Aktuelle forskningssaker - Side 4

Forskere har fulgt de aller første norske pasientene med covid-19 tett gjennom et helt år. De finner ikke tegn til alvorlige lungeskader.

Tenk deg at du prøver å fortelle at du er redd, men at de rundt deg ikke forstår. Forskere ved UiO tester ut om måling av puls kan hjelpe.

Den kan trolig utnyttes til å drepe kreftceller. Finner forskere ut av hvordan, kan det tenkes å bli en helt ny måte å behandle ulike kreftsykdommer på.

Tenk om du ikke kunne være ute om vinteren. Eller måtte ta på deg votter for å åpne kjøleskapet. Ny kunnskap og bedre behandling gir håp til personer som har en sjelden kuldesykdom.

Torpedoene holder til i bestemte celler i det medfødte immunforsvaret. Disse cellene kan være det neste store innen kreftbehandling.

Ny forskning på forsøksdyr viser at det kan være mulig å bremse aldringsprosessen. 

Nesten halvparten av de som får hjertesvikt, får en «ukjent» type. Forskere ved UiO har studert om biomarkører kan gi bedre muligheter for diagnose.

En ny studie viser at personer som dør på grunn av sterke smertestillende legemidler (reseptbelagte opioider) skiller seg fra personer med andre overdoser (som heroin) i Norge.

Middelaldrande og eldre menn utgjer om lag ein fjerdedel av innbyggarane i Noreg, men dei står for nesten halvparten av sjølvmorda.

Eldre pasienter med kreft har stor variasjon i helse og funksjonsnivå. En helhetlig vurdering av pasientens behov i forkant av kreftbehandlingen, kan gi mer tilpasset behandling og flere valg for pasientene.

Noen får alvorlig infeksjon i øyet etter en øyeoperasjon. Risikoen for å bli blind er stor uten rask behandling. Nå kan en ny tilnærming til diagnostikk og behandling bidra til å redde synet.

Hvilket sikkerhetsnivå den innsatte har sonet på, påvirker risikoen for å dø etter løslatelse. Flere forebyggende tiltak kan bidra til å minske risikoen.

Det å la babyen smake på matvarer som inneholder peanøtt, egg, melk og hvete fra tre måneders alder, kan redusere risikoen for allergier hos barn.

Hvor mange kopper kaffe du drikker når du er gravid, ser ikke ut til å påvirke vekten til barnet negativt eller om det blir født for tidlig. Ei heller risikoen for spontanabort eller dødfødsel.

Det ser ikke ut til å være nødvendig å operere pasienter som har den milde varianten av sykdommen PHPT, hvor kalsiumnivået i blodet bare er litt høyere enn vanlig.

Når kreftceller «sulter», finner de nødløsninger for å overleve. Dette kan gi immunforsvaret nye muligheter til å angripe kreften.

Genene som øker risikoen for å utvikle schizofreni ser ut til å være de samme genene som påvirker tykkelsen og størrelsen på hjernens overflate.

Vaksinen kan gis til personer som allerede er blitt smittet og er syke. Den er trygg og styrker immunforsvarets evne til å angripe bakteriene som gir tuberkulose, viser en ny studie.

Immunforsvaret lagrer enorme mengder informasjon om helse og sykdom. Nå forsøker forskere å tyde denne informasjonen ved hjelp av kunstig intelligens. Slik kunnskap kan bane vei for nye muligheter for diagnostikk og behandling.

Kunstig intelligens og cellenes eget rensesystem er nøklene bak den nye medisinen. Behandlingen kan også styrke andre organer i kroppen.

Forskere har fått immunceller til å tro at kreften er et transplantert organ som de bør kvitte seg med. Behandlingen er svært effektiv i mus med leukemi, og skal nå prøves ut på mennesker.

Vi kan forebygge og behandle leversykdommer. Nye medisiner kommer på løpende bånd. Men behandlingen når ikke alltid pasientene.

Noen klarer seg bra etter hjertestans, mens andre får alvorlige skader og mister livet. Det medfødte immunforsvaret viser seg å være en del av forklaringen.

Når nervecellenes DNA ikke repareres godt nok, blir cellene gradvis ødelagt, for etter hvert å gå tapt når vi blir eldre. Klarer vi å beskytte nervecellene, kan vi kanskje klare å forebygge Parkinsons sykdom.

Det ser ikke ut til at nedsatt hjertefunksjon er en av årsakene til at det tar lang tid for noen å bli helt friske etter gjennomgått covid-19. Dette kommer frem fra en ny studie.