utelukkende, tjenestemodeller for psykisk syke og personer med kroniske sykdommer. Dette er grupper med høyt forbruk av helsetjenester og der dagens behandlingstilbud har vesentlige mangler.

Andre deler av satsingen omfatter: Analyser av alternative ordninger for avlønning av fastleger; Analyser av strategier som kan stimulere retur til arbeidslivet for pasienter med psykiske lidelser; og sammenligninger av helsetjenestenes kvalitet og effektivitet i Norden. 

SiV og kommunene i Vestfold er pilot for nye tjenestemodeller som deretter evalueres.

NORCHER er organisert i temabaserte arbeidspakker for å strukturere forskningen og aktivitetene ved senteret.

Horizon Scanning (WP2)

Horizon scanning er en metode for å identifisere innovativ og potensielt lovende teknologi ved å bruke en rekke ulike kilder for å kartlegge teknologiutvikling på et tidlig stadium. Kildene analyseres deretter ved hjelp av både kvantitative og kvalitative teknikker.

Metoden har vært tatt i bruk i ulike sektorer, og har fått betydning i helsesektoren gjennom forskning, utvikling og produksjon av nye legemidler og medisinsk utstyr.

NORCHER undersøker om denne metoden egner seg for å identifisere nye helsetjenestemodeller som antas å være nyttige.

Vi retter spesielt fokus mot modeller for samhandling og tilbud til pasienter med sammensatte og kroniske lidelser. Arbeidspakken skal blant annet dokumentere prosedyrer for horizon scanning av tjenestemodeller, samt anvende horizon scanning for å søke ideer og utkast til nye modeller. Funnene skal brukes til å selektere piloter for testing hos våre samarbeidsparter, og å gi kunnskap som kan bedre utviklingen av tjenestemodeller. 

Arbeidspakken er utformet som fire delprosjekter:

• Horizon scanning of innovation in healthcare delivery models: a scoping review
• New and emerging trends of integrated care for frail elderly in Norway
• Horizon scanning and identification of care models for patients with complex healthcare needs
• Emerging trends of integrated care for children and youth’s  mental health in South-Eastern Norway

Arbeidspakkeleder:

Eli Feiring

Arbeidspakkedeltakere:

Ashwanee Kjelsnes, Malin Nuth Waggestad-Stoa, Ida Charlotte Holmen, Gloria Traina

Datatilrettelegging og metodeutvikling (WP3)

Hovedformålet med denne arbeidspakken er å støtte alle kvantitative deler av NORCHER og tilknyttede pilotprosjekter med studiedesign, innhenting av data, statistiske metoder og metodeutvikling. NORCHER skal her utvikle en registerdatabase som tar utgangspunkt i hele Norges befolkning. Her inngår data fra Norsk Pasientregister, Dødsårsaksregisteret, Kontroll og Utbetaling av Helserefusjoner, Kommunalt Pasient- og brukerregister, Medisinsk Fødselsregister, Statistisk Sentralbyrå, SAMDATA Spesialisthelsetjenesten, Vernepliktsverket og etter hvert også Reseptregisteret. Dette blir en unik database i internasjonal sammenheng*.

Arbeidspakken inneholder delprosjektene:

• Utprøving av metoder for å estimere kausale effekter av sosioøkonomi og –demografi, helsetjeneste- og helsetilstandsvariabler på helse-, arbeidsmarked- og kostnadsutfall i registerdata.
• Metoder for å identifisere pasienter med multimorbiditet
• Metoder for å estimere kostnader i spesialist-, primær-, og helse og omsorgstjenesten

*I henhold til retningslinjene fra UiO sentralt vil data oppbevares og behandles på UiO sin løsning for sikker databehandling (TSD). Direkte personidentifiserbare opplysninger som fødsels- og personnummer, navn, adresse, telefonnummer o.l. inngår ikke i databasen, og vil ikke være tilgjengelig for forskerne. I tillegg vil dato for alle helsetjenestekontakter være fjernet fra dataene, og erstattet med antall dager fra en ukjent referansedato.

Arbeidspakkeleder:

Tron Anders Moger

Arbeidspakkedeltagere:

Tor Iversen, Knut Reidar Wangen, Sverre A. C. Kittelsen, Yuan Zhang, Terje P. Hagen

Økonomisk evaluering av nye teknologier (WP4)

For å sikre optimal ressursbruk er det nødvendig med vurdering av kostnad og helseresultater ved nye behandlingsinitiativer.

