– En master i folkehelsevitenskap og epidemiologi er midt i blinken for å kunne bli kommuneoverlege. Det er flere grunner til det. Vi jobber direkte med å bedre folks helse gjennom folkehelsearbeidet, og indirekte gjennom å utvikle bedre helsetjenester i kommunene, sier Kristian Green Krogshus. Han er kommuneoverlege i Moss kommune, og tidligere medisinstudent ved Universitetet i Oslo.
Kommuneoverlegen er medisinsk-faglig overordnet i kommunen, og bidrar i folkehelsearbeidet i kommunen. Ifølge Folkehelseloven skal kommunene jobbe med å fremme god folkehelse i befolkningen.
– Vi trenger folkehelsekunnskap i kommunene. Med en master i Folkehelsevitenskap og epidemiologi fra UiO får studentene en solid metodebakgrunn. Kunnskap innen folkehelsevitenskap og epidemiologiske metoder gir faglig tyngde som er viktig for kommuneoverleger i arbeidet med å fremme god folkehelse i kommunene, sier Krogshus.
– For studenter som ønsker å jobbe med folkehelse i kommunene, er det gull verdt å gå på dette programmet, fortsetter han.
En master i folkehelsevitenskap og epidemiologi åpner for spennende jobber i kommunene
Krogshus anbefaler studenter å velge en master i Folkehelsevitenskap og epidemiologi, for å kunne få en spennende jobb i kommunen etter endt studie.
– Det er både givende og viktig å jobbe som kommuneoverlege, for å bedre folkehelse i kommunen. Du får jobbe direkte med å bedre livskvaliteten i befolkningen, sier Krogshus.
– I en tid med begrensede ressurser har vi behov for kunnskap slik at valgene vi tar er kunnskaps- og forskningsbaserte. Det kan være lett å «hoppe på» løsninger som er velmente, men som ikke fungerer. Vi trenger metodekunnskap for å kunne finne effektive løsninger på folkehelseutfordringer, løsninger som faktisk fungerer, fortsetter han.
– Alle som vil jobbe med folkehelse og epidemiologi, vil ha nytte av en mastergrad hvor det legges vekt på metode, epidemiologi og etiske problemstillinger. Denne kunnskapen er sentral for alle som skal jobbe med folkehelsearbeid i vid forstand. Enten man jobber i kommunen, staten eller andre faglige myndigheter, eller i frivillige organisasjoner, sier Krogshus.
Kommuneoverlegen leder fastlegeordningen i kommunen
Krogshus leder fastlegeordningen i Moss, som består av rundt 50 fastleger og LIS1-leger (tidligere kalt turnusleger).
– Som kommuneoverlege er det min jobb å være en rådgiver for kommunen om hvordan vi skal drifte helse- og omsorgstjenestene, og utvikle tjenestene for å kunne møte utfordringer i fremtiden, sier Krogshus.
– Det er viktig med tidlig innsats; å innføre universelle, helsefremmende tiltak og målrettede tiltak for risikogrupper som har stor sjanse for negative helseutfall. Setter vi inn innsats tidlig, bruker kommunene mindre ressurser etter hvert, både på individ- og samfunnsnivå, fortsetter han.
Kommuneoverlegen har ansvar for helseberedskap og smittevern i kommunen
Kommuneoverlegen jobber også med helseberedskap og smittevern i kommunen.
– Kommunen må være klar for det meste som kan skje; pandemier, smittsomme sykdommer, eller andre helseutfordring som må løses, sier Krogshus.
Helseberedskap og smittevern er et eget tema og ansvarsområde i kommunen. Kommuneoverlegen har ansvar for det langsiktige arbeidet i kommunen med å hindre utbrudd av smittsomme sykdommer, generelt i befolkning, i sykehjem, og på skoler, og for å følge opp små og store utbrudd i Moss kommune.
– Jeg jobber også mye med psykisk helsevern. Det er kommuneoverlegen som kan fatte vedtak om tvungen undersøkelse ved spørsmål om alvorlig psykisk sykdom, i tilfeller der en lege må undersøke pasienter mot dere vilje, forteller han.
