Klinmeds forskere tar over 100 millioner av NFR-potten

Forskningsrådet delte ut tidenes største pott til nyskapende forskning like før jul. Forrige fredag kom det litt påfyll. 

Totalt har Klinmed fått innvilget 8 forskerprosjekter på omtrent 12 millioner hver, og 3 unge forskertalenter har fått støtte til sine prosjekter.. De innvilgede forskerprosjektene er fem FRIPRO-prosjekter og tre prosjekter fra programmene BEDREHELSE og BEHANDLING. 

Persontilpasset behandling på revmatoid artritt og schizofreni

NFRs program BEHANDLING fokuserer på god og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering av pasienter gjennom hele sykdomsforløpet. Programmet prioriterer særlig sykdommer som gir store samfunnsmessige utfordringer. 

Bildet kan inneholde: klær, hår, ansikt, hake, øyenbryn.Benedicte A. Lie: A multiomics approach towards personalized medicine in rheumatoid arthritis

Revmatoid artritt (RA) er en heterogen sykdom med et komplekst samspill av molekylære mekanismer. Det kompliserer behandlingen, siden samme medikament gir ulik effekt hos ulike pasienter. Målet med Lies prosjekt er å identifisere molekylære mekanismer som påvirker dette, og bidra til at behandlingen blir raskere og bedre tilpasset den enkelte pasient.

Lie og medarbeidere vil integrere kliniske data fra RA pasienter i forskjellige stadier av sykdom og behandlings med storskaladata fra immuncellene deres. Alle biologiske og kliniske data vil bli implementert i en digital applikasjon som forhåpentligvis kan bistå klinikere i valg av behandling.

Bildet kan inneholde: Hake.

Ole Andreassen: Prediction of antipsychotic drug response; a personalised medicine approach in schizophrenia 

Andreassens gruppe skal benytte presisjonsmedisin i psykiatri. De skal studere hvorfor noen schizofrenipasienter ikke har effekt av antipsykotiske medikamenter. Gruppen skal se på hva som gir risiko for å utvikle sykdom og hvilken type behandling som passer for hvem. For å få til dette skal de benytte moderne maskinlæringsmetoder og big data.

Intervensjoner på rusmisbruk i fengselspopulasjoner

Programmet BEDREHELSE finansierer forskning rettet mot helsefremmende, forebyggende og effektive tiltak. Målet er bedre folkehelse, økt livskvalitet og redusert sosiale ulikhet.

Bildet kan inneholde: klær, hår, ansikt, øyenbryn, frisyre.Anne Bukten: PriSUD-Nordic: Intervening substance use disorders in the prison population - A public health opportunity 

Ruslidelser er vanligere blant innsatte i fengsel enn i befolkningen generelt. PriSUD-Nordic har som hovedmålsetting å forbedre fysisk og psykisk helse, samt livskvalitet blant personer med ruslidelser i nordiske fengsel.

Forskerne skal undersøke tilgangen til adekvat rusbehandling i fengsel, samt utfall av slik behandling etter løslatelse i en nordisk kontekst.  De skal undersøker forløpet til personer med ruslidelser; før, under og etter soning. Prosjektet er i hovedsak basert på nasjonale helse-registerdata fra Norge, Danmark og Sverige.

Tildelinger fra FRIPRO

FRIPRO er en åpen, nasjonal konkurransearena innenfor alle fag. FRIPRO finansierer grunnleggende, banebrytende forskning for å bidra til faglig fornyelse. Prosjektideene kommer fra forskerne selv. 

Bildet kan inneholde: forsker, forskning.Bjarne Bogen: Turning recessive epitopes into dominant epitopes: Application to a universal influenza vaccine

Bogens gruppe vil fokusere immunforsvaret mot utvalgte strukturer på virus. Målet er at områder på virusene som normalt ikke utløser noen stor immunrespons skal bli mer potente.

For å få til dette skal de bruke en teknologi utviklet i eget laboratorium.

Prinsippet vil bli benyttet til å utvikle en DNA-basert universell influensavaksine. Denne vil ha med seg mange forskjellige strukturer, fra forskjellige varianter av virus.

Bildet kan inneholde: halskjede, hår, ansikt, hake, øyenbryn.Hilde Loge Nilsen: Neuronal self-defence: Identification of mechanisms that protect dopaminergic neuronal health during aging 

I dette prosjektet skal Nilsen og medarbeidere bruke nematoden C. elegans til å forstå mekanismer som er aktive tidlig i forløpet i Parkinsons sykdom.

De er spesielt interessert i forstå hvordan dopaminergiske nevroner holder seg friske gjennom et livsløp og hvordan aldringsprosessene påvirker sårbarheten til disse nevronene.

Ved å forstå aldringen bedre håper de å finne nye metoder for å redusere nevronenes sårbarhet.

Bildet kan inneholde: briller, eyewear, hår, briller, ansikt.

Victor Greiff: Digital design of antibodies

Monoklonale antistoffer har revolusjonert behandlingen av flere typer sykdommer, og er den gruppen biologisk medisin som vokser raskest.Men metodikken som brukes for å utvikle nye monoklonale antistoffer har klare rom for forbedringer. Denne prosessen er stokastisk, dyr og tidkrevende.

Greiffs gruppe skal se på nye strategier for å designe neste generasjon av skreddersydde monoklonale antistoffer. De vil utvikle en digital plattform som bruker maskinlæring til å utvikle nye antistoffer.

Bildet kan inneholde: kvinne, hår, ansikt, øyenbryn, hake.Marit Inngjerdingen: Engineering exosomes as natural nanovehicles for cancer therapy.

Inngjerdingen vil undersøke om små ekstracellulære vesikler kalt exosomer kan benyttes som immunterapi mot kreft. En fordel med exosomer er at de er så små at de kan infiltrere tumorvev. I tillegg har de en iboende funksjon i å levere materialer fra en celle til en annen.

Inngjerdingens gruppe skal produsere exosomer fra NK-celler, som representerer vårt naturlige forsvar mot kreft. Det er dermed sannsynlig at de inneholder komponenter som kan ta livet av kreftceller. Forskerne vil også fylle dem med medikamenter for å gjøre dem ekstra drapspotente.

Bildet kan inneholde: briller, hake, panne.Finn Olav Levy: Natriuretic PEPtide SIgnalling in the HEART: Mechanisms, compartmentation and mitochondrial effects

Levys gruppe studerer hvordan cellene i normale og sviktende hjerter reguleres. I prosjektet vil de særlig studere den minst forståtte formen for hjertesvikt, hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon. Denne har vi ikke effektiv behandling mot, selv om halvparten av hjertesviktpasientene har denne formen.

Med nyutviklede molekylære verktøy vil gruppen studere hvordan stimulering av hjertecellene genererer signaler i forskjellige deler av cellene. Prosjektet vil avklare hvordan dette påvirker funksjonen i sviktende hjerter og hvordan dette kan gi grunnlag for en ny behandling av denne alvorlige sykdommen.

 

Instituttet gratulerer alle mottakerne og ser frem til spennende resultater!

Les mer

Av Elin Lunde og Julie Nybakk Kvaal
Publisert 31. jan. 2020 10:30 - Sist endret 2. feb. 2023 16:19