For utvalgte piloter i WP2 skal vi gjennomføre:

• basislinjevurdering
• prosessevaluering
• vurdering av kostnadseffektivitet

Data vil bli samlet inn og analysert ved hjelp av verktøy og metoder utviklet i WP3, og supplert med saksspesifikk informasjon fra hver pilot.

I tillegg til mer utforskende analyse, vil vi aktivt søke samarbeid med klinikere for å innlemme helseøkonomi i kliniske studier.

Arbeidspakkeleder:

Eline Aas

Analyser av alternative ordninger for avlønning av fastleger (WP5)

For å utvikle god helsepolitikk er det nødvendig med kunnskap om hvordan ulike politikkendringer og endringer i betalingsmåter påvirker beslutninger i helsesektoren.

Målet med denne arbeidspakken er å bidra med slik kunnskap ved empiriske analyser av både registerdata og eksperimentelle data. Som del av denne arbeidspakken inngår utvikling av nye metoder for analyser av komplekse strategiske valg og verdsetting av helseutfall. Blant sentrale forskningsspørsmål er om de nyere metoder for analyser av imperfekt rasjonelle aktører kan bidra til robuste prediksjoner.

Arbeidspakkeleder:

Geir Godager

Analyser av sammenhenger mellom helsetjenester og yrkesdeltagelse (WP6)

Hvor raskt vender man tilbake til jobb etter sykdom? For et enkeltindivid kan svaret på dette spørsmålet være en viktig indikator på egen helsetilstand, og på samfunnsnivå har det stor betydning for evnen til å opprettholde en høy samlet verdiskapning som gir skatteinntekter til å finansiere velferdsstaten.

Helsetjenestenes evne til å tilby behandling av høy kvalitet kan delvis måles ut fra andelen pasienter som kommer tilbake til arbeid eller utdanning, hvor raskt de kommer tilbake til jobb og relaterte utfall som sykepengevarighet, uføretrygd og økonomisk sosialhjelp.

Ved å bruke en registerdatabase på individnivå (fra WP3) vil vi kunne observere sammenhenger mellom pasienters sykdomshistorikk og yrkesdeltagelse. Vi forventer å observere at tiden det tar før man vender tilbake i jobb vil være påvirket av sosioøkonomiske og demografiske kjennetegn, som alder, kjønn, utdanning og inntekten man hadde før man ble syk. For enkeltdiagnoser ønsker vi også å undersøke i hvilken grad regionale forskjeller i helsetjenestene, som behandlingstype og intensitet, har påvirket pasientenes yrkesdeltagelse.

Arbeidspakkeleder:

Knut Reidar Wangen og Sverre Kittelsen

Nordiske sammenligninger av helsetjenestenes kvalitet og effektivitet (WP7)

Forskere ved HELED og ved Frischsenteret har i mange år bidratt til komparative analyser av helsesektorens virksomhet, resultater og kostnader. De komparative studiene har skjedd gjennom langvarig samarbeid med internasjonale partnere. I Norden har samarbeidspartnerne særlig vært Karolinska Institutet i Sverige, Syd-dansk Universitet i Danmark of National Institute of Health and Welfare (THL) i Finland.  

NORCHER har muliggjort en utvidelse av dette allerede etablerte samarbeidet med de nordiske partnerne. Ambisjonene er å:

• Lage en nordisk datainfrastruktur som inkluderer spesialisthelsetjenester, primærhelsetjenester og omsorgstjenester.
• Utvikle indikatorer for behandlingsresultat og kostnader
• Bidra til database for nordiske indikatorer for tilgjengelighet, behandlingsresultat og ressursbruk
• Videreutvikle økonometriske metoder for å analysere effekter av reformer og politikkendringer

Det blir også utviklet delprosjekter som knyttes opp mot aktuelle helsepolitiske problemstillinger, som konsekvenser av korona-pandemien for andre pasientgrupper og utvikling av digitale konsultasjoner før, under og etter pandemien.

Arbeidspakkeleder:

Tor Iversen

Formidling av ny kunnskap om bærekraftige tjenestemodeller

En viktig suksessfaktor for senteret er at resultater av forskningen blir formidlet til styresmakter, sykehus, kommuner, organisasjonene i arbeidslivet og til studenter gjennom utvikling og oppdatering av læreplaner og pensum. 

---

Arrangement

Aktuelt

Finansiering

25 millioner kroner i miljøstøtte fra Norges forskningsråd over en periode på fem og et halvt år. 

Start - Slutt

2019 - 2025

 

Emneord: Helsetjenester, helsemodeller, Helseøkonomi, helseforskning