Barn og smerter: Barn er ikke små voksne

Studentinnlegg: Vi skal ikke lenger enn 50 år tilbake i tid før leger trodde at barn under 1 år ikke opplevde smerte, og at denne sansen ikke var fullstendig utviklet før barnet var 8 år.

Bildet kan inneholde: ansikt, gul, uttrykksikon, ansiktsuttrykk, smil.

Face pain scale er en serie ansikter som uttrykker ulike grader av smerte. Barnet kan peke på ansiktet som best uttrykker hvordan de selv føler det.

Nå vet vi bedre. Barn opplever smerte på lik linje som voksne, men de har svært ulike måter å uttrykke smerte på. Så hvordan kan vi vurdere den på best mulig måte?

Hva er smerte?

Smerte er en sanseopplevelse som oppstår på grunn av ytre eller indre påvirkning, i form av sykdom eller skade. Selve smerteprosessen er veldig kompleks og tar for seg ulike nervebaner og signalstoffer (som vi ikke skal gå videre inn på her). Man skiller hovedsakelig mellom akutt og kronisk smerte. De fysiologiske prosessene endres noe i forløpet fra akutt til kronisk smerte.

Hvordan vurdere smerter hos barn?

Vurdering av smerte hos barn er mer komplisert enn hos voksne da måten barn uttrykker smerten på er individuelt og avhenger både av blant annet alder, utvikling og smerteforståelse.

Når man skal tolke smerter hos barn er det viktig med trygghet og tillit for å få barnet til å åpne seg. Mange barn skjuler smertene sine, i frykt for at det skal skje noe vondt hvis de sier ifra, mens andre barn gjør det også for å beskytte foreldrene.

Hvorfor er det så viktig å kartlegge og behandle smerte hos barn?

I dag diskuteres det om barn kan oppleve smerte allerede fra 22. svangerskapsuke. Til tross for den medisinske utviklingen og langvarig forskning på dette området vet vi at barn fortsatt kan oppleve smerte i forbindelse med undersøkelser og behandling. På sikt kan dette gi mange negative konsekvenser for barnet.

Ubehandlet smerte tidlig i livet kan blant annet øke risikoen for kroniske, langvarige smerter og mange plager forbundet med smerte senere i livet. Dette skyldes endringer i fysiologiske prosesser som kan gi økt smertefølsomhet. Dette kan igjen ha negativ effekt på andre arenaer i livet, som psykisk helse, arbeidsliv, familieliv og sosialt liv. Sett i et større perspektiv vil vanskelige erfaringer med smerte som barn kunne gi plager for resten av livet og dermed få store samfunnsmessige konsekvenser. 

I arbeidet med podcasten vår, Pediatrismertepodden,* har vi snakket med helsepersonell fra mange ulike områder om temaet. Alle har uttrykt at temaet barn og smerter kan være utfordrende, spesielt i en travel arbeidshverdag. Helsepersonell trenger kunnskap og kompetanse for å bli tryggere på området.

Bruk smertescoringsverktøy

Vi ønsker at helsepersonell i økende grad benytter smertescoringsverktøy som et hjelpemiddel i kartleggingen av barn med smerter. Dette for å kunne gi god smertelindring og evaluere effekten av smertestillende tiltak. Scoringsverktøyene finnes i utallige utgaver, slik at de kan tilpasses barnet mest mulig.

De to hovedgruppene er objektive verktøy og selvrapporteringsverktøy . Selvrapporteringsverkøyet som brukes mest i sykehus i dag er det vi kaller en face pain-scale (FPS). Det er en serie ansikter som uttrykker ulike grader av smerte og barnet kan peke på ansiktet som best uttrykker hvordan de selv føler det.  En slik skala benyttes gjerne for barn fra 4-5 års alder og oppover.

Smertevurderingen er mest krevende hos de minste barna eller barn som ikke er i stand til å uttrykke seg. Her kreves det en systematisk og objektiv kartlegging som gjøres av helsepersonell. Til denne jobben benyttes vanligvis et verktøy som kalles FLACC(Face, Legs, Activity, Cry, Consolability) der helsepersonell vurderer smerter ut fra barnets kroppsspråk og atferd. Dette er målemetoder foreldre også kan benytte i for å vurdere smerte hos egne barn. Det er også utviklet egne skalaer som foreldre kan bruke etter barnet har gjennomgått en operasjon og det er vist at disse har hjulpet foreldre til å gi barna bedre smertelindring.

Redsel gjør vondt verre

Som helsepersonell kan man aldri forutsi hvordan konsultasjonen kommer til å bli og hvilke undersøkelser man får gjennomført. Noen synes det er helt forferdelig med et stikk i fingeren når man skal ta en blodprøve, mens andre kan takle det å sy et kutt eller ta en blodprøve uten problemer.

Undersøker øret til et barn
Helsepersonell og foreldre som skaper trygghet og tillit gjør at undersøkelsen oppleves mindre smertefull.

Smerteopplevelsen kan også forsterkes av følelser som for eksempel redsel. Det er viktig at foreldre og foresatte er med på å berolige barnet i forbindelse med undersøkelser og behandling for å gjøre opplevelsen så trygg og god som mulig. I tillegg kan foreldre og foresatte bidra med sin kunnskap om barnets personlighet og tidligere erfaringer med smerter. Foreldre kjenner sine barn best, og som helsepersonell er det viktig å lytte til foreldrene.

Helsepersonell vi har snakket med legger tydelig vekt på at barn ikke fungerer som små voksne, og at smertekartlegging og smertebehandling må tilpasses barnet.

Vennlighet i møte med barnet

Kjennskap til barnets erfaringer og bruk av smertescoringsverktøy som kan systematisere og konkretisere smerten gjør det enklere for helsepersonell å identifisere hvor det gjør vondt, hvor intense smertene er og vurdere effekten av smertelindrende tiltak.

At helsepersonellet er imøtekommende, vennlige og bruker tid på å forklare er også svært viktig. God etablering av kontakt og tillit er helt grunnleggende hvis vi skal få gjennomført en undersøkelse eller ulike prosedyrer som for eksempel å ta blodprøve på barn. Etableringen av kontakt og tillit trenger ikke å ta mer enn et par minutter og vil kunne ha vel så stor forebyggende effekt som bruk av tvang og fastholdning, som man dessverre kan bli vitne til som helsepersonell.

De fleste barn er flinke til å uttrykke seg, og det er vår oppgave som voksne å forsøke å forstå, slik at barn får en så god og effektiv smertebehandling som mulig.

*) Podcasten er ett av syv studentprosjekter som har fått stipend av SHE, Senter for bærekraft i helseutdanningen. Les om podcasten her. 

Abonner på varsling av nye blogginnlegg

Emneord: barn og unge, smerte Av Camilla Gustavsen, David Hui
Publisert 26. nov. 2020 10:47 - Sist endret 12. okt. 2021 14:41
Lege undersøker et barns tunge

Medisinbloggen

En fagblogg fra Det medisinske fakultet, UiO.

Har du tips til temaer på bloggen? Send e-post til medisinbloggen@medisin.uio.no

Ønsker du beskjed når det kommer nye innlegg?
Abonner på oppdatering her