Medisinbloggen

Ensomhet: Den glemte faktor i psykisk helsearbeid?

Tiltak mot ensomhet hos personer med psykiske lidelser kan gi bedre fysisk helse og lavere dødelighet.

Foto av en mann med hettegenser. Gråtoner.

Vi lever i et samfunn der ensomhet har blitt et folkehelseproblem like farlig som røyking. Illustrasjon: Colourbox

Ensomhet er tett knyttet til psykiske lidelser, somatisk sykdom, rusbruk og selvmord. Det vi ser, er at mennesker med slike utfordringer er en spesielt utsatt og sårbar gruppe, siden ensomheten kommer i tillegg til sykdom og stigma.

Hvordan kan helsevesenet hjelpe de mest sårbare? Og hvilken rolle bør behandlingsapparatet ha?

Ensomhet og sykdom

Forskning viser at ensomhet er langt mer utbredt hos personer med alvorlige psykiske lidelser, slik som schizofreni, bipolar lidelse, ulike ruslidelser og alvorlig depressiv lidelse. Ifølge spørreundersøkelser opplever over 80 prosent av personer med slike psykiske lidelser ensomhet, og de beskriver ensomhet som en av de største utfordringene som svekker livskvaliteten i deres liv .

Det er kjent at personer med alvorlige psykiske lidelser dør 15–20 år før personer uten slike lidelser. Det er ikke bare selvmord og ulykker dette skyldes, men i stor grad somatiske lidelser som hjerte- og karsykdommer. Når det gjelder kroppslig helse, er ensomhet en like stor risiko for sykdom og død som røyking, usunt kosthold og lite mosjon. Ensomhet ser også ut til å henge sammen med høyt blodtrykk, overvekt, hjertesykdommer og hjerneslag.

Stigma

Ensomhet kan imidlertid være et vanskelig tema for den det gjelder fordi det er skambelagt og knyttet til stigma. Selv om det er relativt vanlig å ha en psykisk lidelse, streve med rus og være ensom, har disse problemene fortsatt en negativ merkelapp knyttet til seg. Her har samfunnet en vei å gå for å oppnå større åpenhet og redusert stigma.

Ensomhet kan både være en årsak til og en konsekvens av en psykisk lidelse. Det er en «høna eller egget»-problematikk. Ensomhet gir økt risiko for å utvikle en psykisk lidelse eller rusmisbruk. Omvendt er det imidlertid også slik at både ruslidelser og psykiske lidelser kan føre til ensomhet.

Behandling

Siden ensomhet og psykisk lidelse er sider en ikke ønsker å presentere for andre, vil mange vegre seg for å fortelle at de er ensomme. Problemet kan dermed bli oversett i utredning og behandling. Det er viktig at behandlere vurderer hvilken rolle ensomhet spiller hos den enkelte pasient. Ved å ta tak i ensomheten vil vi kunne bidra til bedre fysisk helse og lavere dødelighet.

I en interessant studie ved Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF) fant de en redusert sjanse for å fortsette i rusbehandling hos pasienter med lite sosialt nettverk. Det var størst forbedring i livskvalitet for de som etablerte rusfrie sosiale nettverk som del av behandlingen.

Det kan synes som om behandlingsapparatet til nå har tatt for lite hensyn til å kartlegge sosiale nettverk som en del av behandlingen. Sosiale faktorer har alltid vært viktige for vår psykiske helse. Det kan være at moderniseringen i samfunnet forsterker ensomhet og sosial isolasjon, spesielt hos de som sliter med psykiske lidelser.

Vi mangler kunnskap

Til tross for at ensomhet ser ut til å være et betydelig problem, har problemet fått lite oppmerksomhet i forskning på og behandling av alvorlige psykiske lidelser. Mer kunnskap er nødvendig for å forstå hvorfor mange med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser føler seg ensomme, hvordan dette påvirker deres liv og hvordan vi kan forebygge og redusere ensomhet i denne gruppen.