– Folkehelseetikk er enkelt forklart folkehelsearbeidets etikk. Det høres veldig abstrakt ut, men er ganske konkret, sier Bjørn Morten Hofmann, professor ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.
– Mange folkehelsetiltak reiser etiske spørsmål, slik som:
- vaksiner – når er det riktig å vaksinere?
- smittevern – når kan man begrense folks bevegelsesfrihet?
- prioritering – hvem skal få vaksinene først?
Pandemien har vist oss at dette er veldig viktige problemstillinger, sier Hofmann.
Folkehelseetikk er sentralt i forskning på folkehelse
Folkehelseetikk inkluderer også etiske utfordringer knyttet til forskning på folkehelsetiltak.
– Grensen mellom forskning og praksis kan være flytende i folkehelsearbeidet og epidemiologien, sier Reidar Pedersen, professor og leder for Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.
– Er det for eksempel best å innføre nye tiltak med dårlig kunnskapsgrunnlag gjennom randomiserte forsøk? Under pandemien endte vi opp med å innføre en rekke tiltak med dårlig kunnskapsgrunnlag, men endte opp med svært få studier av høy kvalitet, sier Pedersen.
Eget fag i folkehelseetikk på masterprogrammet i folkehelsevitenskap og epidemiologi
I tredje semester av masterprogrammet i folkehelsevitenskap og epidemiologi ved Universitetet i Oslo tar studentene emnet FHE5000 – Folkehelseetikk. På emnet lærer studentene å redegjøre for etiske aspekter ved viktige folkehelsetiltak, og hvilke etiske verdier, prinsipper og perspektiver som er relevante for å håndtere tiltakene.
– Folkehelseetikk er spennende og viktig – ikke minst for å kunne håndtere morgendagens folkehelseutfordringer på en god måte, sier Hofmann.
– På emnet får studentene kunnskap om prinsipper, og rammeverk for å analysere og løse dilemmaer i folkehelsearbeidet og bærekraftige helsetjenester, fortsetter han.
Folkehelseetikk er viktig for alle som skal jobbe med folkehelse
– Alle helsearbeidere bidrar til og berøres av folkehelsespørsmål. Pandemien er igjen et godt eksempel på hvorfor folkehelseetikk er viktig – vi var for dårlig forberedt på å håndtere de mange dilemmaene som oppsto, sier Hofmann.
Stort sett alle folkehelsetiltak har bivirkninger. Tiltakene berører svært mange mennesker, ofte på ulike måter.
– Hvordan kan vi best identifisere alle ulempene og fordelene, og hvordan skal vi veie ulike interesser og hensyn mot hverandre? For å håndtere slike dilemmaer trenger vi etisk bevissthet og kompetanse blant alle som skal jobbe med folkehelse, sier Pedersen.
Eksempler på etiske problemstillinger innen folkehelse som studentene vil diskutere under masterprogrammet i folkehelsevitenskap og epidemiologi er spørsmål knyttet til vaksiner, smittevern, screening, overdiagnostikk, prioriteringer, antibiotikabruk, helseinformasjon, helseregistre og biobanker.
– Studentene vil få reflektere over den enkeltes ansvar versus helsetjenestens ansvar, og hvordan vi kan håndtere situasjoner der helsetiltak er bra for individer, men ikke for samfunnet, sier Hofmann.
Folkehelseetikk og prioriteringer angår hele samfunnet
– Om vi for eksempel skal forebygge selvmord trenger vi innsats innenfor alle sektorer, fra skole til trafikksikring, men alle slike tiltak kan ha bivirkninger. Videre – om folkehelsearbeidet og den offentlige helsetjenesten ikke benytter sine ressurser på en god måte kan det gå utover andre velferdstjenester, sier Pedersen.
Folkehelsearbeidet og forskning på folkehelsetiltak er avhengig av tillit og høy etisk kompetanse.
– Om folkehelsetiltak eller forskning på slike tiltak gjennomføres på en urettferdig, unødvendig kostbar eller uheldig måte, så vil hele samfunnet fort tape på det, sier Pedersen.
– Vi trenger folkehelseetikk for å utvikle bedre måter å forske på komplekse folkehelsetiltak. Slik sikrer vi et godt kunnskapsgrunnlag før tiltakene innføres.
Pedersen forteller at under pandemien klarte vi i svært liten grad å vurdere og prioritere byrdene av ulike tiltak i forskjellige sektorer og for ulike grupper i samfunnet.
– Det endte kanskje opp med at aktørene med de sterkeste forkjemperne fikk høyest prioritet, for eksempel ved smitteverntiltak for å unngå flere innlagte pasienter på intensivavdelingene. Andre, for eksempel barn og unger, fikk relativt sett størst tiltaksbyrde sammenlignet med nytten av tiltakene, avslutter Pedersen.
Les mer:
- Ta en master i Folkehelsevitenskap og epidemiologi ved Universitetet i Oslo
- En folkehelserådgiver jobber med å fremme god helse i befolkningen
- Kommuneoverlegen har ansvar for helseberedskap og smittevern i kommunen
- Master i folkehelsevitenskap og epidemiologi gir jobb i ulike sektorer – lokalt, nasjonalt og internasjonalt
- Epidemiologi er viktig for folkehelsen
- Kommunene satser på folkehelsearbeidet for å skape et bærekraftig samfunn