Vi kjenner alle noen med en lang medisinliste, kanskje en nabo, svigermor eller bestefar. Mange har en pose med tabletter, en dosett eller en multidose‑rull, og lurer på: Er det egentlig trygt å ta så mange medisiner?
Hvorfor kan mange medisiner bli et problem?
Bruken av legemidler øker med alderen fordi eldre ofte har flere kroniske sykdommer.
Hvis vi ser på legemiddelbrukere over 65 år i Norge (2016) brukte omtrent 70 prosent fem eller flere medisiner, og rundt 30 prosent brukte ti eller flere.
Moderne medisin har gjort at vi lever lenger og bedre. Mange legemidler er svært effektive for å forebygge og behandle sykdom og lindre plager. Samtidig inkluderer legemiddelforskning sjelden de eldste pasientene med flere sykdommer. Derfor vet vi mindre om hvordan legemidler virker hos nettopp denne gruppen.
Når vi blir eldre, endres kroppens håndtering av medisiner, både opptak, omdanning og utskillelse. Det betyr at samme medisin kan gi en annen effekt eller flere bivirkninger hos en 85‑åring enn hos en 50‑åring. I tillegg kan kombinasjoner av mange medisiner og sykdommer gi uventede interaksjoner.
Jo flere legemidler en person bruker, desto større er risikoen for problemer. Studier tyder på at omkring 20 prosent av sykehusinnleggelser blant de eldste kan være relatert til bivirkninger eller uheldige kombinasjoner av medisiner.
Hvordan sikre trygg og treffsikker behandling?
For at eldre skal få best mulig behandling må vi se på legemidlene samlet, ikke vurdere ett og ett medikament isolert. Dette innebærer blant annet:
- Regelmessig gjennomgang av hele legemiddellisten.
- Revurdere nytten av forebyggende medisiner når helsesituasjonen forverrer seg.
- Sjekke at symptomlindrende medisiner faktisk hjelper mot plagene de ble gitt mot.
- Vurdere om det er riktig med gradvis nedtrapping eller avslutning av medisiner. Det kan være de ikke lenger er nødvendige, eller kanskje gjør mer skade enn nytte. Det kan være utfordrende å vite om et nytt symptom skyldes sykdom eller om det er en bivirkning av medisiner.
- Tilpasning av doser til eldre pasienters behov.
Gjennomgang av legemidler kan gi økt livskvalitet
For noen år siden viste vår forskningsgruppe at en grundig legemiddelgjennomgang kunne bedre hvordan pasientene opplevde sin egen helse og funksjon.
Fremgangsmåten var at en geriater, som er en spesialist på eldrehelse, først gjorde en grundig undersøkelse hjemme hos pasienten. Geriateren gikk gjennom alle legemidlene sammen med pasienten, før medisinlisten ble diskutert med fastlegen og de to legene ble enige om hva som eventuelt burde endres. Målet var ikke først og fremst å fjerne medisiner, men å sikre at hver pasient fikk de riktige medisinene i riktig dose.
Resultatene var lovende: mange fikk justert medisinlistene sine, og mange rapporterte bedre helse etter fire måneder. Studien tydet på at samarbeid mellom leger med ulike roller kan bety noe for pasientens livskvalitet.
Kan denne type legemiddelgjennomgang i kommunal akuttavdeling være nyttig?
Siden helsetjenesten sjelden har ressurser til å sende spesialister hjem til pasientene, ønsket vi å undersøke om en lignende legemiddelgjennomgang kunne gjøres i en kommunal akuttavdeling (KAD), der mange eldre legges inn i stedet for på sykehus. KAD er et tilbud for pasienter som trenger innleggelse for behandling, observasjon og pleie, og som kan behandles av allmennleger og sykepleiere i primærhelsetjenesten.
I denne studien var det KAD‑legen som gikk igjennom medisiner og symptomer med pasienten, diskuterte funnene med en geriater på sykehus per telefon, og deretter kontaktet fastlegen.
Studien inkluderte innlagte pasienter over 70 år som brukte seks eller flere medisiner. Vi sammenlignet en gruppe som fikk den beskrevne vurderingen (samarbeid mellom KAD-lege, geriater og fastlege) med en kontrollgruppe som fikk vanlig behandling på avdelingen. De som fikk den grundige legemiddelgjennomgangen fikk oftere doseendringer og konkrete anbefalinger om videre justering av medisiner ved utskrivelse. Forskjellene mellom gruppene var imidlertid mindre etter fire måneder, og vi kunne ikke påvise en klar forbedring i pasientenes egenopplevde helse.
Betyr det at legemiddelgjennomgang ikke virker?
Nei. Resultatene tyder på at legemiddelgjennomgang kan være nyttig, men at effekten kan variere med hvor og når den gjennomføres, oppfølgingstid og hvem som deltar. Akutt syke pasienter kan for eksempel oppleve at endringer i livskvalitet og symptomer skyldes den akutte sykdommen, ikke nødvendigvis medisinene. Oppfølgingstid på fire måneder kan også være for kort til å se full effekt av endringer i medisineringen. I tillegg trenger vi flere eldre og skrøpelige pasienter med i forskning for å kunne trekke tydelige konklusjoner for denne gruppen.
Målet er at eldre skal bruke riktige medisiner og dose
Målet er ikke at eldre skal bruke færrest mulig medisiner, men at de skal bruke riktige medisiner i riktig dose, slik at de får best mulig helse og livskvalitet. Bedre samarbeid mellom faggrupper og målrettede legemiddelgjennomganger kan bidra til dette. Her er råd for ulike grupper:
Pasienter og pårørende
Snakk med fastlegen om hele medisinlisten. Spør om nytte versus risiko, og ta gjerne med en pårørende eller en liste med spørsmål om symptomer som kan være relatert til medisiner.
Leger
Medisinlisten er ikke hugget i stein. Vurder jevnlig om hver medisin fortsatt gir mer nytte enn risiko, og tilpass når pasientens helsetilstand, funksjon eller mål endrer seg. Dokumenter hvorfor du endrer – og hva som skal følges opp.
Forskere
Det trengs flere studier som inkluderer skrøpelige, multimorbide eldre for å finne ut når og for hvem legemiddelgjennomgang gir størst nytte. At samme metode kan fungere i én setting, men ikke i en annen, viser at vi må forstå hvilken kontekst og oppfølging som skal til for å få til en varig effekt som betyr noe for pasientene.
Forskergruppens viktigste konklusjoner
Vi ønsker at eldre og andre som bruker mange medisiner skal få en legemiddelbehandling som er så treffsikker og trygg som mulig. Det handler ikke om færrest mulig tabletter, men om at hver medisin skal ha en tydelig hensikt og gi mer nytte enn risiko for den enkelte. Små, systematiske tiltak og godt samarbeid mellom pasient, pårørende og ulike behandlere kan gi stor gevinst for eldres helse og livskvalitet.
Les mer
Vitenskapelig artikkel i Age and Ageing (academic.oup.com)
