Hva er en god opplevelse?

Hvorfor er den tørre matpakka så god når vi spiser den på en fjelltopp? Og hvorfor er alt mer slitsomt når vi er trøtte, slitne eller sultne?

Mann i gul regnfrakk som holder en kaffekopp.

Mange synes kaffen er bedre på regnværsturen enn på kontoret. Illustrasjon: colourbox

Og der sitter du: På den iskalde bakken, lett bakoverlent og støttet mot albuene og nyter utsikten. Endelig. Den fire timers lange og bratte turen til topps var verdt slitet, sier du. Du bommet på skovalget, så gnagsåret på høyre hæl er blitt til en ganske kjip blodblemme. Skalljakka var ikke like solid som den en gang var, så du er gjennomvåt og kald av det konstante regnet. Og selvsagt bommet du på matpakka: Den var for liten og borte ble den på den første rasteplassen.

Likevel sitter du altså der: På toppen av Preikestolen, gjennomvåt og kald, sulten og med gnagsår på den ene hælen og kjenner på en rar følelse av… glede. Tross alt, sola begynner å trenge gjennom skylaget, og Henrik som alltid er beredt kommer med en varm genser som han legger over skuldrene dine, samtidig som han gir deg et kameratslig dytt over hodet og heller en stor porsjon med kaffe i koppen din. «Dette er livet», sier han og smiler fra øre til øre.

Og det må du medgi: Kaffen smaker bedre her enn på kontoret.

Likt og ulikt

Hvorfor smaker maten best ute? Hva er det som gjør at vondt kan bli «godt-vondt»? Og hva er det som avgjør om en berøring i ansiktet oppleves trøstende, erotisk eller truende?  Hvordan finner vi ut av sånt? Foreløpig kan ikke forskningen gi noe fullgodt svar, men vi vil gjerne fortelle om hvordan vi forsker på det. 

«Mechanisms of reward valuation» er en forskningsgruppe ved Universitet i Oslo. Vi studerer mekanismene som er med på å påvirke opplevelser. Gode og dårlige. Enkle og komplekse. Strengt tatt, hvordan vi mennesker reagerer på forskjellige opplevelser, og hvorfor vi kan reagere ulikt på noe som tilsynelatende er likt.

Hvordan bearbeider vi opplevelser?

For å forstå hvordan mennesket danner og bearbeider ulike former for opplevelser, gjennomfører vi flere forskjellige forsøk.

Forsøksperson får lukte på noe forskeren holder frem
To av forskerne (Uta Sailer og Erik R. Frogner) viser hvordan et forsøk kan foregå. Foto: Daniela Pfabigan

Fordelen med eksperimentelle forsøk er at vi i stor grad kan kontrollere det vi tester. For eksempel, hvis vi tror at søvn er med på å påvirke hvordan du opplever smerte, kan vi undersøke smerte når du er uthvilt og når du har sovet lite. Hvis vi da ser store endringer i smerteterskel eller smerteopplevelse, kan vi med stor grad av sikkerhet si at smerte påvirkes av hvor mye man har sovet.

Sult og sanseinntrykk

I skrivende stund er vi halvveis gjennom et stort prosjekt som undersøker sultfølelse. Hvordan kan følelsen av sult påvirke hvordan vi tolker ulike sanseinntrykk?

For å forstå bedre av hva sult gjør med oss, bruker vi blant annet MR-målinger for å se om sult endrer måten hjernen prosesserer sanseinntrykk som smerte og berøring.

Vi tar også blodprøver for å se om hjernens prosessering av sanseinntrykk kan spores til ernæringsmessige sammensetninger i blodomløpet.

Berøring

Vi har flere pågående eksperimenter som ser på berøring. Vi undersøker om det er sammenheng mellom ulike rytmer og hastigheten på berøring og responsene hos forsøkspersonene. For å se til at hver berøring er så lik som mulig bruker vi ofte en robot til å utføre berøringen. Vi undersøker også om personers musikalske ferdigheter er med på å påvirke opplevelsen av berøring og rytmeopplevelser.