Krogshus jobbet som kommuneoverlege i Moss under koronapandemien.
– I arbeidet med å tilpasse og innføre nasjonale smitteverntiltak i kommunen var kunnskap om folkehelsearbeid, smittevern og epidemiologi helt sentralt, sier Krogshus.
Kunnskap om folkehelseetikk var viktig for innføring av tiltak under koronapandemien
Krogshus syntes det er bra at studenter på masterprogrammet i Folkehelsevitenskap og epidemiologi tar et eget fag i folkehelseetikk.
– Vi gjorde mange etiske avveininger under pandemien. I hvor stor grad var det rimelig at barn skulle ta byrden ved en pandemi som ikke var så farlig for barna selv, men for deres foreldre og besteforeldre? Dette var etiske overveininger vi måtte gjøre da vi skulle vurdere smitteverntiltak ved skoler for eksempel, forteller han.
Som kommuneoverlege var han med i et faglig fellesskap sammen med andre kommuneoverleger og representanter fra Folkehelseinstituttet (FHI).
– Det var virkelig fint å kunne samarbeide med kolleger, andre kommuneoverleger og FHI, og å diskutere vanskelige spørsmål og ulike smitteverntiltak i fellesskap, forteller han.
– I alt vi gjorde og for alle tiltak vi iverksatte, for eksempel ved innføring av retningslinjer for besøk ved sykehjem eller tiltak for å håndtere smittevern i skoler barnehager, så var kunnskap innen epidemiologi og folkehelse viktig, sier Krogshus.
Kommuneoverlegen jobber sammen med rådgivere innen folkehelse og bærekraft
– Jeg jobber tett med våre folkehelserådgivere og rådgiver for sosial bærekraft her i Moss kommune. Vi har møter annenhver uke, forteller Krogshus.
Som kommuneoverlege er han med i et folkehelsenettverk i kommunen, sammen med rådgiverne, og andre som bidrar i folkehelsearbeidet i Moss.
– Vi jobber med planarbeid innen folkehelse, barn og unge, oppvekst, med mer. Som kommuneoverlege jobber jeg aktivt for å fremme god folkehelse, og redusere sosiale ulikheter i helse i kommunen, sier Krogshus.
– En mastergrad i Folkehelsevitenskap og epidemiologi danner en god kunnskapsbase for dette arbeidet. På studiet får studentene kunnskap som er direkte relevant for folkehelsearbeidet i kommunen. Studentene lærer å vurdere ulike tiltak opp mot hverandre, for å kunne gjøre en best mulig innsats for å fremme folkehelsen i kommunen, fortsetter han.
Krogshus studerte medisin ved Universitetet i Oslo
Krogshus har tidligere studert medisin og vært forskerlinjestudent ved Universitetet i Oslo. Han har også jobbet både som lege og med forskning.
– Min forskning innen epidemiologi ved Institutt for helse og samfunn ved UiO bidro sterkt til at jeg fikk jobb som kommuneoverlege, sier Krogshus.
Da Krogshus var forskerlinjestudent ved UiO, åpnet det seg mulighet for å følge opp ungdomsundersøkelser gjort med tiendeklassinger i Oslo i 2001. Undersøkelsene var en del av en longitudinell studie, hvor de samme personene følges over tid.
– I 2004, tre år senere, fikk jeg bidra med å utforme og følge opp undersøkelsene. Jeg var med på å analysere resultatene fra undersøkelsen. Her var kunnskap om epidemiologi og folkehelsearbeid sentral, forteller Krogshus.
Les mer:
- Master i Folkehelsevitenskap og epidemiologi ved Universitetet i Oslo
- Master i folkehelsevitenskap og epidemiologi gir jobb i ulike sektorer – lokalt, nasjonalt og internasjonalt
- Masterprogrammet i folkehelsevitenskap og epidemiologi tilbyr eget emne i folkehelseetikk
- Kommunene satser på folkehelsearbeidet for å skape et bærekraftig samfunn
- Epidemiologi er viktig for folkehelsen
- En folkehelserådgiver jobber med å fremme god helse i befolkningen
- Alkohol- og rusmisbruk er et folkehelseproblem