Master i folkehelsevitenskap og epidemiologi gir jobb i ulike sektorer – lokalt, nasjonalt og internasjonalt

– Folkehelsearbeid er alle tiltak som samfunnet iverksetter, som påvirker helsetilstanden i befolkningen, sier Camilla Stoltenberg, direktør for Folkehelseinstituttet (FHI).

Dette var noe Norge opplevde i stor grad under koronapandemien, med innføring av smitteverntiltakene.

– Folkehelsevitenskap og epidemiologi, og kunnskap om hvordan det kan brukes i folkehelsearbeidet, har stor nytte i mange ulike stillinger og sektorer, blant annet som forsker, rådgiver, folkehelsekoordinator, kommuneoverlege, helsesykepleier eller leder, forteller hun.

Stoltenberg beskriver epidemiologi som en vitenskapelig tilnærming, som er grunnleggende for selve folkehelsearbeidet.

– Folkehelse og folkehelsearbeid henger slik tett sammen med epidemiologi, folkehelsevitenskap og forskning, sier Stoltenberg.

– Epidemiologisk tenkning og metode handler om befolkningsperspektivet. Ved hjelp av epidemiologisk forskning kan vi beskrive helsetilstanden i befolkninger, analysere årsaker til sykdom og tidlig død, og studere effekten av tiltak for å forebygge dette.

Folkehelsevitenskap og epidemiologi er viktig for mennesker og samfunn

– Folkehelsevitenskap og epidemiologi er viktig for mennesker og samfunn; lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er spennende og morsomt å lære seg, sier Stoltenberg.

Hun er glad for at Universitetet i Oslo nå tilbyr en mastergrad i folkehelsevitenskap og epidemiologi.

Mastergraden i folkehelsevitenskap og epidemiologi ved UiO er åpen for alle studenter med en bachelorgrad. Stoltenberg mener det er viktig å rekruttere studenter med ulik bakgrunn til mastergraden.

– Folkehelsearbeidet er bredt og krever at folk med mange ulike typer faglig bakgrunn engasjerer seg. Det er viktig å ha god kunnskap om folkehelsen, hvilke tiltak for å bedre folkehelsen som virker, hvordan de virker, og effekten av tiltakene over tid, forteller hun.

Folkehelse skapes i samfunnet, ikke i helse- og omsorgsektoren

– Folkehelsearbeid innebærer å utvikle tiltak for å bedre folkehelsen og å gjennomføre tiltakene. Å fatte beslutninger. Mange trenger denne typen kunnskap i arbeidslivet, sier Stoltenberg.

– Helse skapes først og fremst i samfunnet, ikke i helse- og omsorgstjenestene. Tiltak i alle deler av samfunnet er viktig for folkehelsen, sier Stoltenberg.

Med en mastergrad i folkehelsevitenskap og epidemiologi kan du jobbe med folkehelsearbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Lokalt kan du for eksempel jobbe i kommunen og helse- og omsorgstjenestene. Nasjonalt kan du jobbe innen helse, miljø, landbruk, industri, arbeidsliv, skole og utdanning, og i statlig forvaltning som FHI, Helsedirektoratet eller Legemiddelverket.

– Internasjonalt arbeid er viktig for folkehelsen og blir stadig viktigere. Forhold internasjonalt påvirker folkehelsen i Norge, for eksempel når det gjelder klima og miljø, krig, kriser, pandemi og matvarepriser, sier Stoltenberg.

En mastergrad i folkehelsevitenskap og epidemiologi gir bred kompetanse

Eksempler på stillinger du kan ha med en mastergrad i folkehelsevitenskap og epidemiologi er forsker, rådgiver, folkehelsekoordinator, kommunelege eller helsesykepleier. Noen av stillingene vil kreve en helsefaglig bakgrunn i tillegg.

Hos FHI kan du jobbe med ulike problemstillinger innen folkehelsearbeid og epidemiologi.

– Vi jobber ikke så mye med operativt helsearbeid som mange kanskje tror, bortsett fra innen giftinformasjon, smittevern, og spesielt ved utbrudd av smittsomme sykdommer, forteller Stoltenberg.

– Ved FHI jobber vi i stor grad med kunnskapsutvikling; å bygge kunnskap om folkehelse og folkehelsearbeid som er viktig for helseberedskapen og i vanligere tider, sier hun.

Folkehelsevitenskap og epidemiologi er også nyttig for alle som jobber på ledernivå i spesialisthelsetjenestene.

– De må forstå hvordan helsetilstanden i befolkningen for å forstå hvilke pasienter de får og hvordan det vil gå med dem etter behandling, sier Stoltenberg.  

Mastergrad i folkehelsevitenskap og epidemiologi er relevant for deg som vil jobbe i forskning 

Studenter som ønsker å ta en doktorgrad og jobbe innen forskning kan ta en mastergrad i folkehelsevitenskap og epidemiologi.

– Det er nyttig å lære epidemiologiske metoder, og hvordan disse anvendes i folkehelsearbeidet for studenter som ønsker å ta en doktorgrad senere, sier Stoltenberg.

– Med en mastergrad får du et bredere syn på folkehelsearbeid og hva som gjøres. Du får bredde på fagfeltet, sier Stoltenberg.

Hun forteller at de som jobber med epidemiologisk forskning historisk har vært viktige for folkehelsearbeidet.

– Å lære om folkehelsearbeid og epidemiologiske metoder er en måte å tenke på, som er nyttig uansett hva du skal gjøre, og som mange har glede av, avslutter Stoltenberg.

Les mer:

• Ta en master i Folkehelsevitenskap og epidemiologi ved Universitetet i Oslo
• En folkehelserådgiver jobber med å fremme god helse i befolkningen
• Epidemiologi er viktig for folkehelsen
• Kommuneoverlegen har ansvar for helseberedskap og smittevern i kommunen
• Masterprogrammet i folkehelsevitenskap og epidemiologi tilbyr eget emne i folkehelseetikk
• Kommunene satser på folkehelsearbeidet for å skape et bærekraftig samfunn
• Alkohol- og rusmisbruk er et folkehelseproblem