Studiene på sult gjøres i samarbeid med Institutt for ernæringsvitenskap, og forskningen på berøring sammen med Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse (RITMO). Kunnskapen vi får med å utforske slike fenomen på tvers av ulike faggrupperinger kan i beste fall være med på å utvikle medisiner som kan brukes til å bekjempe overvekt og andre kostholds-relaterte lidelser.

En titt på hjernen

Selv om prosjektene over kan fremstå som enkle, er mekanismene som ligger bak langt fra enkle. For å skjønne mekanismene som ligger bak gode og dårlige opplevelser, bruker vi et spekter av metoder.

I nevrovitenskap og psykologi er metode et annet ord for redskap. Og akkurat slik ulike hageredskap brukes til forskjellige ting i hagen, bruker vi på atferdsmedisin ulike redskap for å undersøke hvorfor vi opplever ting slik vi gjør.

Funksjonell MR

Et eksempel er funksjonell MR (fMRI), eller «hjerneskanner», som det ofte omtales som. Dette er en bildeteknikk som måler fMRi mengden av det vi kaller oksygenert hemoglobin i blodet. Hemoglobin er en transportør som frakter oksygen dit det trengs i kroppen. Når den bærer med seg oksygen kalles den oksygenert. I hjernen, som i andre organer, trengs det mest oksygen i de områdene som er mest aktive, da kommer det også mest oksygenert hemoglobin til disse områdene.

bilder fa hjernescanninger. Aktive områder lyser opp i gult og orange.
Her tester vi hvordan forsøkspersoner reagerer på behagelig berøring på armen. Det blå krysset viser «insula», en del av hjernen som er viktig for sanseprosessering. Fargen angir hvor mange prosent aktiviteten i området øker.

Forsøkspersonene våre utfører forskjellige oppgaver, eller kjenner på forskjellige sanseinntrykk mens de ligger i skanneren. Vi kan da se på hvilke områder som forbruker mest oksygen, siden de har en høyere mengde oksygenert hemoglobin. Og da kan man si at med en viss sikkerhet at de områdene er koblet til den opplevelsen man hadde.

Elektroencefalografi og elektromyografi.

To andre kjente metoder er elektroencefalografi (EEG)-målinger og elektromyografi (EMG)-målinger. EEG-målinger registrerer elektriske impulser som oppstår i hjernebarken og EMG-målinger registrerer muskelaktivitet.

Selv om EEG målinger ikke er like presise som fMRI, er de mye hurtigere og kan fortelle oss rekkefølgen på hvor de ulike stimuleringene prosesseres i hjernen.

Vi gjør EMG-målinger på ansiktsmuskulatur. Da kan vi se på muskler som er involvert i kommunikasjon med andre og oppdage om personen man reagerer positivt eller negativt på et sanseinntrykk. For eksempel har gruppen vår vært med på å vise at corrugatormuskelen («rynke i pannen») trekker seg sammen ved noen former for berøring og slapper av ved mer behagelig former for berøring.

Innen psykologien diskuterer man om dette er en måte å signalisere til andre at man liker berøringen eller om det er en måte kroppen speiler hvordan man har det: Med andre ord, hvis man har det bra, slapper man av i rynkemuskelen og hvis man er anspent eller grubler over noe, trekker man sammen corrugatormuskelen og får rynker i pannen.
 
Historien vår begynte med en tur til Preikestolen. Forskning og turlivet har en del fellestrekk: Det er en del bratte kneiker som skal forseres og ofte ender man opp med en del omveier før man kommer frem til målet. Og, nettopp fordi turen ble slik som den ble, ender man opp med en annerledes og bedre opplevelse enn den man så for seg når man planla den.

 

Abonner på varsling av nye blogginnlegg

Av Anbjørn Ree
Publisert 14. aug. 2020 11:17 - Sist endret 17. aug. 2020 13:12
Lege undersøker et barns tunge

Medisinbloggen

En fagblogg fra Det medisinske fakultet, UiO.

Har du tips til temaer på bloggen? Send e-post til medisinbloggen@medisin.uio.no

Ønsker du beskjed når det kommer nye innlegg?
Abonner på oppdatering her