Tilskudd av stoffet NAD+ ga både syke og friske fluer og mark forbedret helse og livslengde. Nå hevder forskerne bak forsøkene at stoffet også kan bidra til å hjelpe pasienter som eldes raskere enn friske mennesker.
Aktuelle forskningssaker - Side 4
En liten morkake øker risikoen for at barnet dør i sin første levemåned, viser ny forskning.
Over 200 nye genvariasjoner som bidrar til økt risiko for Multippel Sklerose er funnet i en ny stor studie.
I mange land er det lange ventelister for å få ny lever. Løsningen er å bruke eldre donorer, sier Trygve Thorsen i sin avhandling.
Sentrale immunceller ved cøliaki er funnet igjen hos pasienter med andre autoimmune sykdommer. Funnene gir håp om å finne årsaken til en rekke sykdommer.
UiO-forskere kan være nær et gjennombrudd i behandlingen av Alzheimers sykdom.
Ved bruk av DNA-origami, et DNA-basert verktøy for design av nøyaktige nanostrukturer, har forskere klart å påvise hvilken avstand mellom antigener som sikrer optimal kobling til antistoffer.
Målet er å utvikle en digital livsstilsveileder som kan hjelpe deg å endre usunne vaner.
Ny behandling av urinsyregikt senker urinsyrenivået i kroppen. Dette kan beskytte podagra-pasienter mot nye anfall.
Over 600 mennesker dør årlig i selvmord i et av verdens beste land å leve i. Hvorfor er det slik?
Forskere har funnet ut hva som skjer når normale celler utvikler seg til brystkreft. Funnet kan føre til mer skreddersydd behandling, med riktig behandling i riktig dose til riktig pasient.
Forskere har funnet en ny måte å lage influensavaksiner på. Dette kan gi oss bredere beskyttelse mot flere influensatyper.
Forskere har nå identifisert 72 nye genetiske varianter som gir høy risiko for å utvikle sykdommen.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har et mål om å utrydde hepatitt C i verden innen 2030. Nå etterlyser forskere en handlingsplan for å få flere pasienter i behandling.
Kreftsvulster som sprer seg til leveren er den vanligste dødsårsaken ved tarmkreft. Nå viser forskning at kikkhullskirurgi gir bedre resultater på behandling av leversvulster enn vanlige operasjoner.
Under kreftutvikling mister cellene orienteringsevnen og vokser ukontrollert i alle retninger. Nå har forskere ved UiO og OUS oppdaget hvordan dette skjer.
Sekunder kan utgjøre forskjellen mellom liv og død ved en overdose. Med nalokson i nesesprayform blir det enklere for venner og pårørende å hjelpe.
En hjertetransplantasjon kan oppleves som å få livet i gave på nytt. Men din fysiske form etter operasjonen er helt avgjørende for hvordan det går med deg i etterkant.
Brukermedvirkning skal ideelt sett gi bedre resultater i behandling. Men har vi egentlig så godt av å få være med på å bestemme behandlingen vår selv?
Forskere har utviklet en ny genetisk test som kan forutsi hvilken alder vi får Alzheimers sykdom. Testen kan bidra til målrettet forebygging og behandling av sykdommen.
Størrelsen på hjerteinfarktet er den viktigste faktoren for hvordan det går med pasientene i etterkant. Ny forskning viser at størrelsen kan reduseres ved bruk av betennelsesdempende medisiner.
På samme måte som hvert individ har sitt unike fingeravtrykk, har alle mennesker en unik kombinasjon av forbindelser i hjernen. Dette nettverket stabiliseres i barne- og ungdomsårene. En forsinket utvikling kan avsløre tidlige tegn på psykiske lidelser.
Forskere har oppdaget at plasmaceller i tarmen lever lengre enn tidligere antatt. Funnet kan endre behandlingen av tarmsykdommer og bidra til utvikling av vaksiner i pilleform.
Ungdom som skader seg selv med vilje oppgir ofte at de også har forsøkt å ta sitt eget liv. Behandling som er direkte rettet mot å redusere selvskading og suicidalitet gir gode resultater.
Analyser av Oslokloakken viser misbruk av Ritalin, et medikament som vanligvis gis til pasienter med ADHD.